[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

UEFA Super Cup er et årlig finaleoppgjør mellom vinnerne av Mesterligaen og Europaligaen, som fra 1998 til 2012 ble spilt ved Stade Louis II i Monaco i slutten av august måned. Fra og med 2013 arrangeres kampen på forskjellige stadion for hvert år. Turneringen ble opprettet i 1972 og arrangeres av UEFA. Turneringens mestvinnende er den italienske klubben AC Milan og de spanske klubbene FC Barcelona og Real Madrid, med fem titler hver.

UEFA Super Cup
Region Europa
Forbund UEFA
Grunnlagt 1972
Flest titler FC Barcelona, AC Milan og Real Madrid (5)
Regjerende mester Manchester City (2023)

Historie

rediger

Grunnlaget for formatet ble foreslått av sportsredaktør Anton Witkamp hos den nederlandske avisen De Telegraaf for å avgjøre hvilken klubb som var best i Europa. På denne tiden var for øvrig storklubben Ajax Amsterdam og nederlandsk Totalfotball dominerende i Europa. Ajax hadde vunnet både serievinnercupen og Intercontinental Cup, og som et ledd i å teste laget ytterligere ønsket man en kamp mellom de vinnende finalistene i serievinnercupen og tilsvarende i cupvinnercupen.

I 1972 gav Witkamp ideen videre til president Jaap van Praag i Ajax Amsterdam. Denne ble videresendt til UEFA i Zürich, men ble avslått av daværende president Artemio Franchi siden den regjerende mesteren i cupvinnercupen var Glasgow Rangers, som nettopp hadde blitt bannlyst i ett år fra europacupspill på grunn av tilskuerbråk.[1]

Finalen mellom Rangers og Ajax ble likevel spilt, men under påskudd av at Rangers feiret 100-årsjubileum, slik at den første supercupen i Europa blir regnet som uoffisiell av UEFA. Den første kampen ble spilt den 16. januar 1973 i Glasgow, mens den andre finalekampen ble spilt den 24. januar i Amsterdam. Ajax vant til slutt 6–3 sammenlagt etter å ha vunnet begge kampene.[2] For å legge til noe ekstra interesse, donerte avisen De Telegraaf et trofé, kalt «Super Cup of Europe», som skulle tildeles den samlede vinneren. Den eneste forbindelse finalen hadde med UEFA på den tiden var budskapet om gratulasjoner fra fungerende president i UEFA, som ble gjengitt i programmet for kampen.

Fra 1973-sesongen anerkjente UEFA turneringen og tok over organiseringen av den. Fram til 1999 var deltakerne vinnerne av Mesterligaen og cupvinnercupen, men fra 2000-utgaven ble cupvinnercupen avviklet og overtatt av UEFA-cupen og senere Europaligaen.

Format

rediger

Turneringen hadde til å begynne med to finalekamper som ble spilt på hjemmebanen til hver av finalelagene, dette grunnet muligheten til å fordele billettinntekter likt mellom klubbene. Med enkelte unntak ble det spilt to finalekamper fra og med 1972 til 1998. Finalene ble i begynnelsen valgt til et ugunstig tidspunkt i forhold til klubbenes øvrige terminliste, og resulterte i flere kanselleringer og kun én spilt kamp istedenfor to.

Etter omleggingen av formatet i 1998/1999, da Cupvinnercupen ble avviklet og delvis lagt inn under UEFA-cupen, ble Supercupen avholdt med én finale samtidig som tidspunktet deretter ble lagt til slutten av august i tråd med starten av terminlistene i europeiske serier. Arenaen ble i 1998 valgt til å være Stade Louis II i Monaco, som skulle være i tråd med nøytralitetsprinsippet, men fra og med 2013 skal UEFA rullere på finalearenaer. I 2016 ble finalen avholdt for første gang i Norge på Lerkendal stadion i Trondheim.[3]

