[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/
Wikipedia

Augusto Pinochet

chilensk diktator
(Omdirigert fra «Pinochet»)

Augusto José Ramón Pinochet Ugarte (1915–2006) var en chilensk general og statsleder. Han styrte Chile fra et statskupp i 1973 og frem til 1990. Han var også forsvarssjef i Chile fra 1973 til 1998.

Augusto Pinochet
FødtAugusto José Ramón Pinochet Ugarte
25. nov. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Valparaíso[5]
Død10. des. 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Santiago[6]
BeskjeftigelseMilitært personell, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstituto Rafael Ariztía (1925–1927)
Colegio de los Sagrados Corazones de Valparaíso (1927–1930)
Bernardo O'Higgins Military School (1931–1936) (akademisk grad: alférez)
Universitetet i Chile (1954–1956) (studieretning: lov og rett)[7][8]
Chilean Army War Academy (1949–1953) (studieretning: geopolitikk, military geography)
EktefelleLucía Hiriart (1943–2006) (avslutningsårsak: personens død)
BarnLucía Pinochet
Augusto Pinochet Hiriart
NasjonalitetChile[9]
Medlem avMilitary Junta of Chile (1973–1981)
Utmerkelser
19 oppføringer
Storkors av Bernardo O'Higgins-ordenen
Storkors av Chiles fortjenstorden
Q97273739
Q97168086
Den nasjonale fortjenstordenen
Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden (–2005) (årsak: withdrawal of an award)
Storkors av Maiordenen (–2005) (årsak: withdrawal of an award)
Krysantemumsordenen
Order of Abdon Calderón
Order of Military Merit José María Córdova
Grand Cross of the Order of the Quetzal (1977)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (–2023) (årsak: withdrawal of an award)
Storkors av Solordenen
Storkors av St. Olavs Orden
Rama-ordenen
José Matías Delgado-ordenen
Nepals stjerneorden
Storkors av De millioner elefanters og den hvite parasolls orden
Chiles president
11. september 1973 - 11. mars 1990
ForgjengerSalvador Allende
EtterfølgerPatricio Aylwin Azócar
Signatur
Augusto Pinochets signatur
Augusto Pinochet på Commons

Pinochet ble utnevnt til forsvarssjef av daværende president Salvador Allende i 1973. 11. september 1973 begikk hæren under ledelse av Pinochet et militærkupp med hjelp av USA (CIA), hvor Allendes lovlig valgte regjering ble styrtet og Pinochet tok makten. Som diktator stod han bak brutal undertrykkelse av opposisjonelle, og er blitt anklaget for statsterrorisme. Rundt 30 000 mennesker ble torturert under Pinochet-regimet. Pinochet drev en nyliberalistisk politikk under innflytelse av en gruppe økonomer som var inspirert av Milton Friedman, kjent som «the Chicago Boys». Chile, som var i en økonomisk krise da Pinochet tok makten, opplevde sterk økonomisk vekst under Pinochet, selv om de sosiale skillene også økte. Friedman kalte den økonomiske politikken under Pinochet for «Chiles mirakel».[10] Friedman reiste til Chile og møtte Pinochet, som fra Friedman fikk høre at den eneste løsningen for Chile var den sjokkbehandlingen som «Chicago Boys» foreslo.[11] Det var primært Friedmans studenter som var forbindelsen til Pinochet, ikke Friedman selv. Friedman besøkte Chile to ganger og hadde møte på 45 minutter med Pinochet.[12] Friedrich Hayek skal ha vært positiv til Pinochet og uttalt at han foretrakk en diktator med en liberalistisk økonomisk politikk fremfor en demokratisk regjering uten. I 1978 skrev Hayek i The Times at under visse historiske betingelser er en autoritær regjering å foretrekke for å bevare friheten på lang sikt (« may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty»).[13]

I 1980 ble en ny grunnlov vedtatt etter en folkeavstemning som senere er blitt anklaget for omfattende forfalskning og valgfusk. Denne grunnloven gjelder fortsatt i dag. I 1988 ble det holdt en folkeavstemning om hvorvidt Pinochet skulle fortsette som president. 55,99% stemte for at Pinochet ikke skulle fortsette som president. Valg ble holdt 14. desember 1989, og Pinochet gikk av som president 11. mars 1990, etter valget av etterfølgeren Patricio Aylwin. Han fortsatte som forsvarssjef til han gikk av med pensjon i 1998, og ble i tråd med grunnloven da utnevnt til senator på livstid. Han forlot senatet i 2002.

Pinochet drev utenrikspolitikk en svært vestlig orientert politikk. Han fikk støtte fra USA og andre vestlige land for sin motstand mot kommunisme og sosialisme. Den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher takket Pinochet «for å bringe demokrati til Chile».

Spørreundersøkelser viser at et flertall av Chiles folk har et negativt syn på Pinochet. I 2013 viste en spørreundersøkelse at 55% anså Pinochets regime som «bare dårlig», mens kun 9% så på det som «bare bra».[14]

Pinochets regjeringstid var preget av omfattende brudd på menneskerettigheter. Politiske motstandere ble torturert, børtfort og drept.

