[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

The New York Times

amerikansk dagsavis

The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land. Den ble grunnlagt den 18. september 1851 av Henry Jarvis Raymond og George Jones.[19] Raymond var også en av grunnleggerne av nyhetsbyrået Associated Press i 1856. Avisens opplag er 571 500 hverdager på ukedager (nov. 2016) og 1 087 500 på søndager (mai 2016).[20] I 2023 ble antall digitale abonnenter oppgitt til 10 millioner med over 100 millioner dollar i overskudd. Avisen tar betalt for det meste av det digitale innholdet.[21] Søndagsutgaven ble tidligere regnet som verdens største med over 500 sider og 1,5 millioner i opplag.[19]

The New York Times
LandUSA[1][2][3][4][5][6]
TypeDagsavis, nettavis, nettdatabase, onlinetjeneste
FormatFullformat
Frekvens1 dag
Grunnlagt18. september 1851[7][8][9]; 173 år siden
Eier(e)The New York Times Company
Grunnlegger(e)George Jones, Henry Jarvis Raymond
UtgiverThe New York Times Company,[10][11][12] Arthur Gregg Sulzberger[13]
Redaktør(er)Joseph Kahn
Sjefredaktør(er)Joseph Kahn (juni 2022)[14]
SpråkEngelsk
Opplag443 000 (2019)[15]
Antall ansatte 1 700[13] (2021)
HovedkontorOne Times Square (–1913)
Times Square-bygningen (19132007)
The New York Times Building (gate: Eighth Avenue)
ISSN0362-4331,[16][17][18][5][6] 1553-8095,[4][18] 1542-667X
OCLC1645522
Nettstednytimes.com (amerikansk-engelsk)
cn.nytimes.com (forenklet kinesisk)
nytimes.com (es)
cn.nytimes.com (tradisjonell kinesisk)
nytimes.com (canadisk engelsk)

The New York Times har sitt hovedkontor i New York. Avisen har 16 lokalkontorer i New York-regionen, 11 nasjonale kontorer og 26 internasjonale kontorer. I 1967 begynte den å gi ut den internasjonale utgaven International Herald Tribune i Paris i samarbeid med New York Herald Tribune og The Washington Post.[19]

Adolph Ochs kjøpte The New York Times i 1896 og under hans lederskap fikk avisen internasjonal rekkevidde, utbredelse og omdømme. Da han overtak hadde avisen et opplag på 9000. I 1926 var opplaget 370.000 på hverdager og 650.000 på søndager ved hjelp av 3000 fast ansatte, en omsetning på 25 millioner dollar.[22] Etter at hovedkontoret ble flyttet til et nytt høyhus på New Yorks 42. gate ble området omdøpt til Times Square i 1904. Avisen eies idag av mediekonsernet The New York Times Company, hvor etterkommere av Ochs fortsatt har en dominerende rolle. Adolph Ochs svigersønn Arthur Hays Sulzberger (gift med Iphigene Ochs) overtok styringen av avisen etter Adolph Ochs. Deres etterkommere er fortsatt utgivere av avisen.[23][24][25]

Avisen regnes som en av verdens ledende.[21] I Adolph Ochs tid styrket den sitt omdømme for pålitelighet. Ochs instruerte journalistene om kun å gjengi fakta og holde egne meninger og politik fargelegging utenfor. Avisen satte en standard for det som etterhvert ble kjent som objektivitet i presseideologien. Avisen har en liberal redaksjonell linje.[26][19] Den begynte med levering på døren i 1918.[27]

Avisen benytter fullformat. I artiklene brukes vanligvis høflighetsform framfor bare etternavn ved omtale av personer (unntatt i sportsseksjonen). Overskriftene har tradisjonelt vært ordrike, ofte ledsaget av forklarende underoverskrifter, men dette er noe avisen nå beveger seg bort fra. Andre eksempler på Times' konservative stil er den sene overgangen fra seks til åtte spalter og motviljen mot fargefotografier – det første forsidebildet i farger kom 16. oktober 1997. De dagene avisen ikke har et større førstesideoppslag plasseres den viktigste saken oftest i forsidens øvre høyre spalte.

