[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/
Wikipedia

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

offentlig universitet i Norge etablert i 1968
(Omdirigert fra «UiT Norges arktiske universitet»)

UiT Norges arktiske universitet[11][12] (forkortet UiT) (nordsamisk: UiT Norgga árktalaš universitehta) er det tredje største av Norges ti universiteter og verdens nordligste universitet.[13] Med nesten 18 000 studenter og rundt 3 800 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon.[14] Universitetet er organisert i seks fakulteter. Universitetet er også medeier i det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Hovedgården (offisielt kalt Administrasjonsbygget)
Foto: Harald Groven
Grunnlagt1968
TypeUniversitet
RektorDag Rune Olsen
ProrektorJan-Gunnar Winther, Prorektor for forskning og utvikling
Kathrine Tveiterås, Prorektor for utdanning
Viserektor(er)Bente Haug, Rikke Gürgens Gjærum
DirektørJørgen Fossland
BeliggenhetTromsø, Alta, Hammerfest, Harstad og Narvik [1]
Studenter17 808 (2021)[2]
Ansatte3 776 (2021)[2]
Medlemskap
10 oppføringer
European University Association[3]
GBIF Norge
Norske institusjoner som publiserer artsdata i GBIF
YERUN[4]
ORCID (2023)[5]
DataCite[6]
Coalition for Advancing Research Assessment[7]
International Council for Open and Distance Education[8]
European Open Science Cloud Association[9]
Universitets- og høgskolerådet[10]
Org.nummer970422528
Nettstedhttps://uit.no (bokmål, engelsk), https://en.uit.no/startsida (engelsk)
ErstatterHøgskolen i Tromsø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik
Kart
1 = Norges fiskerihøgskole
2 = Tromsø Museum
3 = Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima
Universitetet i Tromsø
69°40′50″N 18°58′23″Ø
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet på Commons

Historie

rediger

Idéen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918 av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana.[15] Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsordenen. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte Universitetet i Oslo prøver i examen philosophicum i Tromsø, noe som var startskuddet for akademisk utdanning i byen.

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimsstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø domkirke, og de første studentene begynte studiene sine i leide lokaler. I denne perioden hadde universitetet et aktivt universitetsdemokrati med god deltakelse fra ansatte og studenter. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året, og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, og på Nordlysobservatoriet, men i 1978 sto det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1 500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist flere nye bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 ble hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.

 
MH-bygget

Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, ble også i bruk. Samme år ble profesjonsstydiet i psykologi etablert. Byggetrinn 2 for Medisin- og helsefagbygget er under prosjektering i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

 
Norges Fiskerihøgskole

I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykning. Bygget ser ut som et skip vendt opp-ned, og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen 26. september 2008, og institusjonene ble fusjonert 1. januar 2009.

I perioden 2003–2012 hadde universitet CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics) som senter for fremragende forskning. Siden 2007 har det deltatt i Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi,[16][17] og siden 2013 har det drevet Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima.[18]

Det daværende Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009. I 2013 inngikk det nye fusjonerte Universitetet i Tromsø i en ny fusjon med Høgskolen i Finnmark[19] og fikk navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. De fleste av universitetets opprinnelige fakulteter samt universitetets ledelse er lokalisert ved Breiviklia nordøst på Tromsøya.[20] Det kunstfaglige fakultet og Tromsø Museum er lokalisert på sørlige Tromsøya. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark fikk universitetet campuser i byene Hammerfest og Alta. Sistnevnte er hovedcampus for det nyetablerte Finnmarksfakultetet hvor den tidligere Høgskolen i Finnmark hadde hovedsete. Hovedtyngden av utdanning og forskning ved Finnmarksfakultetet er sosialfaglig utdanning og idrettsutdanning i tillegg til reiseliv og nordlige studier.[21] Fra 1. januar 2016 ble Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik fusjonert inn i UiT.[22] Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) ble opprettet som en del av fusjonen og administreres fra UiT i Narvik.

