Spillkort

 

I Nord-Europa, Nord-Amerika, Asia og Afrika anvendes den franske kortstokken, som består av 52 unike kort som hver er utstyrt med ett av fire ulike symboler, som i Norge omtales som fire «farger»: spar (♠), hjerter (♥), ruter (♦) og kløver (♣). Hjerter og ruter er røde, mens kløver og spar er sorte. I tillegg til de 52 kortene er det vanlig at kortstokkene inneholder to til fire jokere; i svært mange kortspill inngår jokerne ikke i spillet, og de legges da til side.

Når den blir stokket, vil en kortstokk på 52 mest sannsynlig være ordnet i en rekkefølge som aldri har eksistert før. Grunnen er at det finnes mange forskjellige mulige kombinasjoner stokkingen kan resultere i. Første kortet har 52 muligheter, andre kortet har 51 osv. helt ned til siste kortet, som gir 52*51*50*49*...*2*1, som også kan skrives slik 52!. 52! = 8.0658175×10⁶⁷ som er et tall med 68 siffer. Alle mulige kombinasjoner for en kortstokk med 52 kort er 80 658 175 170 943 880 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.

Om hver eneste person i den nåværende verdensbefolkning på ca syv milliarder stokket en kortstokk i sekundet kontinuerlig, ville det fortsatt ta ca. 1 281 807 869 608 764 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 (1.2818×10⁵⁴) år å oppnå alle mulige kombinasjoner. Universet er bare 13.798±0.037×10⁹ år gammelt i forhold.

Det finnes fem andre sett av tradisjonelle europeiske spillkort. Det tyske, sveitsiske, italienske, spanske. Det italienske settet har 40 kort, det spanske 48, det tyske 36 og det sveitsiske 48. Det mest utbredte av disse settene er det spanske, som foruten i Spania også brukes mange steder i Latin-Amerika. I Tyskland brukes det tyske settet kun i Sør-Tyskland, mens nordtyskerne bruker det franske settet. I alle land bruker man det franske settet til de internasjonale kortspillene bridge og poker. En annen tradisjonell korttype er tarokk, eller tarot, som fortsatt er populært i deler av Europa. Spill som er spilt med tarotkort varierer mellom land, og det finnes variasjoner i valør og antall kort. En komplett tarotkortstokk består av 78 kort, ess til 10 (i tarokkspill er ess alltid verdt én), samt billedkortene knekt (V), ridder (C), dame (D), og konge (R). I tillegg til de vanlige fargene er det en egen fargerekke med trumfkort som går fra 1 til 21 pluss en «narr». I Danmark spilles spillet tarok (også kalt grosstarock eller «dansk tarock» i andre deler av verden) med en typisk fransk kortstokk som kalles tarot nouveau. Den bruker vanlige franske farger. I tidligere deler av Østerrike-Ungarn brukes en kortstokk som ofte kalles Industrie und Glück, som er eldre tysk for «Flid og lykke». Den inneholder 54 kort, hvor 6,5,4,3,2,1 av de svarte kortene er fjernet og 5,6,7,8,9,10 er fjernet fra de røde.

Fargene i de ulike settene er

• Fransk: spar, kløver, hjerter og ruter
• Italiensk: sverd, staver, beger og mynter
• Spansk: sverd, stokker, beger og mynter
• Tysk: eikenøtter, blader, hjerter og klokker
• Sveitsisk: eikenøtter, skjold, blomster og klokker

Opprinnelig representerte de fire fargene stenderne i middelaldersamfunnet. Sverdet (spar) sto for adelen, alterkalken (hjerter) for geistligheten, mynten (ruter) for kjøpmennene og hyrdestaven (kløver) for bøndene. Dette systemet er best bevart i de italienske og spanske settene, som også er de eldste.

Tradisjonelle vestlige spillkort, navn på kortfarvene i ulike land og språk
Kultur	Kortfarve
Anglo-Hispano*-franske kortfarver	Hjerter (♥) (Cœurs, Corazones, Hearts)	Ruter (♦) (Carreaux, Diamantes Squares, Diamonds)	Kløver (♣) (Trèfles, Tréboles, Clubs)	Spar (♠) (Piques, Picas, Spades)
Tyske kortfarver	Hjerter (Herz)	Klokker (Schellen)	Nøtter (Eichel)	Blad, Gress eller Grønn   (Laub, Gras eller Grün)
Sveitsertyske kortfarver	Roser (Rosen)	Klokker (Schellen)	Nøtter (Eicheln)	Skjold (Schilten)
Italo-spanske* kortfarver	Kopp (coppe / copas)	Mynt (denari / oros)	Klubbe (bastoni / bastos)	Sverd (spade / espadas)
Tarotkortfarver	Kopper	Stjerne, Mynt	Tryllestav, Stav	Sverd
Unicode sorte symbol (med HTML koder)	♥ U+2665 (♥)	♦ U+2666 (♦)	♣ U+2663 (♣)	♠ U+2660 (♠)
Unicode hvite symbol	♡ U+2661	♢ U+2662	♧ U+2667	♤ U+2664

 

Kortenes verdi, også kalt valør, varierer fra spill til spill. Det finnes likevel noen mer eller mindre vanlige normer for hva kortene er verdt. De kortene som er nummerert har som oftest samme verdi som tallet. Tallene går fra 2 til 10. Antall symboler på kortet er lik tallets (og kortets) verdi. Symbolene rett under tallet regnes ikke med.

Bildekortene blir vanligvis regnet som de høyeste i kortstokken. Det er tre bildekort i hver farge. Den mest verdifulle er kongen (K), så dame (Q for Queen) og knekt (J for Jack).

 

Ess blir i mange spill regnet som det mest verdifulle kortet til tross for at det kun har ett symbol, noe som vanligvis ville ha indikert at kortet har verdien én. Spar ess har ofte produsentens logo i spar-symbolet. Denne praksisen kommer av at den engelske kongen James den første påla alle kortprodusenter å betale en avgift. Dette opphørte den 4. august 1960, men det er fortsatt vanlig praksis å ha produsentens logo på spar ess.

Spillekortene med 52 kort og fire symboler i rødt og svart er korrelert med bibelens fortelling om Israel (Jakob). Israel fikk først 10 sønner, som tilsvarer spillkortene 2-10 og knekt. Deretter fikk han en datter, tilsvarende spillkortet Q (dame). Deretter fikk han sønnen Josef som ble som en konge for dem i Egypt. Benjamin er den yngste av Israels tolv sønner. At han har den høyeste verdi i sin fars øyne og Josef sitt "trumfkort" er skildret i Første Mosebok 42.34-38. Israel hadde fire kvinner som var mødre til de 13 barna. Det var to koner og to slavekvinner. Disse fire kvinnene tilsvarer de fire symbolene hjerter, ruter, kløver og spar. De to røde symbolene kan tilsvare konene og de svarte som slavekvinnene. Det er nærliggende å tenke at Rakel er symbolisert ved det røde hjertet.

• Nordheim, Terje (1991). Norske Kortleikar 1752-1990, Oslo: Det Norske Samlaget

• Spillkort-museum online (engelsk)