Mango
Mango (latin: Mangifera indica) er frukten fra mangotreet. Den kan være oval, rund, eller hjerteformet og har en avlang sten i midten. Stenen kan være litt hårete, og er vanskelig å skille fra fruktkjøttet[1] Det gule fruktkjøttet har en søtlig smak, og er rik på A-vitaminer, C-vitaminer og antioksidanter.[2][3][4] Den kan være grønn, gul, eller rød—som epler—avhengig av art. Mango er en av de mest spiste fruktene i hele verden.[5][5]
| Mango | |||
|---|---|---|---|
 Gammelt mangotre på Réunion
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mangifera indica | |||
| Populærnavn | |||
| mango mangotre | |||
| Hører til | |||
| sumakfamilien, Sapindales, blomsterplanter | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | sørøst i Asia | ||
Mangotrær kan bli 35-40 meter høye, og toppen 20 meter bred. Trærne lever lenge, og noen bærer frukt etter 300 år[6]. Roten kan komme ned i en dybde på seks meter[1]. Bladene er grønne og delvis ovalformet. De er 15-35 cm lange og 6-16 cm brede. Når bladene er unge er de lakserosa, for så å endre seg fort til mørkerød, før de blir grønne[1]. Blomstene er små, hvite med fem kronblad og har en søt lukt[1].Mangoen bruker fire-fem måneder på å utvikle seg fra blomst til frukt, og er som oftest moden på sommeren[7].
Mango inneholder 14% karbohydrat og lite stivelse, 0,3 gram per 100 gram.[8] Mango importeres umoden til Norge. En moden mango er myk og lager en fast lyd når man tapper på den med fingeren. Umodne mangoer lager en hul lyd når man tapper på dem.
Mango kan også dyrkes i Norge, selv om det er vanskelig å få til.[9]
Kultivarer
redigerPå verdensbasis finnes det over 1 000 mangosorter, og vekten varierer fra ca. 100 gram til flere kilo.[8] På mangomarker blir ofte flere sorter dyrket samtidig for en bedre krysspollinering. Det er ikke alltid de sortene som smaker best som selges mest, men de som holder seg best under transport og på markedet.
Kultivarliste
redigerFølgende er en liste over noen av de mest dyrkede sortene, oppført etter landet de blir mest dyrket i:
| Navn |
Bilde | Opphav |
Noter |
|---|---|---|---|
| Alampur Baneshan | India, USA | ||
| Alice | USA | ||
| Almaas | Pakistan | ||
| Alphonso | India, Pakistan, Ecuador, Egypt, Sudan, USA | "Mangoenes konge", meget søt, fruktkjøtt uten fiber, rik på A- og C-vitamin, forekommer hovedsakelig i distriktene Devgad og Ratnagiri i Maharashtra, India. Denne sorten kan plukkes fra februar til slutten av mai. | |
| Amrapali | India | ||
| Anderson | USA | ||
| Angie | USA | ||
| Anwar Ratol | Multan, Punjab (Pakistan) | Små frukter; fruktkjøtt uten fiber. Høysesong midten av juli til august. | |
| Ataulfo | Ecuador, Mexico | ||
| Bailey's Marvel | USA | ||
| Banganapalli | India | Dette er verdens største dyrkede mangosort. Mellomstor frukt; modne frukter har gyllengult skall og strågult til gyllengult fruktkjøtt. Meget saftig og lett syrlig smak, fruktkjøttet har få eller ingen fibre og kremet tekstur. Sorten stammer fra den tidligere fyrstestaten Banganapalle i dagens Andhra Pradesh, India. | |
| Bennet Alphonso | USA | ||
| Beverly | USA | ||
| Bombay | India, Nepal, USA | ||
| Brahm Kai Meu | USA | ||
| Brooks | Australia, USA | ||
| Carabao (Philippine Mango) | Filippinene | Den filippinske mangoen blir også kalt mangoenes dronning. Guinness' Book of World Records har kåret den til verdens søteste mangosort.[10] Sortene Ataulfo (mango) og Manilita er dyrket frem med utgangspunkt i den filippinske mangoen, som man kan følge sporene av tilbake til handelen mellom Manila og Mexico på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Den gangen var den filippinske mangoen også kjent som Manila Super-Mango.[11] | |
| Carrie | USA | ||
| Chaunsa | Sindh, Pakistan | Chaunsa-mangoen har en utsøkt smak og en aromatisk duft. Denne varianten er rik på antioksidanter og hevdes å ha kreft-forebyggende egenskaper. Den er også rik på proteiner og vitaminer. De pakistanske byene Mirpur Khas og Multan i Punjab-regionen, er verdenskjent for dyrkingen av Chaunsa-mango. | |
| Chok anan | Pakistan, Bangladesh, India, Thailand | ||
| Cogshall | USA | ||
| Cushman | USA | ||
| Dasheri | Pakistan, India, Nepal | ||
| Dot | USA | ||
| Duncan | USA | ||
| Earlygold | USA | ||
| Edward | USA | ||
| Eldon | USA | ||
| Emerald | |||
| Fazli (mango) | Bangladesh, India | ||
| Fajri Kalan | Pakistan | ||
| Fairchild | USA | ||
| Fascell | USA | ||
| Florigon | USA | ||
| Ford | USA | ||
| Gary | USA | ||
| Glenn | Italia, USA | ||
| Gold Nugget | USA | ||
| Golden Lippens | USA | ||
| Graham | USA | ||
| Haden | Australia, Brasil, Costa Rica, Ecuador, Guatemala, Honduras, Mexico, USA | ||
| Hatcher | USA | ||
| Himsagar | Bangladesh, India | ||
| Ice Cream | USA | ||
| Irwin | Australia, Costa Rica, USA, Taiwan, Japan (Okinawa) | I Japan blir denne sorten markedsført som eplemango, og den kan derfor lett forveksles med den eplemangoen som dyrkes på Filippinene. | |
