Muskel
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Muskel eller muskelvev er en av fire hovedtyper vev som finnes i kroppen. Muskelvev skiller seg fra nervevev, bindevev og epitel ved at det har kontraktile egenskaper, og dermed setter organismen i stand til å bevege seg. Muskelvev har opphav i mesoderm.
En muskel består av vev som er bygget opp av muskelceller. Kroppens samlede muskelmasse omtales gjerne som muskulatur og er en del av kroppens anatomi. Muskelcellene har spesielle proteinfibre i cytoplasmaet, som gir dem evnen til å trekke seg sammen. Denne egenskapen omformer kjemisk energi til bevegelsesenergi og setter, som oftest sammen med indre organer, skjelettdeler og sener, organismer, dyr og mennesker i stand til å bevege seg. Muskler er også nødvendige for at kroppens indre organer skal kunne fungere. De finnes således overalt i kroppen, der hjertet gjerne anses for å være den viktigste muskelen.
Muskelvevstyper
redigerI kroppen finnes tre forskjellige typer muskelvev:
- Hjertemuskelvev
- Glatt muskelvev
- Tverrstripet muskelvev (skjelettmuskel)
Det er til sammen ca. 656 muskler i kroppen.[trenger referanse] Av disse er ca. 639 tverrstripet muskelvev.[trenger referanse] Antallet er vanskelig å definere eksakt da forskjellige kilder gruperer musklene forskjellig, samt at noen muskler, som for eksempel palmaris longus, varierer i presedens hos mennesker.
Hjertemuskulatur
redigerHjertemuskelvev finnes kun i hjertet. Hjertemuskelvev har bygningstrekk fra begge de andre typene muskelvev. Hjertemuskelvev er ikke viljestyrt. Hjertet trekker seg sammen slik at blodet som befinner seg inne i hjertet blir presset ut, det skjer med stor kraft og så raskt at man hos større pattedyr som mennesket, kan høre det slå.
Glatt muskulatur
redigerGlatte muskelceller har en spoleformet (oval, til dels romboid) form. Fordi proteinfibrene som ligger inne i den glatte muskelcella ligger i mange retninger, er en glatt muskelcelle både smal og kort. Den kan være sammentrukket i lang tid, og er som hjertemuskelvevet ikke festet til skjelettet. Disse muskelcellene er ikke viljestyrt. Det glatte muskelvevet finnes i mange av kroppens organer, og det er med og danner veggen i de hule organene (altså de organene som har hulrom). Du finner det blant annet i blodårene og luftveiene.
Når muskelvevet i en blodåre trekker seg sammen blir blodåra trangere og som et resultat av dette vil mindre blod strømme igjennom åra, med andre ord er det glatte muskelvevet med på å dirigere blodstrømmen. Grunnen til at det kalles glatt muskelvev er at proteinfibrene ikke danner noe tverrstripet mønster slik annet muskelvev gjør, noe som resulterer i at muskelvevet ser glatt ut i mikroskop.
Tverrstripet muskulatur
redigerDet tverrstripete muskelvevet er det mange ser på som «musklene». Det er dette muskelvevet som er festet til skjelettet og kan skape kroppslig bevegelse. Vevet er organisert i bunter med muskelfibre, muskelfiberen er mange sammenvokste muskelceller og har derfor mange cellekjerner. Hver enkelt muskelfiber, hver bunt med muskelfiber og alle buntene som sammen utgjør en muskel er omgitt av bindevev. Tverrstripet muskelvev er det eneste muskelvevet som er viljestyrt.
Muskelvev – Grunnlaget for bevegelse
redigerMuskelvev består av avlange celler som spesielt har utviklet evnen til å forkorte seg. Det dreier seg om evne til å forandre form, en evne de fleste celler har. Det skyldes tynne proteintråder som ligger på langs i muskelcellene. Muskelvev består av lange trådformede celler. Det er to typer: Tverrstripete muskelceller som finnes i skjelettmusklene, og glatte muskelceller som finnes i innvollsorganer. Det oppstår bevegelse ved av trådene glir i forhold til hverandre.
Dette krever energi i form av ATP / adenosintrifosfat; kroppens egen energipakke. Den kan sammenlignes med en stålfjær som er strukket ut med bruk av ATP. Det blir frigjort energi og varme når muskelfibrene trekkes sammen.
Det er to typer muskelceller: myosintråder som er relativt tykke, og tynnere aktintråder. Når trådene glir i forhold til hverandre, trekker muskelcellen seg sammen. Vi sier at muskelen kontraherer seg. Når vi trener blir musklene sterkere, fordi hver enkelt muskelfiber blir tykkere. Det blir ikke flere muskelfibre i muskelen.
Testosteron (mannlige kjønnshormoner) øker dannelsen av proteintråder i muskelcellene, musklene vokser.
Binde- og støttevev
redigerBindevevet mellom muskelcellene gir musklene strekkstyrke og elastisitet, samt er helt nødvendige for en rekke biokjemiske prosesser. Cellene produserer bestemte kjempemolekyler og fibre dannet av bunter av proteintråder. Kjempemolekylene bestemmer vevets konsistens, om den skal være flytende eller fast. Den mest utbredte typen av slike tråder eller fibre er dannet av proteinet kollagen. Kollagen er veldig strekkfast. I friskt vev har bunter av kollagenfibre hvitaktig, skinnende utsende. Ordningen og mengden kollagenfibre avhenger av hvilke strekkbelastninger vevet utsettes for.
Bindevevet i muskelceller består av endomysium, som ligger imellom cellene, perimysium som ligger imellom cellelagene og muskelbuntene, samt epimysium, som strekker seg igjennom hele muskelen og omgir hele den indre strukturen.[1]
En sene består av nesten bare tettliggende kollagenfibre med samme retning. Kollagenfibrene i huden krysser derimot hverandre slik at huden skal tåle strekk i flere retninger. Dette vevet kalles fast fibret bindevev. Den andre hovedtypen fibre er elastiske. Disse finnes i huden, luftveiene og lungene, og i de store arteriene. Vevets oppgave er blant annet å sikre at organer kan forskyves i forhold til hverandre.
Referanser
rediger- ^ Csapo Robert, Gumpenberger Matthias, Wessner Barbara (2020). «Skeletal Muscle Extracellular Matrix – What Do We Know About Its Composition, Regulation, and Physiological Roles? A Narrative Review». Frontiers in Physiology. doi:10.3389/fphys.2020.00253.