Valdemar (biskop)

Biskop Valdemar (født 1158, død 1236) var frillesønn av Knud V og mot pavens vilje, erkebiskop i Bremen, hvor han i flere perioder var bannlyst.

Valdemar
Født		1158
Død		18. juli 1236 Cîteaux
Beskjeftigelse		Katolsk prest, katolsk biskop (1182–)
Embete		Biskop av Slesvig (1182–1207) bishop-elect biskop
Far		Knut Magnusson V[1]
Søsken		Niels of Aarhus
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Valdemar på Commons

Etter studier i Paris, ble han omkring 1180 biskop i Slesvig, hvor han etablerte Guldholm kloster. Da Valdemar Seier ble hertug av Sønderjylland, og utsiktene til å komme på tronen i Danmark dermed ble mindre, lot han seg i 1191 velge til erkebiskop i Bremen. Knud VI forhindret ham dog i å tiltre embedet, og derfor tilsluttet Valdemar seg kongens fiender i Tyskland og rømte til Norge i 1192. Derfra fikk han hjelp av en stor flåte, med hvilken han i 1193 vendte tilbake til Sønderjylland. Han antok nå kongenavn, men ble tatt til fange av Knud og satt i fengsel først på Nordborg og siden på Søborg. På dronning Dagmar- og pave Innocens IIIs forbønner, ble han dog i 1206 sluppet fri.

Etter nok et mislykket kuppforsøk, dro han i 1232 til Cîteaux i Frankrike, hvor han endte sitt liv.