Lappobevegelsen

Lappobevegelsen (på finsk Lapuan liike, på svensk Lapporörelsen) var en finsk antikommunistisk og fascistisk bevegelse som ble opprettet i 1929 i Lappo i Österbotten. Den fikk støtte fra bønder som hadde kjempet for de hvite under den finske borgerkrigen i 1918, men også fra deler av hæren, kirken og industrien.^[1] Disse gruppene var misfornøyd med regjeringens forsoningspolitikk etter borgerkrigen som i stor grad gav amnesti til de røde. Førere for bevegelsen var storbonden Vihtori Kosola (1884–1936) og general Kurt Wallenius (1893–1984).^[1] I Mäntsälä-opprøret (finsk Mäntsälän kapina) i 1932 forsøkte bevegelsen å begå statskupp, men dette ble forhindret og bevegelsen oppløst etter etter en rettssak samme høst. Den politiske kampen fortsatte i Fosterländska folkrörelsen (finsk Isänmaallinen kansanliike, IKL), et parti som hadde et reaksjonært og nazistisk program, særlig i krigsåra mot Sovjetunionen under vinterkrigen 1939–1940 og fortsettelseskrigen 1941-44.

Lappobevegelsen
Emblem for den finske, nasjonalistiske, anti-kommunistiske Lappo-bevegelsen (Lapuan liike) 1930. Bevegelsen var aktiv 1929–1932.
Land		Finland
Leder(e)		Vihtori Kosola
Ideologi		nasjonalisme, antikommunisme, fascisme
Politisk posisjon		right-wing extremism
Grunnlagt		1929
Nedlagt		1932
Opphørt		1932