Motbakkeløp

Motbakkeløp er en idrett der utøverne løper i bratt og gjerne ulendt terreng. Idretten har likheter med terrengløp, men utfordringen ligger i at løypa er lagt til et raskt stigende terreng. Løp i fjell og bakker er en gammel tradisjon, men det er en forholdsvis ny konkurransegren i Norge. Arrangement av motbakkeløp er i Norge lagt som arrangementer under Norges Friidrettsforbund.

På engelsk brukes navnet fell running (fjelløp). Navnet kommer av sportens opprinnelse som konkurranseidrett i de nordlige deler av Storbritannia, spesielt Lake District. Fell running har en bredere definisjon enn det vi til vanlig forbinder med motbakkeløp, likevel dekker Fell running vårt begrep.

Historie

Det første kjente motbakkeløpet var i Skottland rundt 1050. Kong Malcolm Canmore skal ha arrangert løpene for å finne den beste budbringeren. Løpet kan være opprinnelsen til de sportsarrangementene i Braemar.^[1]

Etter dette er lite kjent om motbakkeløping før 1800-tallet, da løpene ble arrangert i forbindelse med ulike festivaler og leker, gjerne i forbindelse med andre sportsarrangementer som bryting, sprint og kast av tunge gjenstander, som spesielt Skottland er kjent for. Kulturen var sentral i festivalene, og med landbruket som sentral næring, ble konkurranse innen hurtighet, styrke og utholdenhet vanligere. Sauegjetere konkurrerte om løp i fjellene, og løpet i Grasmere Guide's Race, arrangeres fortsatt årlig i august.

Det var vanlig med pengepremier i de tidlige motbakkeløpene, og det ble spilt på løperne. Noen amatørløp ble arrangert, som Hallam Chase in Sheffield^[1]. Amatørsportens fremgang fra 1880 endret idrettens egenart. De profesjonelle løpene fortsatte med noe mindre premiepenger. Samtidig ble fritidsaktiviteter ble vanlig, og fjellturer og fjellvandring fjernet konkurransepreget.

Ulike tradisjonelle løp ble likevel etablert utover på 1900-tallet. Lake District Mountain Trial i 1952, Ennerdale (1968) og Wasdale (1972). Fra 1992 ble alle motbakkeløp i Storbritannia fristilt fra skillet mellom amatørløp og profesjonelle løp, sporten har siden vært organisert i eget forbund, British Open Fell Runners Assocation (BOFRA).^[2]

Likhet med andre idretter

Moderne motbakkeløp har mye til felles med terrengløp. Løypene i motbakkløp kjennetegnes ved å være brattere, gjerne lengre og ofte utenom oppmerkede løyper. Noen motbakkeløp krever kunnskap om orientering og navigering i fjellterreng, og har dermed mye til felles med orientering. Fjellklatring er ikke en del av motbakkeløp, men noen løp er så bratte, at det er vanlig at løperne må klatre med hjelp av armene.

Motbakkeløpene har også mye til felles med øvelsen fjellmaraton, en type løp over ca. 4 mil i fjellterreng. I Storbritannia er løp som Cotswold Way Relay og Longmynd hike karakterisert som motbakkeløp, eller Fell run under reglene til Fell Runners Association. Noen av de lange løpene krever at utøverne tar med utstyr til mat og overnatting. Mange av denne typen fjelløp handler om å slå tidligere rekorder. Noen løp går i en slik høyde over havet at det sånn sett ikke er et løp, men rask forflytning i fjellet.

Motbakkeløp i Norge

Fjellvandring er en viktig del av den norske friluftskultur. Søket etter mer ekstreme utfordringer i naturen har ført til en økt interesse for løp fra fjellfot til fjelltopp. De norske motbakkeløpene er hovedsakelig basert på førstemann til topps på en kjent topp, eller fjelltopp. De norske motbakkeløpene er ofte brattere enn de internasjonale motbakkeløpene som arrangeres under EM og VM. I Norge finns det mange motbakkeløp med over 15% stigning, mens de internasjonale løpene som oftest har en stigning på rundt 10%.

Det har vært noen få motbakkeløp i Norge siden 1980-tallet, men siden 2001 har tallet løp gått fra 5 til over 70 på kort tid.^[3] I 2009 ble det arrangert over 100 motbakkeløp, og idretten er Norges raskest voksende. I 2005 ble det bestemt at det skulle arrangeres eget norsk mesterskap i motbakkeløp. Norges friidrettsforbund stod som ansvarlig arrangør, og løpet Skåla Opp ble valgt ut som årets NM-løp.^[4] Flere løp er også satt sammen til en cup i motbakkeløp, der utøverne samler poeng gjennom sine plasseringer i de ulike løpene. Langrennsløpere og langdistanseløpere på flatmark stiller noen ganger opp i motbakkeløp.

Profiler og ildsjeler

Orienteringsløperen Jon Tvedt var frem til han gikk bort i 2009 personifiseringen av motbakkeløperen. Både hans engasjement for idrett og hans rent sportslige prestasjoner tålte sammenligninger med verdens fremste atleter. Som utøver ble han et forbilde og en trendsetter.

En av de største ildsjelene innen motbakkeløp er Christian Prestegård.^{[trenger referanse]}

Det finnes knapt utøvere som utelukkende satser på motbakkeløp, og selv om konkurranseformen også har hatt en oppsving internasjonalt de siste årene er motbakkeløp fortsatt en alternativ idrett for mange idrettsutøvere. Særlig populært er det for langrennsløpere å delta i motbakkeløp for å få konkurransetrening i sommerhalvåret. Sammen med skiløperne er det friidrettsutøvere og orienteringsløpere som dominerer den øvre del av resultatlisten.

Norge har to Europamestere i motbakkeløp: Johan Bugge (Eidsvåg IL) tok gull for seniorer 4.Juli 2015 og Stian Øvergaard Aarvik (Gneist IL) tok gull for juniorer også 4. Juli 2015. Europamesterskapet ble holdt på Madeira (Porto Moniz). I samme mesterskap tok Eli-Anne Dvergsdal (Gular IL) sølv for kvinner senior. Andre profiler; Torbjørn T. Ludvigsen (Bergen Løpeklubb), Torstein Tengsareid (Egersunds IK), Stian Hovind- Angermund (Varegg Fleridrett), Erling Hisdal (IK Tjalve), Øyvind Heiberg Sundby(IK Tjalve), Merete Weng (BUL), Anita Haakenstad Evertsen (Øystre Slidre IL), Kirsten Maraton Melkevik (Gular IL), May-Britt Buer (Gular IL), Øystein Sylta (rekordholder i flere løp, norgesmester terrengløp).

Kjente motbakkeløp i Norge

Oslos Bratteste
Stoltzekleiven Opp i Bergen, 313,5 høydemeter, er et av løpene med flest deltakere i Norge (rundt 4000 deltakere^[når?])
Geiranger frå fjord til fjell, 1500 høydemeter, 21 km går fra Geirangerfjorden til fjelltoppen Dalsnibba.
Skåla 1848 meter rett opp, 1818 høydemeter, er et av de lengre motbakkeløpene og ender på 1848 moh nær Jostedalsbreen

^[5]

Se også: Liste over norske motbakkeløp

Norske motbakkeløpelag

NHHI Motbakke

Utstyr

Motbakkeløp av moderat varighet krever lite utstyr. Lette sko som griper underlaget godt er viktig. Dermed vil egnet skotøy variere med underlaget, der hardere såler kan være gunstigere for løp på fjell og stein. Lette joggesko er likevel vanlig i de fleste løp. Lufttemperatur avgjør ytterligere valg av tøy. Noen løp krever sekk som veies inn før og etter løpet.

Toppsamling

Mange fjellvandere samler på fjelltopper, også der noen krever klatring for å nå til toppen. I Norge er toppene over 2000 meter utfordring for mange. Dette søket etter topper har medført en sport i antall topper på tid. Denne konkurranseformen passer bedre under den bredere definisjonen til Fell running, enn til det norske motbakkeløp.

NACAC-mesterskap

North American, Central American and Caribbean Athletic Association (NACAC) har arrangert mesterskap i motbakkeløp siden 2004.

Referanser

^ ^a ^b Smith, B: Studmarks on the Summits: A History of Amateur Fell Racing. Preston, 1985
^ Asquith, R: Feet in the Clouds. London, 2004.
^ «Ny løpetid i Norge». Harstad Tidende.no. 5. mai 2008. Arkivert fra originalen 21. juli 2016. Besøkt 19. mai 2008.
^ «Historiens første NM i motbakkeløping ( Mountain Running Uphill)». NFIF.no. 6. juli 2005. Arkivert fra originalen 6. mai 2008. Besøkt 19. mai 2008.
^ «Dette er den nye farsotten». Hele Norge.no. 2007. Besøkt 19. mai 2008. ^{[død lenke]}

Eksterne lenker

The Fell Runners Association

[smith-1] Smith, B: Studmarks on the Summits: A History of Amateur Fell Racing. Preston, 1985

[2] Asquith, R: Feet in the Clouds. London, 2004.

[3] «Ny løpetid i Norge». Harstad Tidende.no. 5. mai 2008. Arkivert fra originalen 21. juli 2016. Besøkt 19. mai 2008.

[4] «Historiens første NM i motbakkeløping ( Mountain Running Uphill)». NFIF.no. 6. juli 2005. Arkivert fra originalen 6. mai 2008. Besøkt 19. mai 2008.

[5] «Dette er den nye farsotten». Hele Norge.no. 2007. Besøkt 19. mai 2008. ^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]