Moldegård
Moldegård (gnr. 25) er en tidligere gård i Molde. I dag står kun hovedbygningen, en patrisierbygning fra begynnelsen av 1700-tallet[1], og en kornsilo tilbake.
| Moldegård | |||
|---|---|---|---|
 Moldegård hovedbygning. Foto: Klaus Forbregd, 1959 | |||
| Land |  Norge | ||
 Moldegård 62°44′16″N 7°10′48″Ø | |||
Opprinnelig het gården Molde, som antas å komme fra norrønt Moldar, flertallsform av mold. Molde ble offisersgård da sjefen for Romsdalske kompani, kaptein Johan Fredrik von Beverlov, bosatte seg der i 1664.[2] Fra 1669 kjøpte han opp brukene på gården,[3] som i hans tid fikk navnet Moldegård for å skille fra den fremvoksende byen,[4] som ligger på grunn fra de forhenværende gårdene Molde og Reknes (gnr. 24).
Moldegård var amtmannsbolig fra 1705 til 1729, samt to korte perioder i 1750-årene,[5] og skal være modell for Ibsens drama Rosmersholm (1886).[6] Fruen fra havet ble trolig delvis inspirert av Ibsens opphold på Moldegård. Både Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var venner av Hans Thiis Møller, innehaver av Moldegård.[7]
Hovedbruket har siden 1789 vært i familien Møllers eie og var matrikulert i Bolsøy inntil hele herredet ble innlemmet i Molde ved kommunesammenslåingen 1964.[8]
Forretningsmannen Ulrich Wibye Møller var innehaver av Moldegård 1884-1926, han overtok etter sin far Hans Thiis Møller.[9]
Gården var på det meste 10.000 dekar hvorav 1200 dekar innmark. I Ulrich Møllers tid omfattet gården 26 husmannsplasser. Det ble drevet fabrikker (sagbruk, møller, reperbane og tegleverk) blant annet basert på kraft fra Moldeelva. Flere av Moldeholmene blant annet Hjertøya hørte til Moldegård.[10][11]
| Navn | Periode | Kommentar |
|---|---|---|
| Gulbrand på Molle | 1520 | nevnt i sølvskatten 1520 |
| Las (Lasse) på Molle | 1596–1623 | nevnt i sølvskatt 1596 |
| Ola Lassesen | 1623–1665 | lensmann i Fanne åtting |
| Johan Fredrik von Beverlov | 1665–1703 | kaptein |
| von Beverlov sine etterkommere | 1703–1705 | |
| Hans Nobel | 1705−1720 | Amtmann. Fikk bygget herskapshuset |
| Erich Must | 1720−1729 | Amtmann. Gift med arvingen. |
| Marthe Magrethe Must | 1729−1744 | Enkefrue. |
| Hans Holst | 1745−1766 | Kanselliråd. Gift med arvingen. |
| Hans Müller | 1766−1767 | Lieutenant. Kjøpte eiendommen. |
| Abraham Schjelderup | 1767−1788 | Kjøpmann. Kjøpte eiendommer på auksjon. |
| Karen Brems Schjelderup | 1788−1789 | Enkefrue. |
| Hans Thiis Møller | 1789−1811 | Kjøpmann. Gift med arvingen. |
| Peter Ricardus Møller | 1811−1849 | Kjøpmann. |
| Hans Thiis Møller | 1849−1884 | Grosserer. |
| Ulrich Wibye Møller | 1884−1926 | Forretningsmann. |
| Hans Thiis Nagel Møller | 1926−1966 | Grosserer |
| Hans Thiis Nagel Møller | 1966–1993 | |
| Hans Peter Møller[14] | 1993– | Psykolog |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Austigard, Bjørn (2002). «Hus og tun på Moldegård gjennom 300 år». I Sanden, Jarle. Årbok 2002. Molde: Romsdalsmuseet. s. 65. ISBN 82-90251-72-6.
- ^ Fladby, Rolf; Sogner, Sølvi, red. (1964). Norske kongebrev: med innlegg. Regester: hefte 3. 1665–66. Registrator: H. K. Schutter. [Oslo]: Norsk lokalhistorisk institutt, Universitetsforlaget. s. 173, nr. 158.
- ^ Romsdal sorenskriveri, tingbok 1690–93. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-4149/1/1/1A/L0002: fol. 53 a
- ^ O. Rygh, Norske Gaardnavne (digital utgave, Dokumentasjonsprosjektet 1999): b. 13, s. 280
- ^ Overlærer J. A. Schneider, Molde og Romsdalen: en historisk Oversigt (Kristiania 1905 / PDF-utgave Arkivert 19. oktober 2007 hos Wayback Machine., Romsdal sogelag 2005): s. 56, 64, 79, 84 & 105
- ^ Caplex.no (J.W. Cappelens Forlag AS): «Molde»
- ^ Talsethagen, Gunnar (2000). Gatelangs i Molde. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169620.
- ^ Matrikkelutkastet av 1950 (Finansdepartementet): Møre og Romsdal, Bolsøy herad, Moldegård
- ^ de Seve, Niels (1963). 1838-1916: eksportby : turistby : industriby. [Molde]: Molde kommune. ISBN 8299234425.
- ^ Dahl, Bastian (1892). Molde og Romsdalen: en reisehåndbog. Kristiania: Cammermeyer.
- ^ Oterhals, Leo (1990). Folket ved fjorden: om mennesker og miljø i Molde og Romsdal. Molde: P.R. Consult. ISBN 8290757050.
- ^ Dahl, Bastian (1851-1895) (1892). Molde og Romsdalen: en reisehåndbog. Kristiania: Cammermeyer. s. 85.
- ^ Coldevin, Axel (1900-1992) (1950). Norske storgårder. Oslo: Aschehoug. s. 392-397.
- ^ –Tjuvstarta trenden for fem år siden i Romsdals Budstikke den 18. juli 2015.