Sylvanus Albert Reed

Reed ble uteksaminert fra Columbia University i 1874.^[2] Han arbeidet som ingeniør og spesialist på elektriske signalanlegg for jernbaner frem til han ble pensjonist i 1912.^[3]

I 1915 eksperimenterte Reed med metallpropeller, og brukte en 10 hk elektromotor som drev propellene opp til 19 000 omdreininger i minuttet. Han forsket på propellenes form og materialer som kunne stå i mot hastigheter opp til 1,35 Mach. I 1920 oppfordret det lokale politiet ham til å flytte virksomheten fra sitt loft til et lokale nær Curtiss' flyfabrikk i Garden City. Han oppfant «Reed Metal Propeller», og i august 1921 testet han den på et Curtiss K-6 Standard-fly. Det var utviklet for bruk i PW-8 med Curtiss D-12 Hawk-motor.^[4] I 1925 ble han tildelt Collier-troféet for dette, «for development of the Reed Aeronautic Propeller».^[5] I desember 1934 donerte Reed midler til en pris som skulle forvaltes av Institute of Aeronautical Sciences til vinneren av «Experimental or theoretical investigations [that] have a beneficial influence on the development of practical aeronautics».^[6]

I 1881 ble han livsvarig medlem av Rhode Islands nordamerikanske broderskap. Reed døde i 1935.^[7]