Slips

 

Den første dokumenterte bruken av halstørkler blant menn er å finne på Trajansøylen i Roma. I renessansen begynte rike menn å bruke silketørkler i halsen. I 1636 ble den franske byen Corbie angrepet av Piccolominis, en hær av leiesoldater fra Kroatia som kjempet mot Ludvig XIII. Kjennetegnet på soldatene, som franskmennene kalt "croate", var måten de bandt skjortesnippene sammen med halstørkler på. Ettersom tiden gikk, utviklet betegnelsen "a la croate" («på kroatisk vis») og plagget seg til kravatt, en type halsbind som i dag brukes til sjakett.

Slips og sløyfer slik vi kjenner dem i dag, fikk sin utforming på slutten av 1800-tallet. I 1824 utviklet en amerikansk slipsfabrikant slipset til det i prinsippet er fortsatt; et plagg bygget opp av tre ulike tøystykker, foret med ull, bomull eller til og med avispapir.

I ungdomsopprøret og de politiske alternativbevegelsene som oppstod på 1960-tallet ble bruken av slips ofte forbundet med konservativisme og det etablerte voksensamfunnet.^{[trenger referanse]} I slike miljøer ble fraværet av slips en demonstrasjon mot det bestående og tradisjonelle verdier.^{[trenger referanse]} Slips har også blitt tolket som symbol på det tradisjonelle mannssamfunnet.^{[trenger referanse]} Slips er vanlig blant toppolitikere, og fravær av slips kan gi et mer uformelt og folkelig signal, men også markere en radikal politisk holdning.^{[trenger referanse]} I Iran er slips ansett som symbol på vestlig undertrykkelse.^{[trenger referanse]}

 

 

Mange menn har slips og bærer dem sammen med dress, eller jakke og bukse, i høytidelige og formelle sammenhenger som bryllup, begravelser, bursdager og så videre. Det er i dag få arbeidsplasser der bruken av slips er pålagt eller en del av en skreven eller uskreven kleskode. Unntaket er bruk sammen med visse typer uniformer,, da også av kvinner, som i Forsvaret og Politiet, men ofte også i sivile virksomheter innen transport og handel, for eksempel blant piloter, personell på bensinstasjoner og i enkelte butikkjeder. Pent antrekk med slips har også tradisjonelt vært vanlig innen shipping og finans og i advokatbransjen. I mage land er slips også del av skoleuniformer.

Slips er oftest skåret til og sydd som et langt tøybånd som er foret og foldet med spisser i begge ender og med en bredde som smalner på skrå mot den ene enden. Et vanlig materiale er silke. På 1960-tallet kom polyester som er lett å vaske. Variasjoner i mønstre, farger, bredde og stoff kommer og går med moten.

Slips kan pynte formelle antrekk som ellers ofte er mer dempet. Plagget kan utstyres med slipsnål, en smal, dekorativ klemme av metall som sitter på tvers. Slips kan også ha perler og andre smykker. Sammen med slipset kan en bruke et matchende pyntelommetørkle i brystlommen på dressjakken. Slips var på 2000-tallet cirka 130 cm lange og 10 cm på det bredeste. På 1960- og 1970-tallet var slipsene opp mot 20 cm på det bredeste, og på 1980-tallet var de et par cm eller så, nærmest en tråd.

Slipset knyttes med spesielle knuter. De vanligste former er four-in-hand og enkel og dobbel windsor.

Et alternativ til slips er sløyfe. I Sør-Statene i USA brukes lisseslips eller «cowboyslips» (bolo tie på engelsk). Det består av en spenne med et bånd eller en snor i.

Slips er i dag mer utbredt i USA enn i Europa.^{[trenger referanse]}

• Halsbind, halstørkle, kravatt
• Sløyfe
• Slipsnål
• Slipstvang, pliktig kleskode for gjester i utelivsbransjen på særlig 1960- og 1970-tallet
• Kalveryss, halstørkle med kniplinger som var vanlig på 1600- og 1700-tallet
• Bladkrage, historisk kragetype og halsbekledning
• Lisseslips
• Skjerf, sjal
• Speiderskjerf

• (en) Neckties – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Necktie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Guider og videoer til hvordan knyte slipsknuter Arkivert 11. august 2019 hos Wayback Machine.
• Lær å knyte slipsknuten Four-in-hand
• «DigitaltMuseum: Søk: 'slips'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.