Korsett

Ordet korsett kommer fra det franske ordet for kropp, corps, som igjen stammer fra latinske corpus. I middelalderen ble det franske ordet corset brukt om både jakker og kjoler, og også om kroppsrustning.^[1] Dagens bruk av ordet korsett rekker ikke lenger tilbake enn 1800-tallet.^[2]

Det er en alminnelig feiloppfatning at det var vanlig å snøre inn titalls cm i midjen, men realiteten er at det kun var et fåtall som drev med såkalt midjetrening; systematisk strammere snøring av korsett med hensikt å oppnå en permanent smalere midje. Både salgstall fra korsettprodusenter og bevarte korsetter viser at de fleste ikke snørte inn mer enn 2,5-5 cm.^[3]

Skrekkhistorier er det imidlertid vanskelig å bli kvitt, og det fortelles f.eks. at det på pikeskoler ble undervist i waist training (= «midjetrening»), og elevene ble oppfordret til å leve med en stadig smalere midje. En rektor mente at tenåringsjenter burde klare å redusere midjen med en inch (2,5 cm) i måneden, blant annet ved å sove med korsettet på seg om natten påsatt rektors segl, så de ikke skulle snike seg til å løsne korsettet. Det var veldokumentert hvilke skader denne moten påførte kvinners indre organer. I tillegg ble utviklingen av bekkenet hemmet, med økt risiko for komplikasjoner under svangerskap og fødsel som følge. Dronning Maud hadde som voksen kvinne en midje på 18 inches (45,7 cm), og uttalte seg beundrende om Elisabeth av Bayern som hadde midje «som en veps».^[4] Retusjering av fotografier skapte inntrykk av at kvinner hadde smalere midje enn de faktisk hadde, og rykter ville ha det til at noen fikk fjernet de nederste ribbeina for å kunne stramme korsettet ytterligere.^[5]

Ulike former for korsetter er brukt i mange perioder gjennom historien. De tidligste eksemplene stammer fra den minoiske sivilisasjonen der bevarte skulpturer og vaser viser kvinner og menn med smale midjer fremhevet av noe som ser ut som belter eller korsetter i metall.^[6] Til tross for at en rekke kulturer har utviklet ulike former for midjebelter og brystholdere, er det likevel lite som kan sette dette i sammenheng med den utviklingen av det europeiske korsett som startet i Spania og Italia i renessansen.

Fra slutten av 1300-tallet var det vanlig at motebevisste europeiske kvinner brukte kjoler som var snørt for å få dem til å sitte strammere og fremheve figuren. Etterhvert som moten i løpet av 1400-tallet endret seg fra helskårne kjoler til separate kjoleliv og skjørt ble det mer fokus på hvordan klærne satt på kroppen, og en god passform var lettere å få til dersom man hadde et fast underlag, i form av et stramt snørt kjoleliv.

Det første ordentlige korsettet stammer fra den første halvdelen av 1500-tallet, da aristokratiske damer begynte å bruke spiler av hvalbarder som oppstiving i kjolelivene. Disse kjolelivene kunne ha snøring foran eller bak og være enkle eller dekorative, undertøy eller overtøy. Snørelivene hadde som oftest stropper, og noen snøreliv hadde også avtagbare ermer. Snørelivene på 15- og 1600-tallet gav overkroppen en konisk form, der bysten ble presset flat og midjen snøret inn. Fokus lå imidlertid på å oppnå den fasjonable rette formen på overkroppen, heller enn at midjen skulle være så smal som mulig. Det ble sagt at det trengtes hele 14 kilo hvalbarder bare til korsettene til dronning Christinas hoffdamer i Sverige.^[7]

•  
  Portrett av Maria I av England, 1544.
•  
  Portrett av Eleanora av Toledo og hennes sønn, 1545.
•  
  Dronning Elizabeth I, 1592.
•  
  Portrett av Eleonore av Pfalz Neuburg, ca. 1680.

På 1700-tallet hadde korsettene fortsatt en konisk form, men de ble nå skåret på en slik måte at bysten ble presset opp og frem, heller enn å bli presset flat. Skjæringen foran ble også dypere og midjen noe smalere.

•  
  Korsett, ca. 1730-40.
•  
  Korsett og hoftestativ (paniers), ca. 1780.
•  
  Portrett av Madame de Pompadour, 1759.
•  
  Portrett av Madame du Barry, 1782.

