Lakish
Lakish, eller Tel Lakish, (hebraisk: תל לכיש; i den norske bibeloversettelsen: Lakisj[1]) er et arkeologisk sted i Sjefela-regionen mellom Hebron-fjellet og Middelhavskysten i Israel. Stedet er nå en israelsk nasjonalpark.
Den befestede byen Lakish var bebodd nesten kontinuerlig fra tidlig bronsealder (ca. 3 500 – 3 000 f.Kr.) til hellenistisk tid. Lakish er først nevnt i Amarnabrevene som Lakisha-Lakiša. Ifølge Bibelen inntok israelittene Lakish som en del av erobringen av Det lovede land (Jos 10:31-33). Området ble senere tildelt Judas stamme (Jos 15:39) og ble en del av Det forente kongedømme Israel.
Lakish regnes som et av de mest interessante utgravningsstedene, både fra kanaaeisk og israelittisk tid.[2]
Referanser
rediger- ^ Navn i Bibelen. [Oslo]: Det Norske bibelselskap. 1983. s. 188.
- ^ Groth, Bente (24. oktober 2017). «Lakish». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
Eksterne lenker
rediger- (en) Tel Lachish – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.