Talat Xhaferi

Xhaferi, som er etnisk albaner, ble født 15. april 1962 i landsbyen Forino ved Gostivar i den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. Etter grunnskole tok han videregående utdanning ved den militære høyskolen i Beograd. Han studerte ved landinfanteriets militærakademi i Den jugoslaviske folkehæren i Beograd og Sarajevo. Senere spesialiserte han seg videre ved General Mihailo Apostolski militærakademi i Skopje. I 2013 tok han mastergrad i forsvarsstudier.^[4]

Fra 1985 til 1991 var Xhaferi offiser i Den jugoslaviske folkehæren og fra 1992 til 2001 offiser i Nord-Makedonias hær.^[5]

Under opprøret i Makedonia i 2001 hvor etniske albanere angrep sikkerhetsstyrkene var Xhaferi høyere offiser i hæren og var stasjonert i Tetovo som er et senter for den albanske minoriteten i landet. Den 28. april, dagen for massakren i Vejce var han i tjeneste som befal.^[6] Noen dager senere deserterte han og sluttet seg til Makedonias nasjonale frigjøringsarme (NLA), en albansk opprørsgruppe som kjempet mot Republikken Makedonia, og han ble øverstkommanderende for den 116. brigade under pseudonymet Komandant Forina etter sin fødeby.^[7] Han fikk senere amnesti i henhold til Ohrid-avtalen fra 2001.^[5]

Xhaferi ble første gang innvalgt i det makedonske parlamentet i 2002 som representant for partiet Demokratisk union for integrering (Demokratska unija za integracija, DUI) som ble stiftet samme år av medlemmer av den nedlagte nasjonale frigjøringsarmeen NLA. DUI er et sentrum-venstreparti som arbeider for rettigheter for den albanske minoriteten. Fra 2004 til 2006 var Xhaferi viseforsvarsminister i regjeringen til Vlado Butsjkovski.^[5] Fra 2008 til 2013 var han parlamentsmedlem for DUI og alliert med det konservative partiet VMRO-DPMNE. I 2012 ble han berømt (eller beryktet) for sine maratoninnlegg som ledd i en filibustertaktikk under debatten om en lov som skulle sikre rettigheter for makedonske krigsveteraner. Han blokkerte debatten totalt ved å lese dikt, sitere fra litteratur, mumle uforståelig eller rett og slett tie stille og ventet på at tiden skulle gå.^[5]

I 2013 ble Xhaferi nominert av partiet DUI til forsvarsminister i regjeringen til Nikola Gruevski etter at Fatmir Besimi gikk av. Utnevnelsen førte til protester fra makedonerne.^[8] Xhaferi presiserte at hans mål var å gjøre de væpnede styrkene til et symbol på sameksistens, toleranse og respekt for forskjeller.^[5]

Den 26. november 2019 ble Albania rammet av jordskjelv. Xhaferi deltok i en delegasjon av etniske albanske politikere fra Nord-Makedonia som besøkte episenteret for jordskjelvet og uttrykte sine kondolanser til Albanias president Ilir Meta.^[9]

 

I april 2017 ble Xhaferi valgt til parlmentspresident med støtte fra en koalisjon av albanske nasjonalistiske partier og det sosialdemokratiske opposisjonspartiet SDSM, noe som førte til opptøyer i parlamentet.^[10] Partiet VMRO-DPMNE betegnet valget som et kupp.^[11] Demonstranter trengte seg inn i parlamentsbygningen, banket opp journalister og parlamentsmedlemmer, og måtte fjernes av politiet.^[10][12]

Den 25. januar 2024 gikk Xhaferi av etter at regjeringssjefen Dimitar Kovačevski trakk seg. I henhold til landets bestemmelser ble Xhaferi leder for et forretningsministerium som skulle lede regjeringen fram til et nytt parlamentsvalg er avholdt.^[13]

Etter parlamentsvalget 8. mai 2024 fikk Hristijan Mickoski fra det konservative sentrum-høyrepartiet VMRO-DPMNE^[b] den 6. juni i oppdrag av president Gordana Siljanovska-Davkova å danne ny regjering. Mickoski tiltrådte 23. juni 2024 og Xhaferi gikk av.^[14]