| Ivory |
Kina | Denne sorten kalles også Jingu Ivory-mango eller Jingu-elfenbensmango eller bare Ivory-mango eller elfenbensmango. Frukten er lang og tynn, og har fått kallenavnet fordi den ligner på støttennene til en ung elefant. Frukten har tynt, glatt skall. Fruktkjøttet har lite fiber, og utgjør om lag 82 prosent av hele frukten. Denne sorten ble første gang importert til Yunnan i Kina fra Thailand i 1914. Treet som da ble plantet i Yunnan finnes stadig på stedet der det ble plantet i 1914, og har i løpet av ett år frembragt nesten 500 kilo frukt.[12] | |
| Jakarta | USA | ||
| Jean Ellen | USA | ||
| Julie | Ecuador, USA | Frukten har form av en potet og har et fargerikt skall. Smaken er søt og syrlig, og treet kan bli svært høyt. Denne sorten er meget populær i Karibia, blant annet i Jamaica, De britiske Jomfruøyer, De amerikanske Jomfruøyer og på Barbados. | |
| Kalepad | Andhra Pradesh, India | ||
| Keitt | Australia, Costa Rica, Ecuador, Italia, USA | ||
| Kensington Pride | Australia, Italia, USA | ||
| Kent | Australia, Ecuador, Guatemala, Honduras, Israel, Italia, Mexico, USA | ||
| Lakshmanbhog | India | ||
| Lancetilla | Honduras, USA | ||
| Langra | Bangladesh, Pakistan (Sindh), India, | ||
| Lippens | USA | ||
| Madame Francis | Haiti | Frukten er stor og nyreformet. Moden frukt har gyllengult skall og en pikant smak. Sorten importeres gjerne til USA på vårparten, og er et vanlig syn i fruktbodene i New York City. | |
| Mallika | India, Nepal, USA | ||
| Manilita | USA | ||
| Momi K[13] | Hawaii, USA | Frukten er dråpeformet med en spiss i den ene enden. Moden frukt har rødlig-orange skall. Fruktkjøttet har kremet konsistens. | |
| Muhammad Wala | Pakistan | ||
| Mulgoba | India, USA | ||
| Neelam | India, Pakistan | ||
| Osteen | Italia, USA | ||
| Palmer | Australia, Brasil, United States | ||
| Parvin | USA | ||
| Rosigold | United States | ||
| Ruby | United States | ||
| Saigon | United States | ||
| Saharni | Pakistan | ||
| Sammar Bahisht | Pakistan, India | ||
| Sensation | United States | ||
| Shan-e-Khuda | Pakistan | ||
| Sindhri | Sindh Pakistan | Denne sorten dyrkes i byen Sindhri i Mirpur Khas-distriktet i den pakistanske provinsen Sindh. | |
| Sophie Fry | United States | ||
| Southern Blush | United States | ||
| Spirit of '76 | United States | ||
| Springfels | United States | ||
| Sunset | United States | ||
| Tommy Atkins | Brasil, Costa Rica, Ecuador, Guatemala, Honduras, Israel, Italia, Mexico, United States, Venezuela | Dette er en av de vanligste sortene som er i handel rundt om i verden. Moden frukt har ekstremt lang holdbarhet. Frukten har oval fasong og et hardt skall. | |
| Torbert | United States | ||
| Totapuri | India | ||
| Valencia Pride | United States | ||
| Van Dyke | Italia, United States | ||
| Young | United States | ||
| Zill | United States |
Referanser
rediger- ^ a b c d «Mango». www.hort.purdue.edu. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ Rocha Ribeiro, Sônia Machado; Queiroz, José Humberto; Lopes Ribeiro de Queiroz, Maria Eliana; Campos, Flávia Milagres; Pinheiro Sant'ana, Helena Maria (mars 2007). «Antioxidant in mango (Mangifera indica L.) pulp». Plant Foods for Human Nutrition (Dordrecht, Netherlands). 1. 62: 13–17. ISSN 0921-9668. PMID 17243011. doi:10.1007/s11130-006-0035-3. Besøkt 6. august 2017.
- ^ «Mangoes are back in town - Fiji Times Online». www.fijitimes.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. august 2017. Besøkt 6. august 2017.
- ^ NRK. «Derfor bør du spise mango». NRK (på norsk). Besøkt 6. august 2017.
- ^ a b «Mango». Bama. Besøkt 11.06.2015.
- ^ «MANGO Fruit Facts». www.crfg.org. Arkivert fra originalen 19. oktober 2020. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ «Mango (Mangifera indica) varieties - TopTropicals.com». toptropicals.com. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ a b «Mango». Frukt.no. Besøkt 6. august 2017.
- ^ Husglede.no: Slik dyrker du et mangotre
- ^ «Philippine Mango is the sweetest in the world, confirmed by Guinness Book of World Records». Besøkt 7. mai 2015.
- ^ «Manila Super Mango (Philippine Mango), the world's sweetest mango.». Besøkt 7. mai 2015.
- ^ «Jinggu "Ivory" Mango-Yunnan Tourism Website». En.ynta.gov.cn. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. mars 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2014. Besøkt 6. januar 2016.
- ^ http://www.extento.hawaii.edu/kbase/crop/crops/i_mango.htm
Eksterne lenker
rediger- (en) mango i Encyclopedia of Life
- (en) mango i Global Biodiversity Information Facility
- (en) mango hos ITIS
- (en) mango hos NCBI
- (en) mango hos The International Plant Names Index
- (en) mango hos Tropicos
- (en) Kategori:Mangifera indica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mangifera indica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mangifera indica – detaljert informasjon på Wikispecies