Se og Hør

 

Utgivelsen ble startet av Allers Familie-Journal A/S i Oslo i 1978 med Knut Haavik (1943-2019) som sjefredaktør med det danske Se og Hør som forbilde. Haavik publiserte det første norske Se og Hør den 21. september 1978 og var sjefredaktør for bladet til sin avgang i 2004. I september 2003 kom Se og Hør ut med to utgivelser i uken og er i dag fortsatt det eneste ukebladet som kommer ut to ganger i uken (tirsdag og fredag). Bladet blir i dag utgitt av Aller Media AS.

Odd Johan Nelvik overtok etter Haavik i 2004 etter å ha samarbeidet med Haavik siden starten av bladet. Høsten 2008 ble tidligere sjefredaktør Harald Haave varslet om forfremmelse fra assisterende redaktør til offisiell sjefredaktør etter en periode som assisterende sjefredaktør.^[5] Nelvik gikk over i en konsulentstilling i Se og Hør. Høsten 2012 overtok Ellen Arnstad som sjefredaktør.^[6] Hun sluttet i januar 2017, og ble avløst av Ulf André Andersen. I 2003 søkte forlaget om momsfritak.^[7] Sommeren 2012 ble Se og Hør tilgjengelig på IPad via App Store.^[8]

 

Nettstedet for Se og Hør er seher.no, som ble lansert 19. mai 2006 og publiseres av Aller Media. Seher.no presenterer som printutgaven hovedsakelig stoff om norske og internasjonale kjendiser og kongelige. Antall unike brukere ligger mellom 60 000 og 70 000 pr uke i 2017.^[9] Antall sidevisninger ligger på rundt 260 000 i uken i 2017^[9]. Nettstedets redaktører har vært Per Tandberg i 2006, Erik Nodland fra 2007 til 2009 og David Stenerud fra 2009 til 2012. Da overtok Arve Vassbotten, som var redaksjonssjef for nettredaksjonen frem til mars 2015. Han ble etterfulgt av Jonas Jørstad^[10] som tiltrådte stillingen som redaktør. Jørstad, som har jobbet i Se og Hør siden 1996, er i dag^[når?] redaktør for en kjendisdesk bestående av redaksjonene fra seher.no og Dagbladets kjendisredaksjon (kjendis.no)^[11]

Etter frikjennelsen i Liland-saken inngikk Se og Hør en avtale med privatetterforsker Tore Sandberg om at bladet ville finansiere Sandbergs arbeid med oppklaring av flere justismord mot at bladet fikk førsteretten til hans historier. Sandberg har etter dette bidratt til oppklaring av syv justismord der hans arbeid er finansiert av bladet, hvorav den mest kjente saken er oppklaringen av det doble justismordet på Fritz Moen. Etter denne oppklaringen uttalte Tore Sandberg til NRK: «Uten Se og Hør-finansieringen ville Fritz Moen gått i graven som dobbelt drapsmann, stigmatisert som en forferdelig seksualforbryter.»^[12] I samme intervju uttaler Sandberg videre at Se og Hør er den eneste norske mediebedrift som finansierer oppklaring av justismord.

Særlig Knut Haavik er blitt kritisert for sin og Se og Hørs pågående journalistikk mot norske kjendiser. Dette har ført til sju, åtte rettssaker der bladet har blitt anklaget for å krenke privatlivets fred.^{[trenger referanse]} I ettertid sier Haavik selv om sin metode at «jeg tok et ja for et ja, og et nei for et kanskje».^[13] Per mai 2016 har bladet blitt felt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) 18 ganger av totalt 36 klager siden 1991 samt en sak som omhandlet kritikk, som er en mildere form for fellelse.^[14]

Prinsesse Märtha Louise og hennes mann Ari Behn klaget i 2006 ukebladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De klagde på at bladet trykket en reportasje som het «Maud Angelica (2) følger i mammas fotspor». Reportasjen sto på trykk 7. februar 2006 og hadde bilder av deres datter Maud Angelica på ridetime.

Utvalget skriver følgende i sin endelige konklusjon: «Likevel vil utvalget understreke viktigheten av å vise respekt for menneskers rett til privatliv slik det er nedfelt i Vær Varsom-punkt 4.3. I den forbindelse påhviler det redaksjonene å vurdere nøye om eksponeringen av en situasjon som kan oppfattes som privat, har en nyhets- eller samfunnmessig betydning som legitimerer oppslaget. I vurderingen av dette er det også viktig at redaksjonene tilstreber samtykke til eksponering og lytter til de innvendinger som kommer fra barns foresatte. På dette punkt har Se og Hør opptrådt kritikkverdig.»^[15]