Den franske revolusjon i 1789 førte til store forandringer i motebildet. Med empiremotens inntog ble de tidligere århundrers rigide snøreliv kassert, og erstattet med korsetter hvis primære oppgave var å løfte og støtte bysten.

•  
  Korsett, ca. 1803.
•  
  Korsett, ca. 1810.
•  
  Korsett, 1830-40.

Etterhvert som midjen gradvis krøp tilbake på sin naturlige plass og ble mer definert, ble det igjen nødvendig med lengre korsetter og strammere snørt liv. Så lenge klesdrakten holdt seg smal, var korsettene lange, men da skjørtene ble videre på 1850- og 60-tallet ble de mye kortere. Korsettenes funksjon var nå å skape en smal midje. Korsettene hadde vanligvis en blanchett^[8] i front, og snøring bak. Frem til omtrent 1840 hadde de stropper.^[9] På dette tidspunktet var det også enerådende å forme korsettet ved hjelp av kiler, men på slutten av 1840-tallet var det noen som begynte å sy korsetter av en rekke paneler i stedet. Dette ble stadig mer populært, og etter omtrent 1880 ble ikke lenger korsettene sydd etter den tradisjonelle kile-metoden. Etter dette kunne imidlertid panelene ha isydde kiler i bysten eller ved hoftene, for å oppnå ønskelig form.

Da krinolinen på 1870-tallet ble kastet til fordel for køen, og kjolene ble formsydd rundt hoftene, ble det nødvendig med lengre korsetter. Disse korsettene, som gikk langt ned over hoftene, hadde en avrundet form. Fra 1880-tallet ble formen "hardere", med en skarpere overgang fra midje til hofte.

I perioden 1880–1900 nådde korsettbruken sitt høydepunkt. I 1886 ble det solgt over 52.000 korsetter i Storbritannia.

•  
  Illustrasjon av kvinne i korsett, 1867
•  
  Korsett, ca. 1880
•  
  Kvinne i korsett, 1899

Overgangen til det ny århundret kom med en endring i kvinners silhuett. I stedet for at korsettene snørte inn litt over alt, skulle de nå kun snøre inn i siden og ryggen. Fronten ble skåret rett. Denne silhuetten kalles S-linjen, og illustreres i figurene nedenfor. S-linjen hadde sitt høydepunkt i årene 1904-1905, etter dette begynte silhuetten gradvis å rette seg opp. Fra omtrent 1907 ble kjolene smalere, og korsettene fulgte utviklingen ved å bli enda lengre, i noen tilfeller så lange at det var umulig å sette seg ned med korsettet på.^[10]

•  
  Illustrasjon av den nye figuren
•  
  Forskjellen på viktorianske og edwardianske korsetter
•  
  Korsett med rett front, ca. 1905

I likhet med kvinner har herrer også modellert kroppen for at den skulle samsvare med det rådende skjønnhetsidealet. En type herrekorsetter er kjent fra 1400-tallet,^[11] og det finnes referanser til at enkelte menn i militæret brukte korsetter på 1700-tallet, men det var ikke før den såkalte dandy-moten på begynnelsen av 1800-tallet at herrekorsetter ble populære blant motebevisste menn. Dette ble riktignok latterliggjort i datidens magasiner, og idealet med en smal midje forsvant fra motebildet på 1830-tallet. Korsetter ble likevel brukt både av herrer med noen kilo for mye og av menn i kavaleriet gjennom resten av 1800-tallet.^[12]

•  
  Dandy (= moteløve) i korsett, ca. 1818.
•  
  En dandy snøres inn i sitt korsett, ca. 1819.
•  
  Herre i korsett, 1893.

• Livstykke (liv), tettsittende, ermeløse klesplagg som dekker overkroppen
• Brystholder

• Doyle, R. (1997). Waisted Efforts, A Illustrated Guide To Corset Making. Sartorial Press Publications. ISBN 0-9683039-0-0. 
• Kunzle, David (2004). Fashion and Fetishism. Sutton Publishing. ISBN 0-7509-3809-9. 
• Lynn, Eleri (2010). Underwear Fashion in Detail. V&A Publishing. ISBN 978-1-851-77616-0. 
• Steele, Valerie (2001). The Corset: A Cultural History. Yale University Press. ISBN 0-300-09953-3. 
• Utley, Larry (2002). Fetish Fashion: Undressing the Corset. Green Candy Press. ISBN 1-931160-06-6. 
• Waugh, Norah (1. desember 1990). Corsets and Crinolines. Routledge. ISBN 0-87830-526-2. 

• (en) Corsets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

(en) Category:Corset – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden