Filippinene

Øyene ligger mellom 116° 40' og 126° and 34' østlig lengdegrad og 4° 40' og 21° 10' nordlig breddegrad. Mot øst ligger Filippinerhavet, mot vest Sør-Kinahavet og mot sør Celebessjøen.

Klimaet på Filippinene er varmt, fuktig og tropisk. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 26.5 °C. Det forekommer tre årstider: Tag-init/Tag-araw (den varmeste, fra mars til mai), Tag-ulan (regntiden, fra juni til november), og Taglamig (den kaldeste tiden på året, fra desember til februar). Den sørvestlige monsunen (mai-oktober) er kjent som "habagat", og den nordøstlige monsunens tørre vind (november-april) kalles "amihan".

Rett etter andre verdenskrig var Filippinene et av de høyest utviklede landene i Asia, men har siden sakket akterut på grunn av manglende økonomisk vekst, forskjellige regjeringers konfiskering av eiendom, feilslåtte forsøk på politiske reformer og utbredt korrupsjon.^{[trenger referanse]} Derimot har forholdene forbedret seg de senere årene og har nå en høy økonomisk vekst, som stammer først og fremst av en teknologisk industri i sterk vekst, og billig arbeidskraft i andre sektorer som gjør landet attraktivt for produksjonsbedrifter og pengeoverføringer fra emigranter.^{[trenger referanse]}

Myndighetene på Filippinene har i perioder begått alvorlige brudd på menneskerettighetene, som politiske drap, kidnappinger, tortur, trakassering, tvangsflytting osv.^{[trenger referanse]} Drap på opposisjonelle var særlig under president Gloria Macapagal Arroyo. Dette skjer under dekke av å skulle bekjempe terror, og forsøk på å knuse kommunistgeriljaen.^{[trenger referanse]} Filippinene står også fremfor store miljøproblemer på grunn av uttynning av regnskogen og forurensing i havet og langs kystlinjen.^{[trenger referanse]} Mye av dette skyldes at store selskaper har så godt som frie tøyler. Det er lite reguleringer av deres atferd i landet.^{[trenger referanse]}

Den filippinske styresettet har tre grener: utøvende, lovgivende og rettslig statsmakt.

Presidenten i republikken Filippinene er statsoverhode og leder av den utøvende statsmakt. Presidenten velges for en periode på seks år. Bongbong Marcos har vært president og Sara Duterte har vært visepresident siden 30. juni 2022. Presidenten utnevner statsråder (sekretærer), som hver administrerer et departement (regjeringsavdeling). Sekretærene utgjør regjeringen (kabinettet).

Den lovgivende makten utøves av Kongressen (filippinsk: Kongreso ng Pilipinas). Kongressen består av to hus: Senatet (filippinsk: Senado ng Pilipinas) og Representantenes hus (filippinsk: Kapulungan ng Kinatawan). Senatorene velges for en periode på seks år og medlemmer av Representantenes hus velges for en periode på tre år.

Hver provins har en valgt guvernør, viseguvernør og et provinsråd (filippinsk: Sangguniang Panlalawigan).

Hver by har en valgt borgermester, viseborgermester og et bystyre (filippinsk: Sangguniang Panlungsod).

Se hovedartikkel: Filippinenes regioner

Filippinene er inndelt i 17 regioner, inkludert hovedstadsområdet og noen områder med særskilt politisk-rettslig status. Regionene er igjen inndelt i provinser.

• National Capital Region (NCR; Metro Manila)
• Cordillera Administrative Region (CAR)
• Ilocos Region (Region I)
• Cagayan Valley (Region II)
• Central Luzon (Region III)
• Calabarzon (Region IV A)
• Mimaropa (Region IV B)
• Bicol Region (Region V)
• Western Visayas (Region VI)
• Central Visayas (Region VII)
• Eastern Visayas (Region VIII)
• Zamboanga Peninsula (Region IX)
• Northern Mindanao (Region X)
• Davao Region (Region XI)
• SOCCSKSARGEN (Region XII)
• Caraga (Region XIII)
• Autonomous Region of Muslim Mindanao (ARMM)

Filippinenes væpnede styrker (AFP - engelsk for Armed Forces of Philippines og tagalog: Sandatahang Lakas ng Pilipinas) ble formelt organisert under amerikanske herredømme etter den nasjonale forsvarspakten av 21. desember 1935.

Presidenten er øverstkommanderende for de væpnede styrkene. AFP er organisert i fire forsvarsgrener etter amerikansk mønster, som er Philippine Navy, Philippine Air Force, Philippine Army, Philippine Marine Corps og en kystvakt underlagt marinen. Hver av forsvarsgrenene ledes av en firestjerners general eller admiral.

Se også egen artikkel om Filippinenes forsvar.