Assisterende sjefredaktør Harald Haave og Se og Hør ble i 2005 kritisert av flere kjente personer etter et oppslag i ukebladet hvor tre barn ble sendt ut som julebukker for å teste kjendisers giverlyst. Personene ble fotografert i smug, og samtalene med barna ble gjengitt i ukebladet. Skuespiller Anne Ryg, som var en dem som ble fotografert, klaget Se og Hør inn for Pressens Faglige Utvalg på bakgrunn av oppslaget og fikk medhold i at Haave og Se og Hør hadde brutt god presseskikk.^[16]

Se og Hør, journalist Anders Johan Stavseng og fotograf Morten Krogh ble høsten 2006 saksøkt etter at Lars Lillo-Stenberg og hans kone Andrine Sæther anmeldte Se og Hør for brudd på privatlivets fred i forbindelse med at bladet tok bilder av parets vielse og trykket disse. Den 23. november fastslo Oslo tingrett at bladet hadde krenket privatlivets fred og tilkjente paret tilsammen 150 000 kroner i erstatning. Paret ble også tilkjent saksomkostninger.^[17] Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett av Se og Hør. Også her fikk paret medhold og ble tilkjent samme erstatning som i tingretten.^[18] Se og Hør anket dommen inn for Høyesterett og ble her frifunnet.^[19]

I 1995 kom den første boken om Se og Hør. Journalisten Arild Aspøy ga ut boka Kjæresten fridde på dopapir: Se og Hør og kampen om privatlivet, hvor han blant annet avslørte at Se og Hør hadde hatt en betalt informant i klassen til kronprins Haakon på Kristelig Gymnasium.^[20] Han viste også flere tilfeller av betaling til kjendiser for å få adgang til deres privatliv. Et av hovedpoengene i boken er at bladet bruker svært avanserte metoder, som vanligvis bare blir godtatt i journalistikk omkring temaer som gjelder saker av alvorlig samfunnsmessig betydning.^{[trenger referanse]}

I 2007 utgav Håvard Melnæs boka En helt vanlig dag på jobben der han fortalte om sin tid som aktiv reporter i Se og Hør og kjendisenes forhold til bladet. Han var samtidig kritisk til sine egne og redaksjonens tøffe arbeidsmetoder og til underholdnings- og sensasjonsjournalistikken i Se og Hør. Melnæs skrev særlig om bladets behandling og omtale av Sven O. Høiby, konprinsesse Mette Marits far. Særlig ett kapittel i boka, «Mette Marit gråter» fikk stor oppmerksomhet i media.^{[trenger referanse]} Journalist Thomas Olsen og en frilansfotograf ble skjelt ut av den kommende kronprinsessen. Kapittelet skapte stor debatt om arbeidsmetoder. Journalist Olsen rykket ut etter bokutgivelsen og beklaget at Mette-Marit følte seg så forfulgt at hun tok til tårene, og han uttalte at han angret på fremgangsmåten.^{[trenger referanse]} Utgivelsen og forfatteren fikk stor oppmerksomhet i mediene da boka kom ut.^{[trenger referanse]}

Høsten samme år gav også journalisten Arne O. Holm ut faktaboka Ja, vi elsker Se og Hør der han etter å ha lest elleve årganger av ukebladet konkluderte med at det har vært flere skjebnehistorier som omhandler helt alminnelige mennesker, enn kjendisreportasjer i bladet. Han påpekte også at mange av sakene i Se og Hør har gått videre til tabloidavisene. Av norske kjendiser som har fått ekstra mye oppmerksomhet i bladet, nevnte Holm TV-personlighetene Frithjof Wilborn, Marit Christensen, Dan Børge Akerø og Alf Tande-Petersen samt artistene Jahn Teigen, Rune Rudberg og Mia Gundersen.^[21]

I 2008 ble bladet sammenlignet med VG av de to medieforskerne Johann Roppen og Idar Andre Flo. Konklusjonen var at de to publikasjonene blir stadig likere.^[22]

I 2016 ble Jonas Jørstad redaktør for seher.no og kjendis.no.^[24]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening de siste årene:^[25][4]

Hovedutgaven rediger 2003: 303 177 2004: 288 510 2005: 269 521 2006: 267 251 2007: 235 695 2008: 214 104 2009: 198 794 2010: 191 197 2011: 178 051 2012: 157 379 2013: 146 064 2014: 125 636 2015: 115 191 2016: 109 444 2017: 101 046 2018: 97 148 2019: 95 330 2020: 95 698 2021: 92 524

Extra-utgaven rediger 2003: 214 063 2004: 175 443 2005: 183 100 2006: 185 897 2007: 175 517 2008: 164 782 2009: 150 310 2010: 130 335 2011: 108 886 2012: 79 727 2013: 74 060 2014: 56 088 2015: 45 084 2016: 41 037 2017: 38 150 2018: 32 973 2019: 30 984 2020: 28 017 2021: 28 288

• Seher.no – Nettutgave
• Klager mot Se og Hør i Pressens faglige utvalg Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.