Kirkens grunn
Kirkens grunn var et bekjennelsesskrift og manifest skrevet av Kristent samråd under andre verdenskrig i Norge, med biskop Eivind Berggrav sammen med kapellan Olav Valen-Sendstad og byråsjef Kristian Hansson som viktigste bidragsytere. Dokumentet handler om Den norske kirkes avstandstagen fra Nasjonal Samling (NS), Quislings tyskvennlige fascistparti før og under krigen, og ble lest opp i landets kirker første og andre påskedag (5. og 6. april) 1942. De norske biskopene forklarte hvorfor de av hensyn til sin tro og samvittighet hadde sett seg nødt til å nedlegge sine embeter.[1][2]
Dokumentet klargjør kirkens stilling og holdning til Quisling-regjeringen gjennom seks punkter:[3]
- Om Guds ords frihet og vår forpliktelse på ordet
- Om kirken og presteordinasjonen
- Om den hellige samhørighet i kirken
- Om foreldrenes og kirkens rett og plikt i barneoppdragelsen
- Om de kristnes og kirkens rette forhold til øvrigheten
- Om statskirken
Første halvdel består av bekjennelser, og andre av erklæringer.
Referanser
rediger- ^ Norgeshistorie.no, Olav Njølstad: «Kirkens motstandskamp». Hentet 4. jan. 2017.
- ^ Etter at de rettelige biskoper nedla sine embeder i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt. Disse stillingene ble fylt av Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Dagfinn Zwilgmeyer, Ludvig Zwilgmeyer, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay. Jfr. Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo, s. 17
- ^ Kirkens Grunn. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. januar 2017.
Eksterne lenker
rediger- Kirkens grunn, dokumentet i sin helhet.