Piggsvin

Ifølge Artsdatabanken offisielle navnelister heter arten piggsvin på norsk, etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner.^[2][3] Ifølge Bokmålsordboka er imidlertid piggsvin og pinnsvin sidestilte former. Det bekrefter også Artsdatabanken i sin klassifisering av arten.^[5]

 

 

Piggsvinet blir cirka 25–40 cm og veier typisk omkring 700–1 600 g (typisk 1 200–1 500 g blant 3–4 år gamle individer våre breddegrader). Fargen er brunaktig, men hårtuppene (piggene) er lysere.

Piggsvin har en lang, spiss og bevegelig snute og er sålegjenger. Det har relativt store øyne sammenlignet med andre insektetere, men halen utgjør kun en liten stump på 1–2 cm. Kroppen er ganske rund og pelshårene, som består av stive pigger dannet av keratin og er hule, danner et naturlig forsvarsverk om dyret blir skremt. Da ruller det seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut fra kroppen. Som mange andre pelsdyr røyter også piggsvinet, men ikke til bestemte perioder, men derimot en og en pigg gjennom hele året. Et voksent piggsvin har normalt 6 000–8 000 pigger som er cirka 20–30 mm lange og omkring 2 mm på det tykkeste. Enkelte steder blir piggsvinet større enn andre steder, for eksempel på våre breddegrader (sammenlignet med sørlige bestander), og antallet pigger øker med størrelsen på individet.

Piggsvinet er utbredt fra Fennoskandia, det nordlige Baltikum og det nordvestre Russland i nord, til Den iberiske halvøy og Italia i sør, inkludert De britiske øyer, og på Korsika, Sardinia, Elba og Sicilia i Middelhavet. Arten ble dessuten innført til New Zealand av engelske kolonister i 1860–1890-årene.

I Skottland har arten blitt en plage for vadefuglene som hekker der, fordi det eter eggene og ikke har noen naturlige fiender der. Det regnes også som et skadedyr i New Zealand.

I Norge fantes piggsvin bare i Østfold rundt år 1800, men før det er det stor usikkerhet om når de første kom til Norge. ^[6]7-8000 år siden er antatt. ^[7]Eldre litteratur nevner kilder før 1700-tallet om piggsvin i sørøst Norge. Piggsvinet har spredt seg vestover og nordover, både naturlig og delvis ved menneskets hjelp, fordi det ble ansett som et nyttedyr.

I dag er arten mest tallrike i kystområdene fra Østfold til Rogaland, men er utbredt i hele Sør-Norge nord til Trøndelag, spesielt langs Trondheimsfjorden. Bestanden på Sørlandet har gått tilbake de seneste år. Piggsvin som er satt ut på isolerte øyer har nærmest utviklet seg til å bli skadedyr, ettersom de har blitt så tallrike at de øver sterkt press på den opprinnelige faunaen i mangel av naturlige fiender.^[1]

Bestanden er livskraftig, men har vært en tilbakegang siden 1970-tallet. Den reproduserende bestanden antas å overstige 2 000 individer ifølge Artsdatabanken.

Piggsvinet trives med milde fuktige vintre og fuktige somre. Arten trives i løvskog, i randsonene mot dyrket mark og i kulturlandskap, samt i tilknytning til villahager.

Piggsvinet er en nattaktiv art, som gjerne sover mesteparten av dagen. På våre breddegrader har arten vinterdvale, som ofte skjer i oppsamlede hauger av løv. Det forkommer at arten snorker. Arten er altetende og eter et stort utvalg virvelløse dyr, men det foretrekker snegler, mark, biller og andre insekter. Det kan imidlertid også ete små virveldyr, som slanger og amfibier, og dessuten plantemateriale, frukt, eikenøtter og sopper.

Paringstiden er etter vinterdvalen i april/mai, og drektighetstiden er cirka 35 dager. Kullet er i gjennomsnitt på 5 (1–10) unger. Ungene forlater ynglebolet etter 5–6 uker (normalt i overgangen juni/juli).

I fangenskap kan de bli over 10 år gamle, men i vill tilstand er det sjelden å finne eksemplarer som er eldre enn 5 år. Bare ca. 20% av ungene overlever det første leveåret.

Piggsvin kan bli forholdsvis tamme og la seg mate av mennesker. Piggsvinet tåler ikke melk, på grunn av melkesukker (laktoseintoleranse) og får lett diaré, og kan derfor dø av dehydrering. Vanlig katte- og hundemat er imidlertid ufarlig å gi til piggsvin, samt at man gir dyra tilgang på friskt vann.

Benevnelsen piggsvin brukes også om dyr som har lignende eksteriør og anatomi, men som ikke er nært beslektet med de egentlige piggsvinene. Dette gjelder blant annet hulepiggsvin og trepiggsvin, som er gnagere, og maurpiggsvin, som er kloakkdyr.

Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig Baal Zebul (= herre over fluene, fluenes herre).^[8]

• (en) piggsvin – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) piggsvin i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) piggsvin hos Artsdatabanken  
• (sv) piggsvin hos Dyntaxa  
• (en) piggsvin hos Fauna Europaea  
• (en) piggsvin hos Fossilworks  
• (en) piggsvin hos ITIS  
• (en) piggsvin hos NCBI  
• (en) Kategori:Erinaceus europaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• (en) Erinaceus europaeus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Erinaceus europaeus – detaljert informasjon på Wikispecies