Overskriftene er satt i ulike variasjoner av Cheltenham, mens brødteksten er satt i 8,7 punkts Imperial.[28]

Redaksjonell profil

rediger

New York Times' motto «All the News That's Fit to Print» står trykt på forsiden, og avisen regnes gjerne som en journalistisk standard i USA, hva som også avspeiler seg i at den gjennom tidene har mottatt over 120 Pulitzerpriser, langt flere enn noen annen nyhetsorganisasjon.[29] I kraft av sin pålitelighet, størrelse og uavhengighet ansees den som såkalt newspaper of record i USA.[30][31][21][a] New York Times hadde en ambisjon om registrere alle hendelser for ettertiden og var den første avisen som laget tematisk innholdsfortegnelse (index) noe som medvirket til status som newspaper of record.[34][35]

 New York Times skal bringe nyheter, alle nyheter, på en konsis og tiltalende måte, på et språk som brukes i ordentlige selskap. Nyhetene skal presenteres upartisk, uten frykt for noen og uten å begunstige noen, uten hensyn til hvilke partier, sekter eller interesser som måtte være involvert.[36] 

Adolph Ochs, 1896

Leserkretsen heller mot den liberale siden i det amerikanske politiske spektrum, ifølge en undersøkelse som ble foretatt av det uavhengige Pew Research Center i 2014.[37] En undersøkelse som ble foretatt av den konservative meningsmålingsinstitusjonen Rasmussen Reports i 2007 viste at 40 prosent av informantene mente avisen helte mot liberale synspunkter, mens 11  prosent mente den lå nærmere konservative holdninger og 20  prosent syntes den opptrådte nøytralt overfor begge sider.[38] På den annen side er avisen fra liberalt hold blitt beskyldt for å fremme høyreorienterte holdninger spesielt innenfor utenrikspolitiske spørsmål.[39]

Den redaksjonelle profilen blir oppfattet som liberal (sentrum-venstre) i nasjonal kontekst med brodd mot høyresiden i USA.[40][41][42][43] Washington Post og USA Today regnes som liberale, mens for eksempel Washington Times regnes som konservativ.[44]

  1. ^ Newspaper of record brukes også om aviser der kunngjøringer fra private og fra myndighetene blir publisert. Annonser fra myndighetene har vært en god og forutsigbar inntektskilde for slike aviser.[32][33]

