Solør
Solør er et landskap i Glåmdalen i Innlandet fylke som i dag utgjøres av Brandval sogn i Kongsvinger og kommunene Grue, Åsnes og Våler. I eldre tid hørte også Vinger og Eidskog med. Lokal uttale av navnet er så`ler, med tjukk l, mens gammel uttale i naboområdene Odalen, Østerdalen, Innlandet og Eidskog er sø`li, med tjukk l. Normert bokmålsuttale er so`lør.[1] Etter den gammelnorske navneformen Soløyjar og uttalene av navnet er det trolig dannet av førsteleddet sol, som betyr søle, og flertallsformen av øy, som tidligere betydde frodig landområde langs vann. En person fra Solør kalles en solung. Dialekten herfra kalles også solung.
Det er gode jordbruksområder langs Glåma i Solør og landskapet er et av landets største potetdistrikter. Området preges av store skogområder både vest for Glåma og øst mot svenskegrensen, der det er store moreneavsetninger og grusforekomster. Her er gode muligheter til friluftsliv, rekreasjon, jakt og fiske. Det drives aktivt fiske etter røye i sjøen Skasen om vinteren. Fuktige områder langs Glåma med sideelver utgjør til tider gode utklekkingsområder for mygg. Områdene rundt tettstedet Flisa er ofte mest berørt av dette.
Historie
redigerIfølge Snorre i Ynglingesagaen, var det Solve den gamle som ryddet i Solør først. Arkeologiske funn tyder på at bosetning i Solør i sen jernalder og vikingtiden særlig var knyttet til Grue og Hof. Hof var også hovsted i vikingtiden. Solve den gamles oldebarn, Halvdan Gulltann, bodde i Solør da han giftet bort sin datter (Solveig eller Solva) til Olav Tretelgja fra Värmland, sønn av Ingjald Illråde. Med dette giftemålet kom Ynglingeætten til Norge. Olavs og Solvas sønn ble kalt Halvdan Kvitbein. Han vokste opp hos sin morfar i Solør og ble ifølge Snorre en mektig konge som la under seg mye av Hedmark, Toten, Hadeland og Vestfold. Halvdan Kvitbein var tipp-oldefar til Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre.
Brandval er også en del av Solør. Del av Grue kommune inntil approbasjon for adskillelse som egen kommune ble gitt i kgl. res. av 26. mai 1866.[2]
Valgkrets
redigerSolør var en valgkrets i Hedemarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[3] Solør valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Solør bestod av herredene Brandval, Grue, Hof, Åsnes og Våler med rundt 20 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[4][5]
Valgresultat
rediger| Valgår | Samlingspartiet | Venstre | Socialistene | Arbeiderdemokratene | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |||
| 1906[6] | 1 166 | 37,4% | 1 776 | 51,5% | 1 016 | 32,6% | 46 | 1,3% | 585 | 18,7% | 341 | 10,9% | 1 548 | 44,9% | ||
| 1909[7] | 1 605 | 31,5% | 1 932 | 32,6% | 943 | 18,5% | 1 184 | 20,0% | 2 149 | 42,2% | 2 802 | 47,3% | 390 | 7,7% | ||
| 1912[8] | 989 | 18,0% | 1 400 | 25,5% | 3 107 | 56,5% | ||||||||||
| 1915[9] | 1 385 | 20,0% | 1 898 | 27,2% | 3 679 | 52,28% | ||||||||||
| 1918[10] | 1 623 | 22,5% | 1 637 | 22,7% | 3 952 | 54,8% | ||||||||||
Stortingsrepresentanter
rediger| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Lege Peder Nicolai Sjursen, Vaaler | Venstre | Gårdbruker S. Berg | Samlingspartiet |
| 1910–1912 | Byggmester August Embretsen, Aasnes | Socialistpartiet | Landhandler Ivar Hvamstad, Hof | Socialistpartiet |
| 1913–1915 | Byggmester August Embretsen, Aasnes | Socialistpartiet | Snekker Theodor Olsen Aaset, Grue | Socialistpartiet |
| 1916–1918 | Landhandler Ivar Hvamstad, Brandval | Socialistpartiet | Gårdbruker Halvdan Aarsrud, Vaaler | Socialistpartiet |
| 1919–1921 | Lensmann Halvdan Aarsrud, Vaaler | Socialistpartiet | Bygningssnekker og gårdbruker A. G. Fjeldseth, Grue | Socialistpartiet |
Tettsteder
rediger| Navn | Kommune | Innbyggere |
|---|---|---|
| Flisa | Åsnes | 1639 |
| Kirkenær | Grue | 1277 |
| Våler | Våler | 1157 |
| Kjellmyra | Åsnes | 429 |
| Namnå | Grue | 358 |
| Braskereidfoss | Våler | 245 |
| Sønsterud | Åsnes | 227 |
«Solørsangen»
rediger«Solørsangen» ble skrevet av Oddvar Tangen. Oddvar Tangen med Robert Levins orkester spilte den inn i Oslo i mars 1953. Sangen ble utgitt på 78-platen «His Master's Voice A.L. 3295». Arr.: Robert Levin.[11]
Referanser
rediger- ^ Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0
- ^ Brandvalboka bind 1, utgitt av Brandval kommune i 1953.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Oddvar Tangen med Robert Levins orkester: Solørsangen (Oddvar Tangen – Arr.: Robert Levin), His Master's Voice A.L. 3295 (78-plate)