Symfoniorkester

Strykerne er de mest tallrike instrumentene i symfoniorkesteret. Kontrabassene har det dypeste registeret, Deretter følger cello, bratsj og fioliner; tilsammen favner strykerne hele registeret. Hos strykeinstrumentene oppstår tonen først når strengene strykes med en bue som setter dem i regelmessige svingninger. Konsertmesteren er musikernes kunstneriske talsmann vis-à-vis dirigenten. Hver strykergruppe har også sin gruppeleder som bestemmer hvilken retning buen skal føres under gitte partier.

Instrumentene blir kalt treblåsere fordi det før i tiden var vanlig å lage disse instrumentene av tre. Idag lages de også av andre materialer. Fløyta er ofte laget av sølv (sølvlegering). Plast og ebonitt er også mye brukt på noen av instrumentene. Hardt tre er likevel det viktigste materialet i flere av treblåserne og utgjør kjernen av instrumentet. Hos alle treblåserinstrumentene oppstår lyden ved at luften som blåses inn i instrumentet settes i regelmessige svingninger. Obo var et av de første treblåsinstrumentene som fikk fast plass i symfoniorkeseteret.

Messingblåseinstrumentet har i likhet med treblåserne fått navnet sitt etter det materialet munnstykket er laget av. Messing er naturlig nok det viktigste materialet i messingblåserne. Overflaten av instrumentene er ofte belagt med sølv, gull eller nikkel. I symfoniorkesteret teller messingblåserne forholdsvis få instrumenter, men stemmene er kraftige og gir mye klang. Tonen oppstår når luftsøylen inne i instrumentet settes i regelmessige svingninger.

Slaginstrumentene er den yngste gruppen i symfoniorkesteret. Slaginstrumentenes oppgave er å skape og fremheve rytmen. Slaginstrumentene har for en stor del sitt opphav i en rekke primitive instrumenter. Instrumentene ble først laget av ting fra naturen som umiddelbart kunne spilles på, f.eks hule trestokker, fruktskall, hodeskall, stein og skjell.

I symfoniorkesteret er det bare et lite utvalg av slaginstrumentene som har fått plass. I begynnelsen var det bare pauke og tromme som ble brukt, men i senere tid har slaginstrumentene blitt flertallige.

Andre instrumenter er ikke standard i orkesteret, men tas inn ved anledning. Eksempler på slike instrumenter er saksofon, flygelhorn, kornett, eufonium, wagnertuba, glassharmonika, trekkspill, theremin, Ondes Martenot, mandolin og gitar. For eksempel opptrer saksofoner i et begrenset repertoar fra det 19. og 20. århundre. Mens de i enkelte tilfeller bare benyttes som soloinstrumenter, som i Maurice Ravels orkestrering av Modest Musorgskijs Bilder fra en utstilling, inneholder andre av Ravels verker, som hans Bolero, orkesterstemmer der saksofonen er en del av ensemblet. I tillegg finner man eufonium i noen stykker fra romantikken og kunstmusikk fra det 20. århundre, og kornetter opptrer i Tchaikovskys ballett Svanesjøen, Claude Debussys La Mer og i mange orkesterverk av Hector Berlioz. Med mindre disse instrumentene spilles av medlemmer i orkesteret som et andreinstrument (for eksempel en trombonist som bytter til eufonium for en spesiell passasje), bruker orkestrene frilansmusikere for å kunne spille verker som krever instrumentalister som de ikke har i staben. I mange tilfeller av moderne musikk brukes også elektriske instrumenter som bl.a. elektrisk gitar/bass, synthesizer og båndspiller.

Symfoniorkesteret ledes av en dirigent, men mellom instrumentgruppene og innen hver gruppe instrumenter, er det et generelt akseptert hierarki av lederskap. Hver instrumentgruppe (eller seksjon) har en førsteinstrumentalist (eller solist) som vanligvis er ansvarlig for å spille soloer i gruppen og lede den. Fiolinistene er delt i to grupper, førstefiolin og annenfiolin, og har derfor to gruppeledere.

Førstefiolinenes gruppeleder kalles konsertmester og leder ikke bare strykeseksjonen men hele orkesteret, og har kun dirigenten over seg. Trombonenes gruppeleder er leder for grovmessing (trombone, tuba), mens gruppelederen i trompetrekken vanligvis leder hele messingseksjonen. Tilsvarende er oboenes gruppeleder (eller noen ganger fløytenes) leder for hele treblåserseksjonen. Hornet er teknisk sett et messinginstrument, men har ofte rollen som formidler mellom treblås- og messingseksjonen.

De fleste instrumentgruppene har også en assisterende gruppeleder (eller vikargruppeleder), eller en assisterende konsertmester som i førstefiolingruppa. Disse assisterende gruppelederne spiller ofte en tuttistemme og er vikar for gruppelederen når den er borte. En tuttistemme er vanligvis enten en unik ikke-solostemme (når det er snakk om treblås, messing og perkusjon), eller unisont med en gruppe (når det er snakk om strykeinstrumenter). Når det trengs en til å spille en solostemme i en strykergruppe, for eksempel fiolinene, blir den stemmen alltid spilt av gruppelederen (eller førsteinstrumentalisten).

Alle disse orkestrene har heltids fast ansatte musikere.

• Bergen Filharmoniske Orkester
• Kristiansand Symfoniorkester
• Oslo Filharmoniske Orkester
• Stavanger Symfoniorkester
• Trondheim Symfoniorkester
• Nordnorsk Opera og Symfoniorkester
• Kringkastingsorkestret

(ungdomsorkestre, amatørorkestre, semi-profesjonelle orkestre etc)

• Ålesund Symfoniorkester
• Studentersamfundets symfoniorkester (Symf.Orch.)
• Ung Symfoni
• Bergen filharmoniske ungdomsorkester
• Asker Symfoniorkester
• Bærum Symfoniorkester
• Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO)
• Drammen Symfoniorkester
• Vestfold Symfoniorkester
• Sandnes Orkesterforening
• Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda
• Sør-Trøndelag Orkesterforening
• Rogaland Ungdomssymfoniorkester RUSO
• Tromsø byorkester
• Telemark Symfoniorkester
• Landstrykerne
• Valdresstrykerne
• Kristiansund Symfoniorkester