40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen (UNCP) (2008).^{[trenger referanse]}

Det snakkes rundt 105 forskjellige språk på Filippinene.^[7] Ti av dem har over en million brukere: tagalog, cebuano, hiligaynon, waray-waray, ilokano, capampangan, bicol, pangasinan, maranao og magindanao. Landets offisielle språk er engelsk og filippinsk. Engelsken stammer fra tiden da landet var en amerikansk koloni i første halvdel av 1900-tallet. Filippinsk er et språk som ble konstruert på grunnlag av tagalog for å fungere som nasjonalspråk, og snakkes hovedsakelig i Manila og provinsene rundt. De to offisielle språkene er de dominerende innen utdanning, forskning, administrasjon og media. Filippinsk engelsk (taglish) regnes som en egen variant av engelsk.

Utdypende artikkel: Filippinenes historie

Fosiler etter homo luzonensis som kan ha vært en selvstendig art av mennesker (Homo), er funnet i Callao-hulen (engelsk Callao Cave) nord på øya Luzon. De første funnene av et fotbein ble gjort i 2010, men funnet ble da tolket som å være av et lite menneske. I 2011 og 2015 ble det gjort nye funn. Funnene ble første gang publisert som mulige funn av en egen art i 2019.^{[8] [9] [10]} Ett av beina er datert til å være om lag 67.000 år gamle.^{[trenger referanse]} Et hjortebein ble funnet i de samme sedimentene. Det har merker som ser ut som om det er kuttet med steinverktøy. Beinet kan være et tegn på at Homo luzonensis var redskapsmakere og jegere.^[11] I 2018 ble det oppdaget steinredskaper og et slaktet nesehornskjelett som er mer enn 700.000 år gamle, ikke så langt fra Callao-hulen. På grunn av tidsgapet mellom funnene er det imidlertid vanskelig å si om det er noen sammenheng.^[12]

Funn av menneskelige fossiler viser at Filippinene kan ha vært bebodd i flere tusen år. Den opprinnelige befolkningen, som kalles negritos eller aetas, ser ut til å ha krysset prehistoriske landbroer, og deretter bosatt seg i de matrike skogområdene. Omkring det 11. århundre begynte nye befolkningsgrupper å komme til fra Malayhalvøya, Indonesia, Indokina og Taiwan. Den opprinnelige befolkningen ble presset inn i det indre av landet, eller absorbert gjennom blandingsekteskap.^{[trenger referanse]}

Fra 700-tallet reiste kinesiske handelsmenn til øyene. Denne handelsvirksomheten ble etter hvert svekket av krigføringen mellom de buddhistiske kongedømmene som vokste fram i regionen.^{[trenger referanse]}

Islam begynte å spre seg, og førte med seg nye handelsmenn^{[trenger referanse]}. Arabiske sjøfarere kom til Mindanao på 1300-tallet. Denne regionen er fortsatt den del av Filippinene som har den høyeste andelen muslimer.^{[trenger referanse]}

De første europeerne fulgte Ferdinand Magellan i 1521.^{[trenger referanse]} Rajaher hadde tatt kontroll så langt nord som Manilla, men øyene var stort sett selvberget og selvstyrt.^{[trenger referanse]}

Spanjolene tok herredømmet på 1500-tallet, og kalte i 1535 øyene Islas Filipinas etter sønnen til den spanske kong Karl I, den senere kong Filip II. Katolisismen ble raskt innført, uten store problemer i det meste av de sentrale og de nordlige områder. Men fra muslimene på Mindanao og blant noen stammer i høylandet på Luzon var det motstand. I århundrer herjet også sjørøvere fra Mindanao, kalt moroer (etter det spanske ordet for maurerne i Nord-Afrika) langs kystene særlig i øygruppa Visayas, og tok også slaver der. Det pågår fortsatt strid mellom muslimske separatister og den kristne majoriteten, men den er hovedsakelig av en kulturell og nasjonal karakter. I de følgende tre århundrer brøt det stadig ut opprør mot den spanske kolonimakten, spesielt i kystbefolkningen. Området ble styrt fra Nye Spania. Handel med omverdenen blomstret opp på 1700-tallet.

I 1781 opprettet guvernøren José Basco y Vargas Det økonomiske samfunn av venner av landet, og erklærte Filippinene som en selvstyrt koloni, uavhengig av Nye Spania.

På 1800-tallet oppsto en ny filippinsk middelklasse, med nasjonalistiske ambisjoner. Den besto av innfødte filippinere, filippinsk-fødte spanjoler og kreoler, spanske mestizos og kinesiske mestizos som på det tidspunkt var under sterkt økonomisk press. Dette skulåle føre til slutten for det spanske kolonistyret, da en uavhengighetsbevegelse raskt oppsto og fikk stor oppslutning. I 1896 startet det hemmelige forbundet Katipunan den filippinske revolusjon. Noen måneder etter ble José Rizal, den fremste talsmannen for uavhengighet, henrettet for undergravingsvirksomhet.

I 1897 hadde de revolusjonære nesten lykkes i å tvinge spanjolene til å oppgi kolonien. Men det hele tok en ny vending da spanjolene tapte den spansk-amerikanske krig, og måtte selge Filippinene, Guam og Puerto Rico til USA for 20 millioner USD. Filippinene erklærte uavhengighet fra Spania den 12. juni 1898, og amerikanernes inngripen for å ta kontroll over landet førte til den filippinsk-amerikanske krig. Den sluttet offisielt i 1901, men det ble ført geriljakrig fram til 1913. Amerikanerne lovet i 1935 Filippinene uavhengighet etter en overgangsperiode på ti år. Men den japanske okkupasjon under andre verdenskrig førte til at uavhengigheten ble noe forskjøvet, til 1946.

Noen av etterkrigstidens viktigste hendelser er knyttet til Ferdinand Marcos' diktatur. Marcos ble styrtet av en folkebevegelse etter presidentvalget i 1986, og hans motkandidat Corazon C. Aquino, som etter alt å dømme hadde slått Marcos ved valgurnene, overtok.

Det er fremdeles uroligheter av forskjellige slag i deler av Filippinene. Den kommunistiske New People's Army er fremdeles aktiv, og i noen områder med stor muslimsk befolkning på Mindanao, er det separatistbevegelser og dessuten gruppen Abu Sayyaf (under ledelse av Khadaffy Janjalani) som spesialiserer seg på kidnappinger for løsepenger samt sprengninger av hus og kirker for å skremme lokalbefolkningen på Mindanao.

• 1512 Portugiseren Francisco Serrano led skipbrudd under handelsreise til Krydderøyene; han og hans menn tok tilflukt på Mindanao og ble de første europeere på de filippinske øyer.
• 1521 (16.3.): Den portugisiske sjøfarer Fernão de Magalhães (Ferdinand Magellan) ankom Filippinene fra øst, etter å ha krysset Stillehavet. Han ledet en spansk oppdagelsesekspedisjon.
• 1564/96: Spania koloniserte Filippinene, med unntak av det meste av Mindanao.
• 1762–1764: Britisk okkupasjon av Filippinene.
• 1781: Filippinene ble egen spansk koloni, i stedet for del av den spanske koloni Ny-Spania i Amerika.
• 1892 (3.6.): Forfatteren José P. Rizal stiftet den ikkevoldelige reformbevegelse La Liga Filipina.
• 1892 (7.6.): Nasjonalisten Andres Bonifacio stiftet det hemmelige revolusjonære selskap Katipunan.
• 1896–1898: Den filippinske revolusjon.
• 1898 (15.2.-12.8.): Den spansk-amerikanske krig, amerikanerne og de filippinske revolusjonære samarbeidet.
• 1898 (12.6.): Filippinene erklærte seg uavhengig.
• 1898 (13.12.): USA kjøpte Filippinene fra Spania.
• 1899 (23.1.): Emilio Aguinaldo Filippinenes første president.
• 1899–1901: Den filippinsk-amerikanske krig. Filippinsk motstand mot amerikansk styre ble nedkjempet.
• 1935: Filippinene fikk status som «Commonwealth» (samvelde) under USA, og løfte om selvstendighet etter ti år. Manuel Quezon var samveldets første president.
• 1941–1945: I den annen verdenskrig ble landet okkupert av Japan.
• 1946 (4.7.): Filippinene uavhengig; USA ga økonomiske garantier for 28 år. Manuel A. Roxas ble det uavhengige landets første president.
• 1947: USA inngikk avtale med Filippinene om militære baserettigheter i 99 år.
• 1965 (30.12.): Ferdinand Marcos ble president.
• 1972: Den maoistiske undergrunnsarmé «New People's Army» (NPA) ble grunnlagt, hadde ca. 85 000 mann.
• 1972 (23.9.): Marcos innførte unntakstilstand.
• 1973 (17.1.): Marcos fikk utvidede (diktatoriske) fullmakter.
• 1973 / 1974: Intensivering av militant muslimsk separatisme på Mindanao.
• 1983 (21.8.): Opposisjonspolitikeren Benigno Aquino Senior ble drept.
• 1986 (25.2.): Marcos flyktet fra Filippinene etter en folkelig oppstand; opposisjonslederen Corazon C. Aquino ble president.
• 1990 (15.5.): Filippinene sa opp baseavtalen med USA.
• 1992 (30.9.): Amerikanske tropper forlot landet.
• 2001 (17-20.1) EDSA-revolusjonen; President Joseph Estrada ble kastet etter folkelig motstand og visepresident Gloria Macapagal-Arroyo ble innsatt som preident. Hun ble gjenvalgt i 2004.
• 2006 (Mars) : President Gloria Macapagal-Arroyo innførte unntakstilstand, etter kuppforsøk.
• 2010 (9.6): Benigno Aquino III ble valgt til president. Gloria Macapagal-Arroyo ble arrestert for valgfusk i november 2011.
• 2016 (9.5) Rodrigo Duterte ble valgt til president, og innsatt 30. juni.

• (ceb) Offisielt nettsted  
• (en) Philippines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Pilipinas / Philippines – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Den filippinske ambassade i Norge
• Den norske ambassaden på Filippinene

• (no) Statistikk og andre data om Filippinene i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no