Referanser

rediger
  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0362-4331, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ US Newspaper Links, USNPL ID 2293, Wikidata Q55861824, http://www.usnpl.com/ 
  3. ^ Zeitschriftendatenbank, ZDB-ID 2115269-X, Wikidata Q186844, https://www.zeitschriftendatenbank.de/ 
  4. ^ a b (på it) ACNP, ACNP tidsskrifts-ID 2327701, Wikidata Q3600584, https://acnpsearch.unibo.it/ 
  5. ^ a b CiNii, NACSIS-CAT bibliography ID AA0031341X, Wikidata Q10726338, https://cir.nii.ac.jp 
  6. ^ a b (på it) OPAC SBN, SBN bok-ID TO00189648, Wikidata Q105086090, https://opac.sbn.it 
  7. ^ British Library online catalogue, British Librarys systemnummer 013914274, besøkt 22. september 2023, «Related Titles: Earlier Title:New-York daily times no. 1-1867 (18 Sept. 1851-12 Sept. 1857)»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 18660, uttrykt i referansen som 1851, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Scopus; besøksdato: 22. september 2023; uttrykt i referansen som: New York Times Company; Scopus kilde-ID: 27750.
  11. ^ ACNP; besøksdato: 22. september 2023; ACNP tidsskrifts-ID: 2327701; uttrykt i referansen som: New York Times Company.
  12. ^ Zeitschriftendatenbank; besøksdato: 22. september 2023; ZDB-ID: 126276-2; uttrykt i referansen som: The New York Times Corp..
  13. ^ a b https://www.nytco.com/person/a-g-sulzberger/.
  14. ^ https://www.washingtonpost.com/media/2022/06/14/joseph-kahn-new-york-times-twitter-democracy/.
  15. ^ https://www.statista.com/statistics/273503/average-paid-weekday-circulation-of-the-new-york-times/.
  16. ^ (på en, ja, zh-hans, zh-hant, ru) Scopus, Amsterdam: Elsevier, ISSN 2588-9885, OCLC 65858721, Scopus kilde-ID 27750, Wikidata Q371467, https://www.scopus.com 
  17. ^ (på it) ACNP, ACNP tidsskrifts-ID 28777, Wikidata Q3600584, https://acnpsearch.unibo.it/ 
  18. ^ a b (på en) British Library online catalogue, British Librarys systemnummer 013914274, Wikidata Q53556514, http://explore.bl.uk 
  19. ^ a b c d Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1988. ISBN 8257304638. 
  20. ^ «New York Times Company 10-K» (PDF). nypost.com. 22. februar 2017. 
  21. ^ a b c «Review | An inside look at the scandals and successes of the New York Times». Washington Post (på engelsk). 31. oktober 2023. ISSN 0190-8286. Besøkt 15. januar 2024. 
  22. ^ Highlights in the History of the American Press: A Book of Readings (NED - New edition utg.). University of Minnesota Press. 1954. ISBN 978-0-8166-9023-7. doi:10.5749/j.ctttsxp2.34. 
  23. ^ «From the archives: The Times and the Jews». Columbia Journalism Review (på engelsk). Besøkt 9. mars 2024. 
  24. ^ Green, David B. (12. september 2016). «1891: The NY Times publisher who would overlook the Holocaust is born». Haaretz (på engelsk). Besøkt 9. mars 2024. 
  25. ^ Diamond, E. (1995). Behind the Times: Inside the New New York Times. University of Chicago Press.
  26. ^ Sand, Gunnar (1987). Nyheter på godt og vondt. Institutt for journalistikk. ISBN 8271470590. 
  27. ^ Det 20. århundre. Oslo: Aschehoug. 1992. ISBN 8203164935. 
  28. ^ «History of the NYT nameplate». 7. mai 2006. Arkivert fra originalen 15. september 2008. Besøkt 29. november 2007. 
  29. ^ Redaksjonen. «The New York Times». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Chicago. Besøkt 7. mars 2019. 
  30. ^ Diamond, Sarah (21. mai 2023). «A History of ‘Record’ in the Newspaper of Record». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. januar 2024. 
  31. ^ «The New York Times | History & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 12. januar 2024. Besøkt 15. januar 2024. 
  32. ^ Martin, Shannon; Hansen, Kathleen A. (1996). «Examining the “virtual”; publication as a “newspaper of record”;». Communication Law and Policy. 4 (på engelsk). 1: 579–594. ISSN 1081-1680. doi:10.1080/10811689609368616. Besøkt 15. januar 2024. 
  33. ^ Shannon E. Martin and Kathleen A. Hansen (1998): Newspapers of Record in a Digital Age: From Hot Type to Hot. Westport, CT: Praeger. ISBN 0-275-95960-0
  34. ^ Ringel, Sharon (2023). «Digitizing the paper of record: Archiving digital newspapers at the New York Times». Journalism (på engelsk). 24 (2): 245–261. ISSN 1464-8849. doi:10.1177/14648849211023849. Besøkt 15. januar 2024. 
  35. ^ Mills, T. F. (1981). «Preserving Yesterday's News for Today's Historian: A Brief History of Newspaper Preservation, Bibliography, and Indexing». The Journal of Library History (1974-1987). 3. 16: 463–487. ISSN 0275-3650. Besøkt 15. januar 2024. 
  36. ^ Wale, Thorbjørn (1990). Journalistutdanning. Institutt for journalistikk. ISBN 8271470825. 
  37. ^ Amy Mitchell, Katerina Eva Matsa, Jeffrey Gottfried og Jocelyn Kiley (21. oktober 2014). «Political Polarization & Media Habits» (på engelsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  38. ^ «New York Times, Washington Post, and Local Newspapers Seen as Having Liberal Bias». Rasmussen Reports. 15. juli 2007. Arkivert fra originalen 7. mars 2008. Besøkt 16. september 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mars 2008. Besøkt 8. mars 2019. 
  39. ^ «Questionnaire for The New York Times on Its Central America Coverage». Fairness and Accuracy in Reporting. 1988. Besøkt 6. januar 2012. 
  40. ^ «Findings on 9/11 split US press» (på engelsk). BBC. 17. juni 2004. Besøkt 7. mars 2019. 
  41. ^ Jutel, Olivier (2016). «The liberal field of journalism and the political – The New York Times, Fox News and the Tea Party». Journalism (på engelsk). 17 (8): 1129–1145. ISSN 1464-8849. doi:10.1177/1464884915599949. Besøkt 15. januar 2024. 
  42. ^ Lischka, Juliane A. (25. januar 2019). «A Badge of Honor?: How The New York Times discredits President Trump’s fake news accusations». Journalism Studies. 2 (på engelsk). 20: 287–304. ISSN 1461-670X. doi:10.1080/1461670X.2017.1375385. Besøkt 15. januar 2024. 
  43. ^ Bleich, Erik; Nisar, Hasher; Abdelhamid, Rana (27. mai 2016). «The effect of terrorist events on media portrayals of Islam and Muslims: evidence from New York Times headlines, 1985–2013». Ethnic and Racial Studies. 7 (på engelsk). 39: 1109–1127. ISSN 0141-9870. doi:10.1080/01419870.2015.1103886. Besøkt 15. januar 2024. «It is regarded as a left-centre newspaper and has a higher proportion of international stories than most newspapers.» 
  44. ^ Nyhan, Brendan (2012). «Does the US Media Have a Liberal Bias?: A Discussion of Tim Groseclose's Left Turn: How Liberal Media Bias Distorts the American Mind». Perspectives on Politics (på engelsk). 10 (3): 767–771. ISSN 1537-5927. doi:10.1017/S1537592712001405. Besøkt 15. januar 2024. 

Eksterne lenker

rediger