Talvik

 

Stedet er første gang nevnt i svenske skatteregnskaper i 1555, og var da ei sjøsamisk bygd. Den første kjente nordmannen bosatte seg i Talvik 1618. Talvik strandsted vokste etterhvert til å bli sentrum i Altafjorden, og var tingsted fra 1679. Alten Handel ble opprettet her i 1693. Sorenskriveren for Finnmark hadde sitt sete her fra 1695, og i 1705 ble kirka på Årøya flyttet hit.^[2]

En lille halvcirkelformet, smuk Bugt; langs den grønne, skraat opstigende Lier, hvis høieste Dele er dækkede med Smaaskov, der ogsaa kryber op ad de mørke, alvorsfulde Fjælde bag ved; nede ved Vandet en Række af Huse, nogle smaa og simple, andre store og pyntelige - det er det venlige Billede, hvorunder Talvik præsenterer sig for den Fremmede. Den forholdsvis betydelige Bebyggelse og hele Landskabets Præg i øvrigt gjør, at dette Sted langt mere minder om Sogn og Hardanger end om Finmarken. Vandrer man et lille Stykke op ad de kratbevoksede Skraaninger, kommer man til den smukke og store, af frodig Løvskov omgivne Sø Storvandet, der har sit Udløb i Fjorden gjennem en lille Elv, som brusende og larmende haster af Sted i sit dybe Leie og hist og her danner en lille kvik Fos. Staa her paa en af de tæt bevoksede, høie Skrænter en smuk og stille Formiddag, ene med den ensomme og store Natur, medens Smaafuglene kvidrer i Krattet, medens Elven skummende iler af Sted der nede, medens Øiet dvæler ved den fengslende Udsigt ud over den stille Fjord og Fjældene hinsides den - da vil De let være udsat for at kunne bilde Dem ind, at De ved et Trylleslag er hensat til et af de henrivende Punkter i det skotske Høiland eller Schweiz.^[3]

Det nye kirkebygget ble revet allerede i 1734, og erstatningen sto ferdig 1737. Denne varte til 16. januar 1882, da en storm løftet kirken fra grunnmuren. Talviks tredje kirke ble vigslet 17. oktober 1883, og står ennå.^[4]

Inntil 1917 var stedet Talvik et senter for pomorhandelen i Vest-Finnmark.

I 1920 ble det statlig finansierte «Talvik tuberkulosehjem og barnekoloni» opprettet. Hjemmet ble evakuert i 1944 og brent av tyskerne. Hele den øvrige bebyggelsen ble også brent, unntatt kirken.

3. juni 2020 ble åtte bygninger tatt av et kvikkleireskred mellom Gunnarsnes og Kråknesholmen sørøst for Talvik sentrum.^[5]

Før 1863 var Talvik kommunesenteret i daværende Alten-Talvig, og deretter senter i en egen Talvik kommune frem til denne ble slått sammen med Alta til nye Alta kommune i 1964.

Alta- og Talvikdistriktet utgjorde fra først av ett samlet prestegjeld, med kirke og tilhørende sogneprest bosatt i stedet Talvik. Kirkebygget sto ferdig i 1705, og det nye prestegjeldet bli skilt ut fra Sørvær prestegjeld. Dagens kirke ble vigslet i 1883.

Hasvik sokn ble skilt ut fra prestegjeldet i 1720 og lagt til Loppa prestegjeld (kgl. befaling 5. april 1720). Alta-Talvik formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837. Kgl. res. 25. februar 1857 bestemte at Alta skulle få egen kirke og bli selvstendig sokn, adskilt fra Talvik. Alta og Talvik ble deretter delt i to prestegjeld ved kgl.res. 27. september 1862. Etter utskillelsen i 1862 hadde Talvik kommune 1 938 innbyggere.

1. januar 1964 ble Talvik og Alta kommuner slått sammen igjen til Alta kommune. Talvik kommune hadde ved sammenslåingen 3 266 innbyggere.

Det finnes flere teorier bak navnet Talvik. Det kan enten være avledet av tall, svensk for 'furu', eller det er en forvansking av det samiske Dálbmelukta, som kanskje betyr 'tåkebukta'.^[6]