Forskning og utdanning i helsefag er på flere felt tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. Universitetet driver Norges arktiske universitetsmuseum og Universitetsbiblioteket i Tromsø.[23]

 
Flyfoto av universitetsområdet i Breivika

Rektorer

rediger

Universitetsstyret ved UiT gikk sommeren 2020 inn for at rektor fra og med 2021 skal ansettes i stedet for å bli valgt. Styrets avgjørelse ble oppfattet som kontroversiell, da signalene fra ansatte, studenter og fagforeninger var overveldende i favør av ordningen med valgt rektor.[25]

Rektoratet ved UiT har tradisjonelt bestått av rektor, prorektor utdanning og prorektor forskning. Som følge av fusjonen med Høgskolen i Finnmark og etableringen av UiT Norges arktiske universitet, ble det opprettet en viserektorstilling med kontorsted ved campus Alta, og som følge av fusjonene med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik ble det opprettet en tilsvarende stilling for de sørlige campusene. I inneværende[når?] rektoratperiode innehas stillingene av følgende personer:

Universitetsdirektører/administrasjonsdirektører

rediger

I forbindelse med overgangen fra valgt rektor til ansatt rektor (todelt til enhetlig ledelse) ble åremålsstillingen som universitetsdirektør omgjort til fast stilling som administrasjonsdirektør.[26]

  • 1969–1978: Willy Haugli
  • 1978–2000: Harald Overvaag
  • 2001–2004: Arne Benjaminsen
  • 2004–2005: Jan Larsen (fungerende)
  • 2006–2018: Lasse Lønnum (åremål)
  • 2018–: Jørgen Fossland (–2021) (konstituert universitetsdirektør fra april 2017, ansatt på åremål i 2018 for seks år[27], fast ansatt som administrasjonsdirektør i medhold av styrevedtak i 2021[26])

Organisering

rediger
 
Humanioraparsellen i Breivika

Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 1970-tallet, hadde institusjonen lenge en annen organisering enn det som er vanlig ved andre universiteter. Blant annet var arkeologi, historie og filosofi organisert som samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag lå lenge under Norges fiskerihøgskole. Frem til universitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble det vedtatt ny fakultetsstruktur, gjeldende fra 1. august 2009.

Fakulteter

rediger

Etter fusjonen i 2016 hadde Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet følgende fakulteter:[28]

Fakultetsstrukturen ble endret fra og med 1. januar 2018

  • HelseFak – Det helsevitenskapelige fakultet ( inkluderer Avdeling for vernepleie + Idrettshøgskolen)
  • NT – Fakultet for naturvitenskap og teknologi (inkluderer fagmiljø i samfunnssikkerhet, sikkerhet og beredskap
  • IVT – Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
  • JurFak – Det juridiske fakultet
  • BFE – Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
  • HSL – Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (inkluderer institutt for reiseliv og nordlige studier + Institutt for barnevern og sosialt arbeid.)
  • UMAK – Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (inkluderer tidligere Tromsø Museum + Kunstakademiet + Musikkonservatoriet)

I tillegg ligger UB – Universitetsbiblioteket som en enhet på nivå 2 i organisasjonen.

Sentre ved UiT

rediger

Andre sentre tilknyttet UiT

rediger

UiT er medeier i det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner. NORCE er en videreføring av blant annet UiTs tidligere datterselskap Norut og er majoritetseid av Universitetet i Bergen.

Tidligere sentre ved UiT

rediger
  • Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverksorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten, som er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter.
  • SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier
  • U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS. Ble i 2013 splittet opp i RESULT - Ressursenter for undervisning og læringsteknologi, organisert under Universitetsbiblioteket og Senter for karriere og arbeidsliv, organisert under sentraladministrasjonen.

Forskningsprofil

rediger

De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til nordområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå:

  • Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
  • Samfunnsmedisin, gode registerdata fra helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen og et stort forskningsmiljø har ISM internasjonalt anerkjent.
  • Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi).
  • Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie.
  • Samisk og kvensk språk og litteratur.
  • Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
  • Telemedisin, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert her.
  • Matematikk Lie-Størmer Senteret er lokalisert her.


Rangeringer

rediger

Universitetet i Tromsø er rangert slik på forskjellige internasjonale rangerlingslister:

Rangeringens navn 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[37] 301–400 301–400 402–501 402–503 403–510 401–500 401–500 404–502 –
THE World University Rankings[38] 276–300 – • • • • • • •
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[39]

313 293 302 320 292 • • • •

- = Ikke rangert blant verdens beste universiteter.

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Studentliv i Tromsø

rediger

Studentpolitikken er organisert gjennom Studentparlamentet ved UiT som blant annet deler ut midler fra semesteravgiften til studentorganisasjoner. Noen av organisasjonene ved UiT er omhandlet nedenfor.

Studenthuset Driv

rediger

Utdypende artikkel: Studentsamfunnet Driv

Studenthuset Driv AS er eid av Studentsamskipnaden og drives av frivillige studenter som arrangerer konserter og kulturarrangementer.

