[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

Lintong

distrikt i Shaanxi, Kina

Lintong (kinesisk: 临潼区, Lintong qu; før 2001: Lishan) er et kinesisk bydistrikt i provinsen Shaanxi i det sentrale Kina. Det er et distrikt under Xi'an. Befolkningen er på 670 000. Foruten for sine kulturminner er fylket kjent for varme kilder.

Lintong
LandKinas flagg Kina
HovedstadLishan Subdistrict
Postnummer7106XX
Retningsnummer29
Areal915,97 kvadratkilometer
Befolkning676 200 (2015)
Bef.tetthet738,23 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.lintong.gov.cn/
Kart
Lintong
34°22′23″N 109°12′28″Ø

Terrakotta-hæren i Xian
Lintong i Xi'an
Markør på stedet der Xi'an-hendelsen utspant seg
Kart over Kinas første keiser Qin Shi Huangdis mausoleum.

Det ligger på sørsiden av Wei He-dalen, omtrent midtveis mellom provinshovedstaden og metropolen Xi'an, og byen Weinan. Distriktet har sitt navn fra to elver. Elven Lin er i distriktets østende, og elven Tong i vestenden.

Kulturminner

rediger

Det er i dette distriktet at den nedgravde terrakottahæren ble oppdaget i 1974, og Qin Shi Huangdis mausoleum.

Her er også stedet for den historisk interessante Xi'an-episoden i desember 1936 ved de varme kildene Huaqingchi. Det var her som Zhang Xueliang kidnappet Chiang Kai-shek og tvang Chiang ril å inngå en allianse med Kinas kommunistiske parti mot det japanske rike.[1]

Dessuten er her Huaqingpalassets ruiner, og steinalderbostedene Jiangzhai og Kangjia, også disse på kulturminnelisten.

Det kinesiske vitenskapsakademis nasjonale tidstjenestesenter (中国科学院国家授时中心), tidligere (før 2001) kalt Shaanxi astronomiske observatorium (陕西天文台), ble opprettet i Lintong i 1966, med ansvar for Fastlands-Kinas tidsstandard.

Lintong er hovedkvarter for Folkets frigjøringshærs 47 gruppearmé, en av de to grupparméer som utgjør Lanzhous militærregion.

Samferdsel

rediger

Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.

Referanser

rediger
  1. ^ Alexander Pantsov of Steven I. Levine, Mao: The Real Story (New York: Simon & Schuster, 2012), ss. 299-304.

Eksterne lenker

rediger