Søskenbarn

Søskenbarn på begge sider, som også kjennes under betegnelsen doble søskenbarn, er søskenbarn som er i slekt med hverandre gjennom begge sine foreldre. Doble søskenbarn oppstår når helsøsken 1 og helsøsken 2, som er av familie A, får barn med henholdsvis helsøsken 3 og helsøsken 4, som er av familie B. Doble søskenbarn deler dermed to sett besteforeldre og har identisk slektsopphav.^[6] Også genetisk står doble søskenbarn nærmere hverandre enn vanlige søskenbarn gjør. Genetisk kan de være så nær beslektet som halvsøsken.

Når eneggede tvillinger reproduserer seg med et helsøskenpar, resulteter det i barn som er mer beslektet enn halvsøsken, men mindre beslektet enn helsøsken. Genetisk er de tre firedels søsken. Når ett sett med eneggede tvillinger reproduserer seg med et annet enegget tvillingpar, resulterer det i barn som er genetisk like søsken.^[7][8]

Høyere genetisk slektskapsgrad berører ikke to individers juridiske status som søskenbarn og faktumet at hver av foreldrene er et unikt individ.

Kjønnsliv og ekteskap mellom søskenbarn – inngifte – har i skiftende grad vært forbudt i Norge. Likevel har søskenbarnekteskap til forskjellige tider forekommet, og for rundt 100 år siden var om lag 12 prosent av norske ektepar søskenbarn.^[9] Det synes å ha vært vanligst i aristokratiet, der folk ofte foretrakk å ekte hverandre for å bevare sine familiers pengemakt eller for å unngå bønder.^[9] Også i bondestanden, og særlig i mindre bygder, forekom det at søskenbarn inngikk ekteskap. I dagens Norge er ekteskap mellom søskenbarn tillatt, men svært uvanlig, kun rundt 0,1 prosent av norske ektepar er søskenbarn.^[10] Søskenbarnekteskap i Norge har fått en oppsving med immigrasjon fra Afrika og Asia, men hyppigheten av søskenbarnekteskap har vært fallende blant norsk-pakistanere og norsk-marokkanere etter år 2000.^[11][12]

I en særstilling står kongelige. For eksempel kong Olav V var gift med sitt søskenbarn, kronprinsesse Märtha.^[10]