Deler av høyresiden i Chile har imidlertid fortsatt et positivt syn på Pinochet. De gir ham anerkjennelse for å ha bidratt til økonomisk utvikling. Siden høyresiden ikke likte Chiles utvikling i sosialistisk retning under Allende, gir høyresiden ham også anerkjennelse for å ha avbrutt denne utviklingen.

Noen mener at Pinochets regime kan beskrives som fascistisk, mens andre mener at Pinochets liberalistiske økonomiske politikk gjør at regimet ikke kan defineres som fascistisk.

Den 20. januar 2006 avgjorde appellretten i Santiago at Pinochet kunne tiltales for 59 tilfeller av tortur og kidnapping. Det manglet bare én kjennelse i chilensk høyesterett før den gamle eks-presidenten kunne stilles for retten. Pinochet hadde som Chiles tidligere leder rettslig immunitet, men hadde tidligere mistet denne i til sammen fem ulike rettskjennelser, de fleste i saker knyttet til alvorlige brudd på menneskerettighetene under hans regime. Han ble også siktet for skatteunndragelse og underslag både under sitt regime og etterpå. Han ble siktet for å skaffet seg minst 28 millioner dollar på korrupt vis.

Pinochet døde søndag 10. desember 2006 etter et hjerteinfarkt. Han ble 91 år gammel. Han rakk aldri å bli dømt for anklagene mot ham.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013665, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79193, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=augusto;n=pinochet[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.elmostrador.cl[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.cooperativa.cl[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, Libris-URI jgvxt5c23lbfxhr, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Palast, Gregory (22. november 1998). «Miracle cure, but the medicine was bright red». the Guardian (på engelsk). Besøkt 21. september 2018. «The US State Department concluded: 'Chile is a casebook study in sound economic management.' It was Friedman who himself coined the phrase 'Miracle of Chile'. Friedman's sidekick, economist Art Laffer, preened that Pinochet's Chile was, 'a showcase of what supply-side economics can do'.» 
  11. ^ Castiglioni, R. (2001). The politics of retrenchment: the quandaries of social protection under military rule in Chile, 1973–1990. Latin American Politics and Society, 43(4), 37-66. «The Chicago Boys needed Pinochet’s support to implement their radical market-oriented policies without delay. In an effort to persuade Pinochet, they managed to bring Milton Friedman to Chile. Friedman presented a grim view of the future, asserting that Chilean inflation was the result of high fiscal deficit levels and that the only solution to the country’s economic difficulties was to impose restrictive measures immediately; otherwise “the patient might die” (Que Pam 1998, 34-36). Pinochet met with Friedman, who insisted that the only way out was to implement the shock treatment suggested by the Chicago Boys. With Chile’s poor economic performance and doubts about the gradualist policies of Sgez and LCniz, the Chicago Boys, with Friedman’s help, thus were able to get Pinochet’s approval»
  12. ^ Meadowcroft, J., & Ruger, W. (2014). Hayek, Friedman, and Buchanan: On public life, Chile, and the relationship between liberty and Democracy. Review of Political Economy, 26(3), 358-367.«Friedman unsurprisingly told the president to adopt a package of free-market and monetarist reforms. In particular, Friedman argued that Chile's inflation problems were so severe that ‘shock treatment’ was necessary, despite his typical preference for gradualism. Such treatment would include drastically cutting the rate of increase in the money supply, cutting the fiscal deficit by substantially reducing government spending, and publicly committing to abjure printing money to finance future government spending. He also advocated that the government promote a ‘social market economy’ by removing barriers (such as wage and price controls) to the effective working of market forces and freeing international trade. In short, Friedman counseled that ‘No obstacles, no subsidies should be the rule.’ Showing he was not unsympathetic to the hardships this would cause, nor unappreciative of the politics of reform, Friedman also argued that the government should ‘provide for the relief of any cases of real hardship and severe distress among the poorest classes.’»
  13. ^ Farrant, A., McPhail, E., & Berger, S. (2012). Preventing the “Abuses” of Democracy: Hayek, the “Military Usurper” and Transitional Dictatorship in Chile? American Journal of Economics and Sociology, 71(3), 513-538. «For instance, Hayek’s remark—made in a 1981 interview with the Santiago newspaper El Mercurio—that he himself would prefer a supposedly “liberal” dictator to “democratic government lacking in liberalism” has generated a wealth of heated online controversy over Hayek’s supposedly favorable view of the Pinochet junta»...«under certain “historical circumstances,” an authoritarian government may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty: There are “many instances of authoritarian governments under which personal liberty was safer than under many democracies” »
  14. ^ «Forty years after coup, Pinochet again divides Chile». Arkivert fra originalen 26. desember 2014. Besøkt 26. desember 2014. 

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Forsvarssjef i Chile
1973–1998 		Etterfølger
Forgjenger 
Første leder
 Leder for Chiles militærregjering
1973–1981 		Etterfølger
Forgjenger  Chiles president
1974–1990 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Augusto_Pinochet&oldid=24597084»