Studentsamfunnet i Tromsø

rediger

Utdypende artikkel: Studentsamfunnet i Tromsø

Studentsamfunnet i Tromsø er en partipolitisk- og livssynsnøytral organisasjon, med hovedformål å tilrettelegge og styrke et selvorganisert sosialt og kulturelt tilbud til studenter ved UiT.[40]

Tromsø Akademiske Kvinnekor

rediger

Utdypende artikkel: Tromsø Akademiske Kvinnekor

Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk) er et akademisk kvinnekor ved Universitetet i Tromsø. TAKk ble stiftet 20. mars 2010 og er medlem av Studentsamfunnet i Tromsø. TAKk er kvinnelige studenter, ansatte, og andre kvinner med akademisk tilknytning. Koret blir dirigert av Alejandro Pance. TAKk har mottoet Aliquantulum meliores sumus (norsk: noen er bedre enn)

Det Norske Mannskor av 1995

rediger

Utdypende artikkel: Det Norske Mannskor av 1995

Det Norske Mannskor av 1995 (DNM95) er et akademisk kor for mannlige studenter. Det er åpent også for ansatte ved UiT og andre akademikere i Tromsø. DNM95 er medlem av Studentsamfunnet i Tromsø.

Mannskoret Ultralyd

rediger

Utdypende artikkel: Mannskoret Ultralyd

Mannskoret Ultralyd er koret for mannlige studenter ved medisin- og tannlegeutdanningen ved UiT. Koret ble stiftet i mai 1994 og er medlem av Studentsamfunnet i Tromsø.

Det Gode SELskab

rediger

Blandakoret Det Gode SELskab blander både gutter og jenter, studieretninger, erfaring og nivåer, og blander også musikksjanger og har et variert repertoar. Korets maskot er en sel, derav SELskab i navnet, og har drikkevisa «Selsangen» som kjenningsmelodi. De het tidligere Fullt På Høyde. Det Gode SELskab er «koret for alle sangglade s(j)eler».[41] Koret ble stiftet i 1984 og er medlem av Studentsamfunnet i Tromsø.

Ompagniet

rediger
 
Ompagniets logo

Ompagniet er studentenes janitsjarkorps ved Universitetet i Tromsø. Ompagniet ble etablert i 1984 og er medlem av Studentsamfunnet i Tromsø. Orkesteret er verdens nordligste studentorkester.[trenger referanse]

Aktiviteter

rediger

Orkesteret har sine tradisjonelle aktiviteter, i form av deltakelse på SMASH, Studentsamfunnet i Tromsøs årlige julekonsert, og Circus Maximus, 17. mai-spillinger og diverse temafester i løpet av året.

Norges Arktiske Studentkor

rediger

Norges arktiske studentkor er et blandakor som fokuserer både på godt sosialt miljø og kormusikk av høy kvalitet. Koret er livssynsnøytralt og åpent for studenter uavhengig kjønn og studieretning. Koret er også åpent for unge voksne som ikke er studenter, mellom 18 og 32 år. Koret har som mål å ha en større konsert per semester i tillegg til flere mindre fremføringer gjennom semesteret [42].

Tromsøstudentenes Idrettslag

rediger

Utdypende artikkel: Tromsøstudentenes Idrettslag

Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) er et av Nord-Norges største idrettslag med over 25 underorganisasjoner for forskjellige idretter og treningshallen Kraft.

Studentuka

rediger

Utdypende artikkel: Studentuka

Studentuka i Tromsø er en studentuke, en kulturfestival i Tromsø arrangert av studenter på frivillig basis. Studentuka har eksistert siden 1985 og har som formål å lage Norges beste studentuke.

DebutUKA

rediger

Studiestartfestivalen DebutUKA er mottaksprogrammet ved UiT, drevet på frivillig basis av studentene siden 1996. Studiestartfestivalen arrangeres de ti første dagene hvert høstsemester, og programmet består av turer, foredrag, konserter og fester. DebutUKA har ansvaret for fadderordningen ved universitetet.