Kampformatet er det samme som alle andre finaler arrangert av UEFA, hvor uavgjortresultat ved full tid gir to ekstraomganger på 15 minutter. Ved fortsatt uavgjortresultat etter andre ekstraomgang går finalen til straffesparkkonkurranse for å kåre en vinner. Supercupen har for øvrig aldri blitt avgjort på straffesparkkonkurranse, men i 2000 ble finalen avgjort ved hjelp av golden goal i første ekstraomgang.[4]

Vinnere

rediger
 
AFC Ajax vinner 6–3 sammenlagt mot Glasgow Rangers i 1972.
 
FC Barcelona vant Super Cup i 2015 med seier over Sevilla FC.
 
Real Madrid CF vant Super Cup i 2017 med seier over Manchester United FC.
 
Liverpool FC vant Super Cup i 2019 med seier over Chelsea FC.

Finalene i årene 1973–1997 ble i utgangspunktet spilt over to kamper og resultatet viser sammenlagt over de to kampene. Se kommentarer hvor det avvek fra dette.

År Vinner Resultat Tapende finalist
1972[5] Nederlands flagg  Ajax Amsterdam 6–3 Skottlands flagg  Glasgow Rangers
1973 Nederlands flagg  Ajax Amsterdam 6–1 Italias flagg  AC Milan
1974[6] Ingen Ingen
1975 Sovjetunionens flagg  Dynamo Kyiv 3–0 Vest-Tysklands flagg  Bayern München
1976 Belgias flagg  RSC Anderlecht 5–3 Vest-Tysklands flagg  Bayern München
1977 Englands flagg  Liverpool FC 7–1 Vest-Tysklands flagg  Hamburger SV
1978 Belgias flagg  RSC Anderlecht 4–3 Englands flagg  Liverpool FC
1979 Englands flagg  Nottingham Forest 2–1 Spanias flagg  FC Barcelona
1980[7] Spanias flagg  Valencia CF 2–2 Englands flagg  Nottingham Forest
1981[8] Ingen Ingen
1982 Englands flagg  Aston Villa 3–1 Spanias flagg  FC Barcelona
1983 Skottlands flagg  Aberdeen FC 2–0 Vest-Tysklands flagg  Hamburger SV
1984[9] Italias flagg  Juventus 2–0 Englands flagg  Liverpool FC
1985[10] Ingen Ingen
1986[11] Romanias flagg  Steaua București 1–0 Sovjetunionens flagg  Dynamo Kyiv
1987 Portugals flagg  FC Porto 2–0 Nederlands flagg  Ajax Amsterdam
1988 Belgias flagg  KV Mechelen 3–1 Nederlands flagg  PSV Eindhoven
1989 Italias flagg  AC Milan 2–1 Spanias flagg  FC Barcelona
1990 Italias flagg  AC Milan 3–1 Italias flagg  UC Sampdoria
1991[12] Englands flagg  Manchester United 1–0 Jugoslavias flagg  Røde stjerne Beograd
1992 Spanias flagg  FC Barcelona 3–2 Tysklands flagg  Werder Bremen
1993 Italias flagg  Parma FC 2–1 Italias flagg  AC Milan
1994 Italias flagg  AC Milan 2–0 Englands flagg  Arsenal
1995 Nederlands flagg  Ajax Amsterdam 5–1 Spanias flagg  Real Zaragoza
1996 Italias flagg  Juventus 9–2 Frankrikes flagg  Paris Saint-Germain
1997 Spanias flagg  FC Barcelona 3–1 Tysklands flagg  Borussia Dortmund

Fra 1998 ble finalen spilt over én kamp. Til og med 2011 ble alle finaler spilt på Stade Louis II i Monaco, men har siden da blitt spilt på forskjellige stadioner.

