Kirkeordinansen

Ved kirkeordinansen av 1537 ble den evangelisk-lutherske kirke innført i Danmark-Norge. En offisiell oversettelse ble stadfestet i 1539 og utgitt i 1542. Ordinansen karakteriseres som et praktisk-teologisk verk, en håndbok for kirkens virksomhet.

Etter et stort forarbeid utkom i 1604 Utkast til en norsk Kirkeordinants – Etter Kong Christian IVs befaling forfattet av Norges Superintendenter. De norske superintendantenes anbefalinger ble imidlertid ikke fulgt da Norge fikk sin egen kirkeordinans i 1607. Den danske kirkeordinansen fra 1537 ble stort sett lagt til grunn, men tilpasset norske forhold. Mange av kirkeordinansens regler ble senere i bearbeidet form inntatt i Christian Vs Norske Lov og i kirkeritualet.