Sandnes

Kommunen tilhører i øst det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.^[7] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det granitt som dominerer de øverste strukturene. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.^[8]

I vest tilhører kommunen nedre og midtre skyvedekker av den kaledonske fjellkjedefoldingen, som starter her og strekker seg nordover. Nedre dekke består av glimmerskifer og fyllitt, mens det midtre dekket lengst vest langs kysten består av granitt og øyegneis fra midtre og nyere proterozoikum.

Sandnes ligger innerst i Gandsfjorden – bysenteret ligger like vest for fjordenden Vågen og tettbebyggelsen omkranser fjorden og dalen i fortsettelsen, Ganddal, med hovedtyngden på vestsiden, mens kommunen har størst areal på østsiden. Topografisk utgjør Gandsfjorden og Ganddalen et markert skille mellom slettelandskapet Lav-Jæren i vest og det kuperte heilandskapet mot Høgsfjorden og Høg-Jæren i øst. Kommunens høyeste punkt er Lysekammen (1 304 moh.). Se også Liste over høyeste fjell i Sandnes.

Sandnes (Høyland) sin bosetningshistorie kan dateres tilbake til 1300-tallet hvor det er mulig å finne konkrete registeringer av den gang Gond kirke, nå Høyland kirke, samt Høyland prestegard.^[9] Fra 1400-tallet omtales aktivitet ved sentrumsnære Hana og Austrått, mens ved strandstedet, som var Sandnes kommune inntil 1965 (1 km²), ligger nå Sandnes sentrum. Her er det ikke dokumentert bebyggelse før i 1664. I matrikkelen av 1668 nevnes åtte strandsittere under gården Nedre Trones, som driver fiske og båtskyss over fjorden. I matrikkelen av 1723 har stedet fått navnet Sandnæs, etter et nes ved fjorden. Stedet vokste fram på Norestraen, og det var også her stedet Sandnæs ble grunnlagt (1 km²) som var da en liten del av Høyland kommune, da Christian VII i 1782 signerte privilegiet som tillatte etableringen av Sandnes Teglværk (Gamlaværket).

Sandnes fikk ladesteds rettigheter ved lov av 14. april 1860.^[10] Ladestedet ble formelt skilt ut fra Høyland kommune 6. april 1861 ved kongelig resolusjon. Dette regnes som starten på Sandnes som en by. Vedtaket var slutten på en prosess som formelt ble startet i 1853 når man søkte første gang om å få status som ladested. Stavanger var motstandere av at Sandnes skulle få ny status, de fryktet for sin egen handel og posisjon. Sandnes lå nærmere Jæren for de fleste bøndene enn Stavanger, dette var et klart konkurranse fortrinn for Sandnes.^[11]

Jonas Øglænd etablerte i 1892 Øglænd Cyklelager, som ble forløperen til Den Beste Sykkel (DBS). Lenge var DBS-sykkelen Sandnes mest kjente eksportvare. Konkurransen på markedet ble etterhvert hardere, og selv med modernisering og ny teknologi blir produksjonen flyttet bort. Det er i dag ingen sykkelproduksjon i Sandnes, men det er fortsatt produktutvikling, markedsføring, salg og logistikk i Sandnes. Med den sterke tilknytningen til sykkel har byen blitt regnet som Norges sykkelby. Det ble tilrettelagt for egne sykkelfelt (såkalte «røde løpere»), sykkelturer ble merket og man introduserte en utleieordning for sykkel (bysykkelen). I dag er det olje, forskning, data, handel og et aktivt forretningsmiljø som preger byen.

I 1965 ble de mindre kommunene Sandnes og Høle (unntatt Oltesvik krets), samt storkommunene Høyland og deler av Hetland slått sammen til en kommune. Av Hetland kommune, ble Sandnes tildelt Riska sokn og Dale krets. Resten av Hetland kommune gikk inn i Stavanger. Den nye storkommunen fikk nå 27 000 innbyggere, hvorav Sandnes kommune pr 31. desember 1964 var i underkant av 4 000 før kommunesammenslåingen. Derav er og plassen Sandnes den opprinnelige bykommunen Sandnes, hvor en fremdeles kan finne gamle grensesteiner mot gamle Høyland kommune.

Sandnes var mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri. Leirgrunn finnes overalt i byen, med de største forekomstene på byens østside. Bedrifter som har drevet med teglstein og pottemakeri helt opp til den nyere tid er Gann, Graveren og Simonsen-familien. I den senere tid har produksjon av tekstilprodukter og sykler vært viktigere. Bedrifter som Øglænd og Pioneer satte sitt preg på byen. Kleskjeden Cubus og pizzakjeden Dolly Dimples ble også startet i Sandnes.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sandnes.

Sandnes kommune ble slått sammen med Forsand kommune fra 1. januar 2020. Første kommunestyre i nye Sandnes kommune konstituerte seg 21. oktober 2019. Kommunen styres etter formannskapsmodellen av 49 kommunestyrerepresentanter fordelt på 11 partier.^[12]

Stanley Wirak (Arbeiderpartiet) var ordfører i "gamle" Sandnes siden 25. oktober 2011, og Pål Morten Borgli (Fremskrittspartiet) hadde vært varaordfører. I "gamle" Forsand var Bjarte Dagestad (Høyre) siste ordfører, mens Tore Hans Mikkelson (Senterpartiet) var varaordfører.

"Gamle" Sandnes hadde 13 bydelsutvalg som er høringsorgan for andre kommunale organer. De kunne etter søknad bevilge midler til foreninger, lag og institusjoner i Sandnes.^[15]

Sandnes hadde tidligere vennskapsbyforbindelse med Dubrovnik (Kroatia), Mariestad (Sverige), Nyborg (Danmark) og Bjärnå (Finland).

 

I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsing innenfor kulturområdet. Kommunen var tidlig ute med etablering av musikkskole, og har lenge hatt et bredt frivillig kulturliv. Ved tusenårsskiftet ble Sandnes kulturhus åpnet. Sandnes museum er en del av Jærmuseet, og fikk i 2008 et nytt regionalt vitensenter, Vitenfabrikken. Etablering av ny kino er et annet nytt tilskudd til kulturlivet i Sandnes. Sandnes var partner i Stavanger2008 sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune da Stavangerregionen hadde status som Europeisk kulturhovedstad i 2008.

Sandnes bibliotek ligger i Sandnes kulturhus.

Rådhusteateret ble bygd om til en institusjon for bildende kunst og film og åpnet våren 2009.

Byens mest kjente fotballklubb er Sandnes Ulf, som spilte i eliteserien fra 2012 til 2014. Klubben spiller sine hjemmekamper på Sandnes stadion. Det planlegges bygging av nytt stadion til ca. 7 500 tilskuere. Klubben har den største barne- og ungdomsavdelingen i kommunen.

I 2002 og 2010 ble friidretts-NM arrangert i Sandnes der Sandnes Idrettslag stod som arrangør.

Det største trossamfunnet i Sandnes er Den norske Kirke. 66,9 % av befolkningen er medlemmer eller tilhørig der.^[16] I 2016 ble 45,8 % av alle nyfødte barn døpt i Den norske Kirke.^[17]

Stavanger Aftenblad har avdelingskontor i byen. Også Rogalands Avis dekker nyheter i Sandnes. Sandnesposten er byens lokalavis og kommer ut to ganger i uka.^{[trenger referanse]}

TV Vest er lokal tv-kanal for Sør-Rogaland.

Radio Sandnes drives av JærRadioGruppen AS, som er Norges største lokalradiokonsern og har hovedkontor i Sandnes.

 

Kommunevåpenet er en sølvfarget Sandnesgauk på grønn bakgrunn. En sandnesgauk er en leirgauk, som kan brukes som et instrument eller bare til pynt. Ved å blåse i en sandnesgauk kan en lage fire forskjellige toner, og gaukegalen er særskilt lett å få til. Spesielt for Sandnesgauken er at den holder hodet under vingen. Gaukene ble brukt som reklameprodukt for å skape blest om Sandnes' leirproduksjon.

Dagens byvåpen ble vedtatt i bystyret i 1972 og godkjent ved kongelig resolusjon i 1974. Fra 1951 og fram til da ble et uoffisielt våpen med den samme leirgauken stående inne i et tannhjul brukt. Regler for bruk av kommunevåpen- og flagg ble vedtatt av bystyret i "gamle" Sandnes kommune i 1977. Våpenet er utformet av Johannes Haukland.^[18]

Sandnes-dialekten kalles «gaukemål», dialekt «gaugamål», eller sandnesisk.^[19]

En person som er fra det opprinnelige ladestedet, eller «byen» Sandnes blir ofte omtalt som en Sandnesgauk.^[20]

Sandnes kommune består av seks kommunedeler, med hvert sitt områdeutvalg.

Sandnes ligger sentralt i knutepunktet mellom Nord-Jæren, Jæren og Høg-Jæren, i tillegg til fjorden som gir god tilgang til havet. I tillegg til jernbane- og busstilbudet legges det planer for bybane på eksisterende jernbanespor og på spor i eksisterende og nye kollektivtraseer i Stavanger/Sandnes. Begge kommunene har ambisjoner om lavere bilandel og har også startet planlegging for en «sykkelmotorvei» mellom byene.^[21]

Skipsfarten i Sandnes startet rundt 1800 og innebar det første halve århundret for det meste sildefiske. I 1875 fikk Sandnes sin første havnekommisjon og havnedistriktet ble fastlagt. Grensen gikk ved «en ret Linje trukken ud fra Ladestedets nordligste Grænse ved Somanæsset over Fjorden til den nordligste Kant af Kostøet ved Laberget paa Østsiden af Fjorden». I 1878 fikk byen sin første sjøalmenning og denne ble utvidet frem til 1890, da den første kommunale kai åpnet. I 1894 ble havnekommisjonen omgjort til havnestyre. Før årehundreskiftet toppet seilskipaktiviteten seg med flere titalls skip, og dampskipsselskapene begynte å ta over. Ruteselskaper med passasjertrafikk, hovedsakelig til Bergen, ble opprettet.

I 1896 ble det bygget kai lengre inne i Vågen, ved dagens Havnegata og jernbanen. Kaiene forble oppdelt og uten evne til å ta imot store skip frem til 1927, da kommunen eksproprierte ni eiendommer og bygget tre større kaier av stein og tre. Disse ble opparbeidet med jernbanespor og svingkraner. I 1950-årene skjøt utbyggingen fart og i 1960 startet utfyllingen av strandområdene fra Jernbanekaien til vågsbunnen innerst i byen. Sammen med en utvidelse i 1974 skapte dette en sammenhengende kai fra den første ved Nordre Sjøalmenning til Indre Vågen, som da kunne benyttes til oljeindustri. Utover 1970- og 1980-årene ble havnen kontinuerlig utvidet med kraner, bygg og lager.

Mot slutten av 80-årene ble det bygget gjestehavn for småbåter innerst i Vågen samtidig som Norestraen og Luravika ble bygget ut til offentlig havn, hvorav nordre del småbåthavn.

 

Europavei 39 går gjennom byen som motorvei og motortrafikkvei, nordover til Stavanger og sørover til Gjesdal. Riksvei 44 går vest for byen som firefelts avkjørselsfri landevei og motorvei, og gjennom næringsområdet Lura som bygate nordover til Stavanger. Sørover fra tettbebyggelsen ved Skjæveland er den tofelts landevei til Klepp. Riksvei 505 går fra rv. 44 ved Lura, sørover gjennom byens sentrum til Ganddal, der den dreier sørøstover mot Orstad i Klepp. Riksvei 509 går fra Sandnes sentrum via Sola flyplass til Stavanger. Riksvei 13 forlater E39 ved Hove og er avkjørselsfri med planskilte kryss ut av tettbebyggelsen hvor den fortsetter til fergekai i Lauvik ved Høle med ferge på Høgsfjordsambandet til Forsand og Ryfylke. Hovedtrasé fra Hana til Høle følger fylkesvei 316 og riksvei 508 da riksvei 13 er svært smal over flere strekninger.

Stavanger lufthavn, Sola ligger omtrent 12 km fra Sandnes sentrum. Rutebusser og hotellekspresser trafikkerer strekninger mellom flyplassen, sentrale hoteller og byen. Den nedlagte Forus flyplass lå delvis i kommunen.

Jærbanen går tvers gjennom byen og dens sentrum på fylling og viadukt. Stasjonen Sandnes sentrum ligger midt i byen og ved Rutebilstasjonen, knutepunktet for busstrafikk. Stasjoner som bare har lokaltrafikk er Ganddal stasjon på Ganddal, og Sandnes holdeplass sør i sentrum. Sistnevnte er gammel hovedstasjon og ligger ved godsterminalen Brueland som tidligere var byens godsterminal. Dagens godsterminal ligger ved Ganddal. I november 2009 var dobbeltsporet til Stavanger ferdigstilt og det har gitt hyppigere avganger (hvert kvarter) med lokaltog mellom de to byene, men ikke kortere reisetid.

Bybusser fra Kolumbus trafikkerer sentrum og bydeler samt hele byområdet Stavanger/Sandnes. Det går også ruter sørover til Ålgård og Jæren. Ekspressbusser går til Bergen, Egersund og Kristiansand og skibusser til Sirdalsområdet.

 

Byen har fra starten av vært kjent for gode handlemuligheter, og vokste frem som havn og handelssted for Jæren. På grunn av vanskelige veiforhold mellom Jæren og Stavanger ble det på tross av manglende privilegier i økende grad valgt å drive handel og transport fra Sandnes fra 1600- og 1700-tallet. Store leirforekomster gjorde at teglverksindustri vokste frem fra slutten av 1700-tallet og la grunnlaget for byens vekst gjennom 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble betydelig ullvare-, trevare- og mølleindustri og dampskipsrederier etablert, og i første halvdel av 1900-tallet sykkelproduksjon og hermetikkindustri. Videre gjennom 1900-tallet vokste industrien og flere Sandnes-bedrifter ble blant de ledende i sine bransjer, bl.a. Sandnes Uldvarefabrik (ullvare), Figgjo Fajanse (keramikk), Øglænd (sykler) og bedriftsmiljøer innen trevare/ferdighus og havremøller. Fra 1950 til kommunesammenslåingen i 1965 var det midlertidig ingen befolkningsvekst i Sandnes kommune. Innbyggertallet lå rundt 4 000 i denne perioden.

Ved kommunesammenslåingen med Høyland, Høle og Hetland i 1965 fikk byen store jordbruks- og ikke minst nye industriområder innenfor sine grenser. Fra 1970-årene har petroleumsaktiviteten i Nordsjøen hatt stadig økende innflytelse på byens økonomi, med sin etterspørsel av mekanisk industri, havnetjenester og administrative og økonomiske tjenester. En annen trend som startet samme tiår var at den tradisjonelle industrien la ned eller flyttet ut av bysenteret, og det ble etablert kjøpesentre i fabrikkbygningene. Det ble etablert nye industriområder på Kvål, Foss-Eikeland, Lura og Stokka. I og nær bysenteret opplevde Sandnes en bølge av nye kjøpesentre i 1980-årene, som bidro til å underbygge byens funksjon og rykte som viktig handels- og servicesenter på Jæren. Spesielt kjent er Sandnes for en av Norges lengste gågater, Langgata, og det som lenge var Norges største kjøpesenter, Kvadrat.

I 2000-årene er de viktigste næringsområdene varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, industri og bergverksdrift (spesielt verkstedindustri) og offentlig forvaltning og tjenesteyting.^[22] Bedriftene med høyest omsetning i 2007 og forretningsadresse i Sandnes var Esso Norge (50,3 mrd.), Eni Norge (17,6 mrd.), Sandnes Sparebank (2,2 mrd.), Gaz de France Norge (1,7 mrd.) og BIS Industrier (1,5 mrd.).^[23] Blant andre viktige bedrifter er Equinor, som ikke har forretningsadresse i Sandnes. Flere av Equinors kontorlokaliteter ligger i Sandnes og bedriften er en viktig arbeidsgiver for innbyggerne i Sandnes.

Grunnskolen i Sandnes består av 28 kommunale barne- og ungdomsskoler samt tre private. Utdypende om skolene:

• Altona Skole og Ressurssenter
• Aspervika skole
• Austrått skole
• Bogafjell skole
• Buggeland skole
• Figgjo skole
• Ganddal skole
• Hana-Vatne skoler
• Hommersåk skole
• Høle barne- og ungdomsskole
• Iglemyr skole
• Kyrkjevollen skole
• Lura skole
• Malmheim skole
• Maudland skole
• Porsholen skole
• Sandved skole
• Smeaheia skole
• Stangeland skole
• Sviland skole
• Sørbø skole
• Trones skole

• Giske ungdomsskole
• Høyland ungdomsskole
• Lundehaugen ungdomsskole
• Lurahammaren ungdomsskole
• Øygard ungdomsskole
• Riska ungdomsskole
• Skeiene ungdomsskole
• Bogafjell ungdomsskole

• Sandnes Friskole
• Sandnes lutherske grunnskole
• Vatneli skole
• Wang Sandnes

Sandnes har fire offentlige videregående skoler samt en privat.

• Gand videregående skole
• Forus videregående skole
• Vågen videregående skole
• Sandnes videregående skole
• Akademiet Sandnes

Norges veterinærhøgskole (avdeling Sandnes), Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Den sosialpedagogiske høgskolen holder til i Sandnes.

Utfyllende artikkel: Kjente personer fra Sandnes

• Jonas Øglænd (1847–1931) – grunnlegger av Den Beste Sykkel (DBS)
• Christian Bjelland (1858–1927) - forretningsmann, grunnlegger av Chr. Bjelland & Co A/S
• Elise Ottesen-Jensen (1886–1973) – foregangskvinne innen kvinnekamp, seksualopplysning og feminisme
• Toralv Øksnevad (1891–1975) – programleder NRK, "Stemmen fra London" under 2. verdenskrig
• Torkel Ravndal (1936–2004) – vektløfter
• Julie Ege (1943–2008) – skuespiller
• Per Fugelli (1943–2017) – lege, professor i sosialmedisin ved UiO
• Bjarne Berntsen (1956-) – fotballspiller og trener
• Bjørn Ingvaldsen (1962–), forfatter
• Jørgen Langhelle (1965-2021) – skuespiller
• Henrik Ingebrigtsen (1991-) – friidrettsutøver
• Filip Ingebrigsten (1993- ) – friidrettsutøver
• Jakob Ingebrigtsen (2000-) – friidrettsutøver

• Offisielt nettsted  
• (en) Sandnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Sandnes» i Store norske leksikon
• (no) Sandnes kulturhus
• (no) Sandnesposten
• (no) Sandnes kommunes informasjonsside om «Tusenårslogoen»