Species plantarum

Species plantarum er en av Carl von Linnés bøker (full tittel Species Plantarum, exhibentes plantas rite cognitas, ad genera relatas, cum differentiis specificiis, nominibus trivialibus, synonymis selectis, locus natalibus, secundum systema sexuale digestas, som er latin og betyr Plantenes arter, [en bok som] behørig legger frem de kjente plantene og de tilhørende slektene med artenes forskjeller, trivialnavnene, utvalgte synonymer, lokaliteter, og som videre forklarer seksualsystemet). Boken inneholdt beskrivelser av alle kjente planter og er den første som konsekvent bruker todelte artsnavn (binomen). Den regnes derfor som en milepæl i systematikkens historie.

Mange av de vitenskapelige navnene som Linné innførte i boken, er i bruk den dag i dag. Og selv om noen artsnavn har blitt endret gjennom tidene, har man beholdt Linnés måte å benevne arter på, nemlig med todelte navn, som består av slektsnavn pluss artsepitet (se nomenklatur). Plantene ble klassifisert i tråd med seksualsystemet som Linné hadde utviklet. Det tok utgangspunkt i blomstenes støvbærere og fruktemner, men er forlatt i dag.

Bokens første utgave kom i 1753. Derfor ble dette året (og denne boken) senere bestemt til å være startpunktet for dagens botaniske nomenklatur. Alt som ble publisert om planter før Species plantarum har dermed kun historisk interesse. Derimot må selv dagens systematikere forholde seg til Species plantarum – og til artsbeskrivelsene som ble publisert siden. Det tilsvarende verket for dyr er første bind av Linnés bok Systema naturae fra 1758.

Bokens første utgave beskrev på 1200 sider fordelt på to bind 5900 arter. Verket kom ut med to ytterligere utgaver i Linnés levetid. Omfanget hadde da økt til 1682 sider. Året etter hans død ble den fjerde utgaven utgitt. Denne bestod av fire bind på tilsammen 3086 sider.