År Vinner Resultat Tapende finalist
1998[13] Englands flagg  Chelsea 1–0 Spanias flagg  Real Madrid
1999 Italias flagg  Lazio 1–0 Englands flagg  Manchester United
2000 Tyrkias flagg  Galatasaray SK 2–1 (g.g.) Spanias flagg  Real Madrid
2001 Englands flagg  Liverpool 3–2 Tysklands flagg  Bayern München
2002 Spanias flagg  Real Madrid 3–01 Nederlands flagg  Feyenoord
2003 Italias flagg  AC Milan 1–0 Portugals flagg  FC Porto
2004 Spanias flagg  Valencia CF 2–1 Portugals flagg  FC Porto
2005 Englands flagg  Liverpool 3–1 (e.e.o.) Russlands flagg  CSKA Moskva
2006 Spanias flagg  Sevilla 3–0 Spanias flagg  FC Barcelona
2007 Italias flagg  AC Milan 3–1 Spanias flagg  Sevilla
2008 Russlands flagg  Zenit St. Petersburg 2–1 Englands flagg  Manchester United
2009 Spanias flagg  FC Barcelona 1–0 (e.e.o.) Ukrainas flagg  Sjakhtar Donetsk
2010 Spanias flagg  Atletico Madrid 2–0 Italias flagg  Internazionale
2011 Spanias flagg  FC Barcelona 2–0 Portugals flagg  FC Porto
2012 Spanias flagg  Atletico Madrid 4–1 Englands flagg  Chelsea
2013 Tysklands flagg  Bayern München 2–2 (e.e.o.) Englands flagg  Chelsea
2014 Spanias flagg  Real Madrid 2–0 Spanias flagg  Sevilla
2015 Spanias flagg  FC Barcelona 5–4 (e.e.o.) Spanias flagg  Sevilla
2016 Spanias flagg  Real Madrid 3–2 (e.e.o.) Spanias flagg  Sevilla
2017 Spanias flagg  Real Madrid 2–1 Englands flagg  Manchester United
2018 Spanias flagg  Atletico Madrid 4–2 (e.e.o.) Spanias flagg  Real Madrid
2019 Englands flagg  Liverpool 2–2 (e.e.o.) Englands flagg  Chelsea
2020 Tysklands flagg  Bayern München 2–1 (e.e.o.) Spanias flagg  Sevilla
[14] 2021 Englands flagg  Chelsea 1–1 (e.e.o.) 6–5 (e.str) Spanias flagg  Villarreal
2022 Spanias flagg  Real Madrid 2–0 Tysklands flagg  Frankfurt

Vinnere etter klubb

rediger
Klubb Vunnet Tapende finalist År vunnet År tapende finalist
Flagget til Spania  Barcelona 5 4 1992, 1997, 2009, 2011, 2015 1979, 1982, 1989, 2006
Flagget til Spania  Real Madrid 5 3 2002, 2014, 2016, 2017, 2022 1998, 2000, 2018
Flagget til Italia  Milan 5 2 1989, 1990, 1994, 2003, 2007 1973, 1993
Flagget til England  Liverpool 4 2 1977, 2001, 2005, 2019 1978, 1984
Flagget til Spania  Atlético Madrid 3 0 2010, 2012, 2018
Flagget til Tyskland  Bayern München 2 3 2013, 2020 1975, 1976, 2001
Flagget til England  Chelsea 2 3 1998, 2021 2012, 2013, 2019
Det nederlandske flagget  Ajax 2 1 1973, 1995 1987
Flagget til Belgia  Anderlecht 2 0 1976, 1978
Flagget til Spania  Valencia 2 0 1980, 2004
Flagget til Italia  Juventus 2 0 1984, 1996
Flagget til Spania  Sevilla 1 5 2006 2007, 2014, 2015, 2016, 2020
Flagget til Portugal  Porto 1 3 1987 2003, 2004, 2011
Flagget til England  Manchester United 1 3 1991 1999, 2008, 2017
Det sovjetiske flagget  Dynamo Kyiv 1 1 1975 1986
Flagget til England  Nottingham Forest 1 1 1979 1980
Flagget til England  Aston Villa 1 0 1982
Flagget til Skottland  Aberdeen 1 0 1983
Flagget til Romania  Steaua București 1 0 1986
Flagget til Belgia  Mechelen 1 0 1988
Flagget til Italia  Parma 1 0 1993
Flagget til Italia  Lazio 1 0 1999
Flagget til Tyrkia  Galatasaray 1 0 2000
Flagget til Russland  Zenit St. Petersburg 1 0 2008
Flagget til Tyskland  Hamburg 0 2 1977, 1983
Det nederlandske flagget  PSV Eindhoven 0 1 1988
Flagget til Italia  Sampdoria 0 1 1990
Flagget til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia  Røde Stjerne Beograd 0 1 1991
Flagget til Tyskland  Werder Bremen 0 1 1992
Flagget til England  Arsenal 0 1 1994
Flagget til Spania  Real Zaragoza 0 1 1995
Flagget til Frankrike  Paris Saint-Germain 0 1 1996
Flagget til Tyskland  Borussia Dortmund 0 1 1997
Det nederlandske flagget  Feyenoord 0 1 2002
Flagget til Russland  CSKA Moskva 0 1 2005
Flagget til Ukraina  Sjakhtar Donetsk 0 1 2009
Flagget til Italia  Internazionale 0 1 2010
Flagget til Spania  Villarreal 0 1 2021
Tysklands flagg  Frankfurt 0 1 2022

Vinnere etter nasjon

rediger
Nasjon Vinner Tapende finalist
Spania  Spania 16 12
Englands flagg  England 9 10
Italia  Italia 9 4
BelgiaBelgia  Belgia 3 0
Tysklands flagg  Tyskland 2 8
NederlandNederland  Nederland 2 3
Portugal  Portugal 1 3
RusslandRussland  Russland 1 1
SovjetunionenSovjetunionen  Sovjetunionen 1 1
Romanias flagg  Romania 1 0
Skottlands flagg  Skottland 1 0
TyrkiaTyrkia  Tyrkia 1 0
Frankrike  Frankrike 0 1
UkrainaUkraina  Ukraina 0 1
JugoslaviaJugoslavia  Jugoslavia 0 1