Studentliv i Alta

rediger

Rettsmedisin

rediger
  • Relatert til rettsmedisin har Stortinget bevilget penger til at «second opinion»-analyser av DNA-prøver fra politi, skal utføres i regi av universitetet.[44]

Kjente (tidligere) studenter ved Universitetet i Tromsø

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Campusoversikt for UiT Norges arktiske universitet Arkivert 25. november 2015 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b https://dbh.hkdir.no/tall-og-statistikk/nokkeltall?undermeny=nokkeltall_inst&sektorKode=0&valgtArstall=2022&ValgtinstDetail=1130.
  3. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.yerun.eu, besøkt 18. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org, besøkt 7. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ eosc.eu, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.archive.org, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet - Endringshistorie - Forvaltningsdatabasen - NSD». www.nsd.uib.no (på bokmål). Arkivert fra originalen 10. juni 2019. Besøkt 10. juni 2020.  Informasjon om navnet
  12. ^ «Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet». Brønnøysundregistrene (på bokmål). Besøkt 10. februar 2010. 
  13. ^ NRK (4. januar 2016). «UiT er tredje største universitet i landet». NRK (på norsk). Besøkt 21. oktober 2017. 
  14. ^ SSBs studenttall for UiT og HiF fra 2013 er henholdsvis 10291 og 1963: «Studenter i høyere utdanning, 1. oktober 2013». ssb.no (på norsk). 
  15. ^ Fulsås 1993
  16. ^ «Kjemisk forskning uten kjemikalier». Arkivert fra originalen 2. juli 2013. Besøkt 15. februar 2013. 
  17. ^ Forskningsrådets sider om SFF Arkivert 8. september 2007 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate, CAGE, Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima». Forskningsrådet. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 14. mai 2019. 
  19. ^ Fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø[død lenke] – regjeringen.no
  20. ^ «Kart over campus-områder i Troms». Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 11. august 2013. 
  21. ^ [1]
  22. ^ Kunnskapsdepartementet (19. juni 2015). «Universiteter og høyskoler slår seg sammen». Regjeringen.no (på norsk). 
  23. ^ organisasjonskart
  24. ^ «Dag Rune Olsen blir ny rektor ved UiT | UiT». uit.no. 16. desember 2020. Besøkt 16. desember 2020. 
  25. ^ Merete, Solhaug, Randi. «Det blir ansatt rektor ved UiT fra neste år | UiT». uit.no. Besøkt 7. august 2020. 
  26. ^ a b «Slik blir ledelsen av UiTs administrasjon | UiT». uit.no. 21. oktober 2021. Besøkt 15. februar 2024. «Styret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok i møtet 17.6.2020 å innføre ordning for enhetlig ledelse på institusjonsnivå med virkning fra 1.8.2021. Overgangen til enhetlig ledelse medfører at den formelle funksjonen som universitetsdirektør etter loven bortfaller, og det har for høsten 2021 vært lagt opp til en overgangsordning for ledelse av administrasjonen og for stillingene som direktør og assisterende direktør. (---) På dagens styremøte vedtok universitetsstyret følgende: | Det opprettes en fast stilling som administrasjonsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet, med virkning fra 1.1.2022. (---)» 
  27. ^ «Jørgen Fossland vert ny universitetsdirektør ved UiT | UiT». uit.no. Universitetet i Tromsø. 23. mars 2018. Besøkt 6. februar 2020. «Det vart avgjort i universitetsstyret i dag. | Jørgen Fossland (47) har vore konstituert universitetsdirektør ved UiT sidan april 2017. Før det kom han frå stillinga som fakultetsdirektør ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL).» 
  28. ^ uit.no/organisasjon
  29. ^ «Senter for kvinne- og kjønnsforskning – UiT». uit.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  30. ^ «Senter for samiske studier – UiT». uit.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  31. ^ «Barentsinstituttet – UiT». uit.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  32. ^ «Senter for fredsstudier (CPS) – UiT». uit.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  33. ^ «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) – UiT». uit.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  34. ^ «RESULT | UiT Norges arktiske universitet». Result. Besøkt 15. februar 2024. 
  35. ^ «ARC | UiT». uit.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  36. ^ «LIE-STØRMER CENTER | UiT». uit.no. Besøkt 15. februar 2024. 
  37. ^ Academic Ranking of World Universities[død lenke]
  38. ^ THE World University Rankings
  39. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  40. ^ «Om Samfunnet». SamfunnetUiT (på norsk). Besøkt 6. september 2024. 
  41. ^ «Det Gode SELskab». Studentsamfunnet Driv. 3. september 2014. Besøkt 24. august 2018. 
  42. ^ «Norges arktiske studentkor». Samskipnaden (på norsk). Besøkt 18. november 2022. 
  43. ^ «Facebook». www.facebook.com. Besøkt 15. mars 2024. 
  44. ^ «Krever granskning» (Artikkel i Dagens Næringsliv), 2010-12-24 på side 18 av Eva Grinde

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Universitetet_i_Tromsø_–_Norges_arktiske_universitet&oldid=24663162»