Peder W. Cappelen
Peder Wright Cappelen (født 18. januar 1931 i Bærum, død 4. januar 1992 samme sted) var en norsk forfatter, dramatiker og forlegger.[3]
Peder W. Cappelen | |||
---|---|---|---|
Født | 18. jan. 1931[1] Bærum | ||
Død | 4. jan. 1992[1] (60 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, redaktør | ||
Ektefelle | Kari Simonsen (1966–1992) (avslutningsårsak: personens død)[2] | ||
Barn | Herman Cappelen Anders W. Cappelen Alexander Cappelen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk |
Etter examen artium og Oslo handelsgymnasium reiste han om i Europa før han i 1958 overtok Helge Erichsens forlag, som ga ut Kjell Aukrust og Liv Ullmanns bøker.
Peder W. Cappelen var kjent for sine naturskildringer og eventyrpregede teateroppsetninger.
Hans gjennombrudd var Kark i 1974. Flere av hans teatermanus ble oppført i Belfast.
Hans far var Jørgen Wright Cappelen (1891–1982) og de tilhører den såkalte «forlagsgrenen» i den norske slekten Cappelen.
Peder W. Cappelen var gift først med Tone Wikborg og fra 1966 med Kari Simonsen. Fra hans første ekteskap er Anders W. Cappelen som er far til Sofie Cappelen.[trenger referanse] Fra annet ekteskap er økonomiprofessor Alexander Cappelen og forskerne Cornelius Cappelen og Herman Cappelen.[4][5][6]
Utgivelser
rediger- Eventyret ute, brev fra Flyndrefjord (1960). Samling av hans lørdagsartikler i Dagbladet, ill. Gösta Hammarlund
- Dikter i ulvepels (1963). Satirisk musikal til Oslo Nye Teater
- Alene med vidda (1964), Vandringer (1968) og Vidda på ny (1974). Naturskildringer ill. av Hammarlund.
- Seljefløyten (1966). Eventyr.
- Tornerose, den sovende skjønnhet (1968). Manus til musikal.
- Høstblad (Stenersens forlag, 1976), Fugl i en vår (1979) og Sommerfabel, fra Vidda til Skagen (1983). Bildebøker illustrert av Jens Johannessen.
- Loke (Nationaltheatret, 1972), Kark (Nationaltheatret, 1974), Trollspill (1975) og Hvittenland (1981). Norrønt inspirerte stykker.
- Lucie, jomfru til Austrått (1980), Dyveke, duen på Akershus (1982) og Knut Alvsson (1984). Trilogi til Riksteatret, fremført på Akershus slott.
- Kong Sverre, berget og ordet (1977), Manndattera og kjerringdattera (1977), Høna som måtte til Dovrefjell (1979) og Fugl (1983). Variasjoner over folkeeventyr.
- Eufemia-natten (1986). Eventyrkomedie om møtet mellom kong Håkon V Magnusson og prinsesse Eufemia av Arnstein i året 1299. Friluftsspill.
- En møydom (1990). Også fremført i friluft.
- Goddag, regnbue! Av en isfiskers dagbok (1991)
Priser
rediger- Ibsenprisen 1987 på kroner 25 000 for Eufemia-natten
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Peder_W_Cappelen[Hentet fra Wikidata]
- ^ artikkel i Store norske leksikon
- ^ Lars-Christian Andersen Lofstad (2. juni 2015). «Besvimte da hun fødte tvillinger». Se og Hør (på norsk). Besøkt 8. februar 2019.
- ^ «Stor nestor». Dagsavisen (på norsk). 10. mai 2014. Besøkt 8. februar 2019.
- ^ «Kari, du lyver!». Dagbladet. 04.08.2001. s. 33. «Kari Simonsen Født: 5. juni 1937 i Oslo (men ikke si det til noen). Familie: Gift med Peder W. Cappelen (1965 - 92), tre sønner: Herman, Cornelius og Alexander.»
Eksterne lenker
rediger- (no) Peder W. Cappelen hos Sceneweb