Individuelle rekorder

rediger

Norsk deltagelse i UEFA Super Cup

rediger

Fotnoter og referanser

rediger
  1. ^ UEFA.com – History, Club competition winners do battle (Besøkt 26. desember 2011)
  2. ^ UEFA.com – 1973: Ajax enjoy early success (Besøkt 26. desember 2011)
  3. ^ TV2.no – Supercupen til Lerkendal i 2016. (Av Sturla Johannessen. Publisert 18. september 2014)
  4. ^ UEFA.com – Competition format (Besøkt 27. desember 2011)
  5. ^ Ikke regnet som offisiell av UEFA grunnet europeisk utestengelse av Glasgow Rangers. Ble likevel spilt som en prøvekamp for konseptet, under påskudd av at Rangers feiret 100-årsjubileum. Se for øvrig UEFA.com – History, Club competition winners do battle (Besøkt 27. desember 2011)
  6. ^ UEFA Super Cup 1974 var i utgangspunktet en finale mellom FC Bayern München og 1. FC Magdeburg, men denne ble ikke spilt da man fikk problemer med å sette en kampdato.
  7. ^ Sammenlagtresultatet mellom Valencia og Nottingham Forest ble 2–2 på to kamper, men Valencia ble tilkjent seieren på bortemålsregelen. Se UEFA.com – 1980: Valencia profit from Felman's fortune (Besøkt 27. desember 2011)
  8. ^ UEFA Super Cup 1981 var i utgangspunktet en finale mellom Liverpool FC og Dinamo Tbilisi, men denne ble ikke spilt da Liverpool fikk problemer med å sette en kampdato grunnet tett kampprogram. Se UEFA.com – 1982: Villa victorious in Europe (Besøkt 27.desember 2011)
  9. ^ Finalen mellom Juventus og Liverpool FC inneholdt kun én finalekamp grunnet Liverpools tette kampprogram under 1984/1985-sesongen. Se UEFA.com – 1984: Juve buoyed by Boniek (Besøkt 27. desember 2011)
  10. ^ UEFA Super Cup 1985 skulle i utgangspunktet være en finale mellom Juventus og Everton FC, men denne ble ikke spilt grunnet utestengelse av engelske lag fra all europeisk fotball som et resultat av Heysel-tragedien.
  11. ^ Ble spilt som én finale mot normalt to, grunnet at lagene ble enige om å kun spille én kamp på nøytral bane valgt ut av UEFA. Se UEFA.com 1986: Hagi style stirs Steaua (Besøkt 27. desember 2011)
  12. ^ Finalen mellom Manchester United og Røde stjerne Beograd ble spilt som én finale i Manchester på grunn av politisk uro i Beograd i denne perioden, noe som gjorde at UEFA valgte å kansellere finalens andre oppgjør. Se UEFA.com – 1991: McClair makes United's day (Besøkt 27. desember 2011)
  13. ^ Første sesong med kun én finalekamp, spilt på nøytral bane (Stade Louis II) i Monaco. Kamptidspunktet ble også flyttet permanent til slutten av august for å tilpasses terminlistene i Europa. Se UEFA.com – 1998: Poyet strikes late for Chelsea (Besøkt 27. desember 2011)
  14. ^ Chelsea vant 6–5 på straffekonkurranse da det stod 1–1 etter ekstra omganger
  15. ^ UEFA.com. «Messi, Alves among Super Cup record-breakers». UEFA.com (på engelsk). Besøkt 18. juni 2019. 
  16. ^ UEFA.com. «Messi, Alves among Super Cup record-breakers». UEFA.com (på engelsk). Besøkt 18. juni 2019. 
  17. ^ UEFA.com. «Messi, Alves among Super Cup record-breakers». UEFA.com (på engelsk). Besøkt 18. juni 2019. 
  18. ^ «Sir Alex Ferguson's UEFA Super Cup regret». manutd.com (på engelsk). 8. august 2017. Besøkt 18. juni 2019. 
  19. ^ «European Cups - Performances by Coach». rsssf.com (på engelsk). 10. august 2017. Besøkt 18. juni 2019. 
  20. ^ «Messi, Alves among Super Cup record-breakers». uefa.com. 11. august 2015. Besøkt 18. juni 2019. 
  21. ^ «UEFA-Supercup » All-time Topscorers » rank 1 - 50». worldfootball.net. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. juni 2019.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 26. mai 2018. Besøkt 18. juni 2019. 
  22. ^ FIFA.com (5. september 2012). «Prolific predators, droughts and a drubbing». FIFA.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. august 2018. Besøkt 18. juni 2019. 
  23. ^ «Radamel Falcao 21 things you should know». telegraph.co.uk. Besøkt 18. juni 2019. 
  24. ^ «Costa sets UEFA Super Cup record with first minute goal against Real Madrid». Goal.com. 15. august 2018. 
  25. ^ «Barcelona 1-0 Shakhtar Donetsk». RTE.ie (på engelsk). 28. august 2009. 
  26. ^ «Barcelona 5-4 Sevilla (aet)». BBC Sport (på engelsk). 11. august 2015. 
  27. ^ Sammen med assistentdommerne Steinar Holvik og Ole Hermann Borgan, samt fjerdedommer Tom Henning Øvrebø.
  28. ^ Aftenposten.no – Lerkendal er tildelt Supercup-finalen (Av Martin K. Andersen. Publisert 18. september 2014, besøkt 4. september 2016)

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata