Ordspråk

Ordspråk kalles på latin gjerne adagium, proverbium eller proverb. Andre betegnelser for stående vendinger og treffende, faste uttrykk er visdomsord, visdomsspråk, fyndord, fyndspråk og gullkorn. Begrepene munnhell og snakkemåte betegner også spesielle talemåter som brukes av enkeltpersoner og innenfor grupper. Litterære sitater, sentenser og aforismer kalles gjerne bevingende ord, et uttrykk den greske historiedikteren Homer bruker i Iliaden og Odysseen. I 1863 tok også tyskeren Georg Büchmann i bruk Geflügelte Worte om slike uttrykk.

Adjektivet proverbial eller proverbiell kan brukes om uttrykk som er eller likner på ordspråk eller om det som gjelder ordspråk. Ordtak kan også kalles ordstø, ordtøk og ordstev i norske dialekter.

Begrepene «ordspråk» og «ordtak» er synonymer. 'Ordtak' er i hovedsak særnorsk,^[3] 'ordspråk' er svensk^[4] og norsk, og 'ordsprog' er dansk.^[5] 'Ordspråk' står med 'ordtøke' og 'fyndord' oppført som synonymer i Nynorsk ordbok, og i Bokmålsordboka er 'ordtak' synonymt med 'ordspråk'.^[6]

Utdypende artikkel: Idiom

Idiom er ord med en samlet betydning. For eksempel Å få jernteppe betyr å glemme det man har tenkt å si, eller det man egentlig vet. Dette uttrykket stammer fra et jernteppe (skillevegg) på teatrene som kunne senkes mellom publikum og senen om det oppstod brann.

Ordspråkene representerer en svært gammel og populær tradisjon, og en stor mengde ordspråk, også de vi bruker i dag, kan spores tilbake til India og høykulturene rundt Eufrat og Tigris for flere tusen år siden. Det samme gjelder for det gamle Egypt og Hellas, der blant andre filosofen og vismannen Anakharsis ble berømt for sine ordspråk. Også Bibelen, særlig Salomos ordspråk i Det gamle testamente, og de jødiske samlingene Talmúd og Midrasj er fulle av ordtak og ordspråkliknende leveregler og praktiske råd. I oldtiden var slik visdomsdiktning en egen litterær sjanger med profesjonelle vismenn, og mange bibelord ble derfor nedtegnet som ordspråk. En kjenner også en mengde latinske mottoer og ordspråk fra Romerriket, både oversettelser og nye. Oldnordisk visdomsdiktning finnes i rikt monn i Den eldre Edda, blant annet i Håvamål.

I middelalderen kom det en rekke ordspråk til Spania og Europa fra araberne. Da ble ordspråk brukt i homilier og prekener for å understreke moralske poenger. Den engelske poeten Geoffrey Chaucer (1343–1400) brukte derimot ordspråk humoristisk.

Både form og innhold i ordspråkene favner vidt. Det kan være praktiske råd og fornuftige leveregler, allmenne betraktninger og religiøse befalinger uttrykt som vakker poesi eller kvikk satire. De fleste vitner imidlertid om en muntlig fortellertradisjon. De er korte, velklingende og lette å huske. Mange ordspråk henvender seg dessuten direkte til tilhøreren, de er poengterte sitater fra fortellinger eller hele historier fortalt i en kort setning.

Som skaldekunst og annen diktning inneholder ordspråkene flere dikteriske og språklige virkemidler. Særlig vanlig er sammenlikninger og metaforer, bokstavrim (brent barn skyr ilden), gjentakelse og rytme. Andre retoriske og metriske grep kan være bruk av hyperbol, besjeling, paradokser, ordspill og troper, særlig i nyere sitater og aforismer.

Ordspråkene forteller ikke bare om menneskelivet og naturen, men også om historie, kultur og skiftende skikker. Svært ofte tar de utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon eller typisk foreteelse og formidler noe generelt i form av et konkret bilde eller handling. Likevel kan gamle ordtak være vanskelig å forstå når tidene forandrer seg. Noen blir også forvansket, som for eksempel «Morgenstund har gull i munn» (fra tysk Morgemstunde hat Gold im Munde), som er kjent fra før 1600-tallet. Det skal visstnok ha oppstått som en feiltolkning av det latinske aurora, det vil si morgenrøden, som aurum in ore, altså «gull i munn». Tilsvarende er det ordspråkliknende uttrykket «ugler i mosen», som betyr noe mistenkelig eller truende, en språklig misforståelse av det danske ulve i mosen, det vil si «ulver i myra». På tross av dette har svært mange gamle ordspråk overlevd til moderne tid, ofte nettopp fordi de rommer noe allmennmenneskelig og er lette å kjenne seg igjen i eller fordi selve uttrykker klinger godt.

Utenlandske eller fremmede ordspråk og ordtak som er mindre kjent, kan virke særlig treffende fordi de oppleves som friskere og mindre klisjefylte. Når for eksempel begrepet hjemlengsel beskrives med det persiske munnehellet «elefantens drøm om India», eller «storm i et vannglass» erstattes med «tekoppmonsun», vil mange i Norge oppleve dette som spesielt poetisk og spennende.

Helt siden visdomslitteraturen i oldtiden har ordspråk vært populære i taler, fortellinger og i dagligspråket. Diktere og forfattere har skrevet og spredt nye ordspråk samtidig som folkeminnegranskere og andre har samlet inn og utgitt både klassiske og folkelige ordspråk.

Ordspråksamlingene ble utgitt med særlig iver fra 1500-tallet, delvis på grunn av økt interesse for folkediktning, og siden som ledd i styrkingen av de europeiske nasjonalstatene fra 1700- og 1800-tallet. Dansken Peder Laale samlet imidlertid allerede på midten av 1300-tallet nesten 1200 nordiske ordspråk og talemåter, og skrev dem ned både på dansk og latin. I Norge utgav språkforskeren Ivar Aasen Norske Ordsprog først i 1856. I Finland samlet blant andre Henrik Florinus (1633–1705) og i Sverige Richard Dybeck (1811–1877) inn ordspråk.

Det har de siste hundreårene blitt utgitt svært mange samlinger med ordspråk og sitater på forskjellige språk. Lista viser et lite utvalg.

• ca. 1150–1180: The Proverbs of Alfred – en av de tidligste engelske ordspråksamlinger
• 1500-tallet: Erasmus: Adagia
• 1506: Peder Laale: Parabolae – den første trykte utgaven av Laales samling av danske og latinske ordtak fra 1350-tallet
• 1549: Engelske ordspråk samlet av John Heywood
• 1578: Engelske ordspråk samlet av Florio
• 1604: Chr. Grubb: Svenske ordsedher (og seinere Penu proverbiale)
• 1682–1688: Peder Pedersen Syv (1631–1702): Almindelige danske Ordsprog
• 1685: Daniel Arnold: Sententiae proverbiales
• 1732–1757: Poor Richard's – velkjent nordamerikansk almanakk med ordspråk utgitt av Benjamin Franklin
• 1807: Lars Rhodin: Samling af svenska ordspråk
• 1830: Gudmund Jönsson: Safn af islenzkum oröskvidum – islandske ordspråk
• 1840: H. Reuterdahl: Gamla ordspråk på latin och swenska
• 1841: Leroux de Lincys Le livré des proverbes franpais
• 1842: Elias Lönnrot: "Sananlaskut, finske ordspråk
• 1845: Nikolai Grundtvig (1783–1872): Danske ordsprog og mundheld
• 1850: Kr. Molbech: Danske ordsprog
• 1856: Ivar Aasen (1813–1896): Norske ordsprog – flere senere utgaver, sist 1993
• 1856: Jens Andreas Friis (1821–1896): Lappiske sprogprøver – en samling af lappiske eventyr, ordsprog og gaader, med ordbog
• 1857–1886: K. Strömbäck: Svenskt-nordiskt ordspråks-lexikon – svenske ordspråk sammenliknet med nordiske, engelske, franske, italienske, latinske og greske ordspråk.
• 1858–1866: Harrebomée: Spreekwoordenboek – nederlandske ordspråk
• 1862: Vladimir Ivanovitsj Dal: Det russiske folks ordspråk
• 1863–1880: Wander: Deutsches sprichwörter-lexikon, fem bind med 45 000 tyske og 15 000 utenlandske parallellordspråk
• 1865: Den svenska ordspråksboken
• 1869: Harald Valdemar Rasmussen (1821–1891): Danske ordsprog
• 1869: William C. Hazlitt: English proverbs and pro-verbial phrases – berømt samling engelske ordspråk
• 1879: Edvard Mau (1808–1885): Dansk ordsprogskat – ordspråk, skjemtespråk, munnhell, talemåter og tankespråk
• 1889–1994: Ax. Kock og K. af Petersens : Östnordiska och latinska medeltids-ordspråk
• 1923: Sigurd Nergaard: Eventyr, barnevers, spurningar og ordspraak : Folkeminne fraa Østerdalen 3, utgitt av Norsk folkeminnelag (NFL ; 7)
• 1929: Peder Laale: Danske ordsprog – nyutgivelse av Lales ordspråksamlinger fra 1300-tallet
• 1941: Knut Liestøl: Norsk folkedikting IV : rim, gåter, ordtøkje
• 1944: Ragnvald Mo: Eventyr og segner. Barnerim, ordtak og gåter. Folkeminne frå Salten 2 (NFL ; 54)
• 1960/62: Einar Seim: Ordtøkje og herme 2 bind (NFL 84 og 89)
• 1965: The Book of Proverbs – berømt engelsk samling redigert av Paul Rosenzweig
• 1969: Bengt Holbek og Iørn Piø: Allverdens ordsprog
• 1970. The Oxford Dictionary of English Proverbs – engelsk samling redigert av W. G. Smith og F. P. Wilson
• 1983: Snorre Evensberget og Dag Gundersen: Bevingede ord – norsk, revidert utgave av en dansk bok, 12 000 oppslagsord
• 1988: Reidar Th. Christiansen: Gamle visdomsord : norske ordsprog i utvalg – ny utgave 1988
• 1996: Brikt Jensen: Ordspråkleksikon
• 1999: Weiert Martin Velle: Dyrene i ordspråk og andre talemåter fra 1999
• 2004: Harald Gaski: Tiden er et skip som ikke kaster anker, samiske ordtak
• 2005: Ole Knudsen: Ordsprog fra hele verden – 10 000 ordspråk på dansk fra hele verden

 

Mange kjente forfattere har latt seg inspirere av ordspråk, både av konkrete enkeltordspråk og av ordspråksformen som litterær sjanger. De har sitert gamle ordtak direkte, skrevet dem om eller funnet på nye i gammel stil. Enkelte har også basert fortellinger og sanger på innholdet i kjente ordspråk.

Den nederlandske dikteren Jacob Cats (1577–1660) skrev folkelige, moralske ordspråk og annet som ble svært populært i sin samtid. Russeren Ivan Andrejevitsj Krylov (1769–1844) skrev satiriske fabler bygd over russiske ordspråk, populære historier som fikk betydning for det russiske språket. Den romantiske, franske dikteren Alfred de Musset (1810–1857) utgav på 1830-tallet flere komedier under navnet Proverbes («ordspråk»), et uttrykk som på den tiden også betegnet en dramatisk sjanger. I nyere tid har den tyske poeten Franz Mon (1926–) har brukt biter av ordspråk, sitater og talemåter i sin såkalte konkrete poesi. Det samme gjelder nigerianeren Gabriel Okara som i 1964 utgav romanen Voice der han leker med afrikanske ordspråk og annet. I moderne norsk kan nevnes dikteren Georg Johannessen (1931–2005). I Danmark lagde Piet Hein (1905–1996) sin egen ordspåksjanger gjennom sine gruk, rimede, poengterte smådikt.

Flere sitater fra kjente litterære verk har gått inn i språket som ordspråk eller ordtak. I den engelskspråklige kulturen blir særlig verselinjer av William Shakespeare (1564–1616) ofte sitert.^[7] I Norge er dramatikeren Henrik Ibsen (1828–1906) den forfatteren som siteres oftest. Hans skuespill har gitt oss munnhell som blant annet «Troll, vær dig selv nok!», «Evig eies kun det tapte» og «Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke».

Av bildekunstnere illustrerte både Pieter Brueghel den eldre (1525–1569) og Jacob Jordaens (1593–1678) ordspråk og talemåter. Også den italienske maleren Domnico Fetti (1589–1624) malte motiver basert på folkelige fortellinger og ordtak. Den engelske poeten og maleren William Blake utgav sin illustrerte bok Proverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», rundt 1793, mens den spanske billedkunstneren Fransisco Goya (1746–1828) lagde en serie visjonsaktige raderinger under tittelen Sueños, «Drømmer», eller Proverbios, «Ordspråk», noen tiår seinere.

De alvorlige ordspråkene har også blitt parodiert i ironiske nyskapninger, blant annet i form av såkalte wellerismer. Det samme gjelder i nyere tiders vittighetsblader og moderne graffiti, for eksempel i uttrykk som «bedre å være frisk og rik enn syk og fattig.» I fotobilledboken I og for seg av fotograf Jo Michael og forfatter Tor Åge Bringsværd leker forfatteren med nye og uventede tilnærminger til ordspråk, munnhell og idiomer.

 

 

• Alle veier fører til Rom. –  Alle løsningene, midler eller fremgangsmåter, er like gode og vil gi et godt resultat.
• Borte bra hjemme best. – Selv om det kan være fint å reise og oppleve nye steder, er det alltid fint å komme hjem.
• Den som intet våger, intet vinner. – Satser man ikke kan man heller ikke vinne.
• En skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus. – Man skal ikke kritisere andre for ting man gjør selv.
• En skal tidlig krøkes den som god krok skal bli. – Man trenger allerede i ung alder lærdom og erfaring, som av og til kan være smertefull, for å modnes som menneske.
• Førstemann til mølla får først male. – Den som kommer først får først. Eventuelt den som melder seg først, får velge først av et begrenset tilbud.
• Gjøre noen en bjørnetjeneste.  – Gjøre en velment tjeneste som får negative konsekvenser for mottakeren. Det stammer fra en fabel av Jean de La Fontaines, se teksten under bilde lenger opp i denne artikkelen.
• Gresset er alltid grønnere på den andre siden. – Man blir aldri helt fornøyd, og innbille seg at forholdene er bedre andre steder enn der en selv befinner seg.
• Ingen røyk uten ild. – Er det rykter eller mistanker om noe, er det sannsynligvis noe sannhet i det.
• Jo flere kokker, jo mer søl. – Blir det for mange som skal bestemme blir det bare rot. Eller om det er for mange personer som skal utføre en oppgave går de ofte i veien for hverandre.
• Kalle en spade for en spade. – Man sier rett ut hva det er uten å pakke det inn i fine formuleringer eller forskjønnende ord.
• Man skal ikke gråte over spilt melk. – Man skal ikke bruke tid på å angre eller være opprørt over noe som allerede har skjedd og som man ikke kan endres.
• Mens graset gror, dør kua. – Med sommel, altfor omstendelige forberedelser eller lang ventetid vil hjelpen kommer for sent.
• Når en snakker om sola, så skinner den. – Når man snakker om noen eller noe, så dukker den/det opp.
• Rette baker for smed. – Å beskylde, dømme eller straffe en annen enn den som har gjort det. Det stammer fra Johan Herman Wessels dikt Smeden og Bageren, se teksten under bilde lenger opp i denne artikkelen.
• Rom bygdes ikke på en dag. – Ting tar tid.
• Slippe katta ut av sekken. – Komme med en nyhet, gjerne noe man har hatt lyst til å fortelle en stund eller noe andre har lurt på en stund.
• Svelge en kamel. – Man må godta noe som man er imot, gjerne for å oppnå noe annet.
• Ta seg vann over hodet. – Å ta på seg for mange oppgaver eller overvurdere egen kapasitet.

Flere bibelord er gått inn som ordspråk i den kristne og jødiske verden.

• Apostlenes hester. Brukes om når man går til fots. Det kommer av at Bibelens apostler alltid skal ha gått til fots.^[8]

Salomos ordspråk, i dag også kalt Ordspråkene, er utelukkende bygd opp av faste munnhell. Her er noen formaninger om latskap:

• Gå til mauren du late! Se på dens ferd og bli vis! (Ordsp 6,6)
• Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik. (Ordsp 10,4)
• Latskap gjør at en synker i dvale, og den som er doven, må sulte. (Ordsp 19,15)

• Den som griper til sverd, skal falle for sverd.^[9]

• Homo homini lupus est – mennesker er som ulven er mot andre mennesker
• Aegiptus est Nili donum – Egypt er Nilens gave
• A bonis bona disce – lærdom er godt for gode mennesker
• A bove maiore discit arare minor – stor okse lærer liten okse å pløye
• Arbor ex fructu cognoscitur – på frukten skal treet kjennes
• A puro fonte defluit aqua pura – av reine kilder springer reint vann
• Absque argento omnia vana – uten penger er alt ubrukelig
• Acerba sunt bella fratrum – brødres kamp er uten medfølelse
• Amor tussisque non celantur – kjærlighet og hoste kan ikke skjules
• Ex oriente lux, ex occidente lex – fra Østen kommer lys, fra Vesten lov
• Quid Saulus inter prophetas? – hva har vel Saul å gjøre blant profetene?
• Qui dormit, non peccat – den som sover synder ikke (Når man sover kan man ikke gjøre noe galt)
• Si vis pacem, para bellum - hvis du ønsker fred, vær da rustet til krig

Norrøn visdomsdiktning er representert i Den eldre Edda, en samling oldnordiske gude- og heltedikt som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Edda inneholder blant annet Håvamål, det vil si «den høyes tale», der guden Odin gir gode råd og leveregler. Særlig det første avsnittet av Håvamål, det såkalte Ordspråkdiktet, rommer visdomsord og sentenser om etikk og livssyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:

• Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.
• Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.
• Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.

Ordspråkene fra Peder Laales samling av latinske og danske ordspråk fra 1300-tallet inneholder gamle fellesnordiske talemåter og ordtak som fremdeles er i bruk. Eksemplene her er gjengitt i nyere dansk språkdrakt:

• At give dårer råd, er som at slå koldt vand på en gås.
• Barn skal krybe før det nemmer at gå.
• Bedre halvt brød end intet.
• Den skal have stærke ben, der skal bære gode dage.
• Dåren lader ord gå ind ad det ene øre og ud af det andet.
• Mange bække små gør en stor å.
• Onde urter vokser mest.
• Rodløst træ giver sjældent frugt.
• Tyve elsker mørke.

Den danske presten og språkforskeren Peder Pedersen Syvs klassiske Almindelige danske Ordspog, som kom i to bind i 1682 og 1688, inneholder både danske og norske ordspråk:

• Det Onde skriver man i Steen, det Gode i Støv
• Kroget Træe bærer og god Frugt
• Mange bekke og smaa gjøre en stoor aa.
• Det stille vand har dend dybe grund.
• Smaa børn smaa sorger, store børn store sorger.
• Liden tue velter et stort læs.
• Bedre uret fred end retfærdig krig.
• Døden er ende paa visen.

• Du kan itj gå på null, «Hjallis» Andersen.
• Sølv er nederlag, «Kupper'n» Johannesen.
• To indre og vekk me'n, «Kupper'n» Johannesen.
• Hoppe etter Wirkola, tillagt Bjørge Lillelien, men det skal ha vært østtyskeren Dieter Neuendorf som først brukte uttrykket.^[10]
• Barneskirenn, Petter Northug.

• Aforisme er en kort, treffende setning eller et berømt sitat som uttrykker et poeng eller en tanke, særlig om vitenskap, kunst, moral og psykologi. En aforisme kan ofte være humoristisk, men ikke like komisk som en vits. Ordspåkene virker ofte litt mer folkelige enn «avanserte» aforismer:
  • Mangt et feiltrinn tas ved at man står stille. (Kaj Munk)
  • Livet er en gåte, løsningen står på baksiden. (Storm P.)
• Asyndeton er en forbindelse av ord eller setninger uten bindeledd. Et kjent eksempel er «jeg kom, jeg så, jeg vant».
• Bonmot er en vittig og treffende bemerkning eller vits. Et bonmot betyr egentlig «godt ord» på fransk og uttales bångmå.
• Devise er et opprinnelig fransk begrep som brukes både om valgspråk, for eksempel gjengitt i heraldikk, og om spøkefulle formaninger eller karakteristikker for eksempel ved overrekkelser i foreninger.
• Gnome er en kort fyndord, særlig i gresk eller latinsk tradisjon.
• Herme er også et fyndord eller sitat fra en person, gjerne en replikk. En herme har navn etter verbet å herme, det vil si «etterlikne».
• Idiom er et fast uttrykk eller uttrykksmåte som bare gjelder for ett språk og som ikke kan oversettes ord for ord med samme betydning til et annet språk. Idiomer henviser ofte til konkrete handlinger og kan likne på ordtak. Det norske idiomet «å gå over bekken etter vann», som brukes om noe tungvint eller meningsløst, må for eksempel oversettes med «carrying coals to Newcastle» på engelsk.
• Kjernesvar er kraftfullt svar eller kort fyndord
• Maksime er en kort, grunnleggende læresetning eller et fyndord som uttrykker en moralsk leveregel eller allmenn sannhet, ofte av praktisk slag.
• Proverb er et fremmedord som på latin, engelsk og andre språk betyr ordspråk, men som også er navnet på en litterær sjanger. Et proverb som kunstform er en kort komedie som er bygd over eller handler om et ordspråk eller et slagord. Proverb-lystspillene oppstod i Frankrike på 1700-tallet og var populære i Norden omkring 1880. Adjektivet proverbiell eller proverbial betyr «ordspråkaktig».
• Sentens brukes særlig om et mer litterært ordspråk eller en læresetning.
• Sprikvort er synonym til ordtak. Ordet et sprikvort kommer fra tysk.
• Visdomsord er nært beslektet med ordspråk, men er utformet mer kunstferdig og individuelt. Visdomsord var særlig populære i oldtidens Orienten og ble samlet i såkalte visdomsbøker. Denne visdomslitteraturen begynte hos sumererne og babylonerne og inneholdt belærende fabler i tillegg til moralske, kulturelle og religiøse ordspråk. Av kjente visdomsbøker kan nevnes den babylonske Akhikarfortellingen og de jødiske Salomos Ordspråk, Salomos Visdom og Jesus Siraks bok.
• Wellerisme, også kalt hermestev, er en parodi på og en lek med ordspråk, oppkalt etter den slagferdige Samuel Weller i Charles Dickens' Pickwick-klubben.

Andre beslektede sjangre er slagord, valgspråk og mottoer. Også enkelte gåter, enkle stev og haikudikt kan minne om poengterte fyndord.

• Liste over ordspråk og idiomer
• Aforisme
• Devise
• Epigram
• Epitaf
• Hermestev
• Idiom
• Læresetning
• Metafor
• Motto
• Rim og regler
• Salomos ordspråk
• Slagord
• Stev
• Valgspråk
• Visdomsbøker
• Vits

• Magne Myhren. «Ivar Aasen og ordtøket : frå granskingsemne til nydikta versline» I: Norsk litterær årbok 1996

  Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

• (en) Proverbs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

  Wikiquote: kategori:Ordtak – sitater

• Artikler om og samlinger av ordtak og sitater (Høgskolen Stord/haugesund) Arkivert 31. oktober 2004 hos Wayback Machine.
• Ordtak; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

Det er ellers en mengde nettsteder på internettet som lister opp ordtak og sitater på forskjellige språk.

• Abakaus – søkbare sitater, ordtak, visdomsord og gullkorn
• Bevingede ord – ord, ordtak, munnhell og sitater
• Sitater og ordtak sortert etter emne og forfatter
• Søkbare ordtak og sitater
• Et utvalg norske ordtak etter Ivar Aasen

• Norske og utenlandske ordspråk (godt organisert og stort utvalg)
• Oppslagsordet «Ordspråk» i Nordisk familjebok fra 1914 (på svensk)
• Gamle ordspråk om vær og vind (på svensk)
• 300 av Peder Syvs ordspråk (fra dansk wikiquote)
• Danske ordspråk m.m. (på dansk)