Molte

 

Molte danner kloner vegetativt med et omfattende system av jordstengler og mattedannende vekstform. Et genetisk individ kan derfor potensielt ha stor utstrekning på voksestedet. Individene (klonene) er enkjønnet. Hannblomster og hunnblomster sitter altså på hver sine planter, slik at molteplanten er det man kaller særbu.^[5]

Moltene begynner å blomstre i mai i syd, og i juni-juli i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene. Hannplantene er i overskudd og blomstrer hvert år, mens hunnplantene gjerne må ha et hvileår etter et rikt bærår. De enkjønnete blomstene sitter altså på enten en hann- eller en hunnplante. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av 5-lappete begerblad, men som modne får frukten en mer gul-oransje farge i flere nyanser.

Plantene har nyreformede blader og er lette å få øye på ute på myrene, som gjerne ligger i veldrenerte, ofte skrånende torvproduserende våtmarker.

Moltefrukten er, i likhet med bringebær og bjørnebær, ikke et bær i biologisk forstand, men en samfrukt som består av flere (typisk 5–25) steinfrukter.

Molter er vanlig på myrer, men forekommer i størst mengde nordpå i landet, der den også noen steder dyrkes kommersielt. I et godt år er det anslått at så mye som 16 000 tonn molter kan plukkes i Nord-Norge.^{[trenger referanse]} Lenger sør i landet er det stedvis gode molteforekomster, mest i fjellstrøk. På Svalbard er arten kun kjent fra seks steder, alle med gunstig lokalklima i den mellomarktiske tundrasonen.^[5]

Moltene blomstrer ofte tidlig og kan derfor lett skades av sen nattefrost, og da uteblir fruktsettingen. Under spesielt gode vilkår kan man oppleve såkalte «molteår». I molteåret 1966 ble for eksempel den totale innsamlede bærmengden i Sverige anslått til cirka 1 200 tonn.^{[trenger referanse]}

I 2023 ble det for første gang funnet molte på Svalbard, etter den en rekordvarm sommer. Da botaniker Hanna Resvoll-Holmsen i 1908 kartla plantene på Spitsbergen, tok hun bilde av molteplanter; men det har ikke vært sikkert kjent om det også kom bær så langt nord.^[6]

 

Moltefrukten anvendes mest til syltetøy eller som en dessert i form av moltekrem, men frukten kan også benyttes til å lage både likør og suppe av. Moltesuppe serveres gjerne med en klatt rømme i, med litt moltesyltetøy eller noen molter over. I folkemedisinen har dessuten molter, som er svært rike på vitamin C, i uminnelige tider vært brukt mot mangelsykdommen skjørbuk.

Den norske kommunen Nesseby i Finnmark har en molte i kommunevåpenet sitt. Molte regnes også som fylkesblomst for Finnmark. Finsk 2 €-mynt har en molteplante med bær gravert på den ene siden.

I Norge gir Friluftslovens § 5 allmennheten en generell rett til å plukke bær i utmark. Det er likevel gjort et unntak for molteplukking i Nordland, Troms og Finnmark. Her kan eier eller bruker av såkalte molteland nedlegge forbud mot at andre skal ta med seg molter fra det begrensede området. Det er likevel lov til å plukke molter som spises på stedet.^[7] Alle har rett til å plukke molter på Finnmarkseiendommen.^[8]

Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og molter i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen Nikel på russisk side av grensen er det målt høyere nivå av nikkel i blåbær og molter i området.^[9]

• (en) molte i Encyclopedia of Life  
• (en) molte i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) molte hos Artsdatabanken  
• (sv) molte hos Dyntaxa  
• (en) molte hos ITIS  
• (en) molte hos NCBI  
• (en) molte hos Panarctic Flora  
• (en) molte hos The International Plant Names Index  
• (en) molte hos Tropicos  
• (en) Kategori:Rubus chamaemorus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• (en) Rubus chamaemorus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons