Herman Wedel-Jarlsberg

Del 1-2 og 3 av Yngvar Nielsens Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg utgitt i 1902. Klikk på bildene for å bla gjennom digitale kopier av bøkene.

 

 

Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg ble født 21. september 1779 i Montpellier, Frankrike.^[9] Han ble født i Montpellier da moren var på vei til Napoli sammen med faren og han tilbragte de første barneårene i Italia. Napoli var på den tiden en av Europas største byer, bare forbigått av London og Paris, og et kultursenter.^[10] I 1783-1784 reiste familien nordover og faren reiste til Jarlsberg alene i 1784 mens moren og barna bodde i Danmark hos slektninger.^[11][12] Faren tok med seg familien til Haag i 1784 til utenrikspost der.^[13] Herman Wedel Jarlsberg kom til Norge og eiendommen Jarlsberg første gang i 1788.^[14] Han var nesteldste sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748–1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756–1802). Foreldrene ble gift da hun var 15 år gammel.^[15] Foreldrene ble separert i 1797.

Han var oppkalt etter morfaren Caspar Herman von Storm,^[15] stiftamtmann i Akershus, som i sin tur var oppkalt etter sin morfar Casper Herman Hausmann.

Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap og filologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801.

Etter juridisk eksamen i 1801 hadde Wedel flere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen. I 1807 giftet han seg med Karen Anker, datter av godseier Peder Anker på Bogstad.^[16][17]

På grunn av dårlig helse anbefalte legen ham å legge seg inn på kurbad med varme kilder. Han reise sørover fra Norge i juni 1840 og lå sykeleie ved kurbadet i Wiesbaden.^[18] Han døde i Wiesbaden 27. august 1840 og ble begravet i gravkapellet i Sem kirke på Jarlsberg 2. november 1840.^[19] Kisten ble hentet med det norske krigsskipet «Nordkap». Til stede ved begravelsen var ledende embetsmenn, offiserer og forretningsfolk i Norge. Frederik Stang var til stede. Professor Christian Keyser, politikeren Jørgen Herman Vogt og politikeren Herman Foss holdt taler. Sarkofagen står fortsatt i kirken.^[20]

 

I 1806 ble han utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. Da Danmark-Norge kom i krig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske regjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August.

I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps.

I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods Jarlsberg ved Tønsberg. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum, Maridalen, Hakadals Verk og Moss Jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg.

Wedel ble den 11. mai 1825 utnevnt på Stockholm slott til ridder av den svenske Serafimerordenen, og i 1839 tildelt samme orden «med briljanter».^[21] Hans ridderplate med slektsvåpenet henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm.

Herman Wedel Jarlsberg var innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var første finansminister etter oppløsningen av Regjeringsrådet/statsrådet i 1814 og i to perioder til 1822, i samme periode var svigerfaren Peder Anker statsminister. Wedel bygget blant annet opp Norges Bank og statsapparatet i Norge ble i stor grad utformet etter hans modell.^[22] Han ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge.

Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte «visekongen» på Bogstad i 1838 og gir denne beskrivelsen:

 Greven er levende opptatt av alt som skjer, og han lar ingen anledning gå fra seg til å skaffe seg informasjon: ingen utlending som kan gi opplysninger av interesse slipper unna. Greven er ca. 55 år gammel, men ser meget eldre ut da han er svært merket av giktens herjinger, og han har arbeidet hardt hele sitt liv. Han ble utdannet som diplomat i ni år under den danske minister Zimmermann. Senere har han alltid vært aktivt engasjert i norsk og dansk politikk, og han regnes nå som den dyktigste politiker i disse landene. Grev Wedel er kort og tettbygd, med kraftige ansiktstrekk, buskete øyenbryn og store gjennomtrengende øyne. Han er veltalende og snakker på en livlig måte som vitner om stor originalitet og kunnskap. I England har han vært flere ganger og snakker språket flytende. (Det samme er tilfelle med fransk, tysk og svensk.) Han er sterkt knyttet til England. (...) Han var skarpsindig, klartenkt og full av informasjon. Grevens ansikt må ha vært vakkert i yngre år, med kraftige trekk og med meget intelligente øyne. Han snakket med stor takt, men med den utvungenhet som karakteriserer en overlegen intelligens. 

Richard Carter Smith: Reise i Norge 1838.^[23]

I 1840 skulle Wedel til Tyskland på kurbad, for å unngå København, der Christian Frederik var blitt konge, reiste han via Ystad i Sverige. Wedel døde på denne turen til Tyskland.^[24]

Grev Wedel var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner.

Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union.^[25] I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI. Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.

Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen. På Eidsvoll var han også medlem av Konstitusjonskomiteen som arbeidet med sammenstilling av den nye grunnloven.

Morten Nordhagen Ottosen ved Universitetet i Oslo og professor Lee Sather fra USA mener at Wedel Jarlsberg høsten 1809 ville sulte nordmennene ihjel for å oppnå sine politiske mål.^[26] Disse påstandene ble imøtegått av historikerne Carl Emil Vogt, Bård Frydenlund og Øystein Rian.^[27]

Ifølge Carl Emil Vogt ble løsrivelse fra Danmark knapt diskutert før 1814, med Wedel som et viktig unntak. Handelsblokaden fra 1807 skapte store problemer for Norge og i 1809 var det hungersnød. Wedel reiste til Danmark for å overbevise kongen om en egen politikk for Norge. Kongens likegyldighet til den håpløse situasjonen gjorde Wedel overbevist om at union med Sverige og løsrivelse fra Danmark var nødvendig, ifølge Vogt. Wedel innledet etter dette hemmelige samtaler med Sverige og fryktet flere ganger at forsøket på opprør mot kongen i København skulle bli avslørt.^[22]

I 1683 kjøper den tyske friherren Gustav Wilhelm von Wedel hovedgården Jarlsberg. Han får løfte av Christian V om at eiendommen skulle bli grevskap med han som lensgreve, noe som ble oppfylt året etter. Det anlegget denne første greven i slekten oppførte, er fortsatt kjernen i den nåværende hovedbygningen. Da grev Herman Wedel Jarlsberg overtar eiendommen i 1811 er bygningen i en miserabel forfatning. Med den danske arkitekten Gerhard Løser sine tegninger begynte byggearbeidene i 1812, og ny monumental hovedbygning i streng empirestil med to fløyer sto ferdig i 1814. Greven benyttet allikevel bare bygningen i en begrenset grad. Bogstad gård forble på mange måter familiens hoved-bopel.

I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo, og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham. Wedel-Jarlsbergmonumentet på Bygdøy ble restaurert av Riksantikvaren i 2007.

I Stavanger er han hedret med Herman Wedels gate på Kampen (delområde i Stavanger) i Eiganes og Våland bydel.

• Yngvar Nielsen: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779-1840, utgitt 1901-02.
• Sverre Steen: 1814 Oslo, 1951 Ebok fra bokhylla.no)
• Sverre Steen: På fallittens rand, Cappelen, Oslo 1953.
• Sverre Steen: Krise og avspenning, Cappelen, Oslo 1954.
• Sverre Steen: Konge og Storting, Cappelen, Oslo 1962.
• Sverre Steen: Grev Wedels stattholdertid, Cappelen, Oslo 1972.
• Karsten Alnæs: I grevens tid, Cappelen, Oslo 2011.
• Carl Emil Vogt: Herman Wedel Jarlsberg, Nasjonal strateg og svigersønn på Bogstad, Bogstad gårds venneforening, Oslo 2013
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet på Grunnloven 17. mai 1814.
• Vogt, Carl Emil (2015). Herman Wedel Jarlsberg. [Oslo]: Cappelen Damm. ISBN 9788202492403. 
• Anne Merete Knudsen: Johan Caspar Herman Wedel Jarsberg og Jarlsberg hovedgård, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 251-256. ISBN 978-82-02-44564-5

• (en) Herman Wedel-Jarlsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Herman Wedel-Jarlsberg hos Virksomme ord  
• (no) Herman Wedel-Jarlsberg i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• Herman Wedel-Jarlsberg i Norsk biografisk leksikon
• Biografi i Dansk biografisk leksikon fra 1905 (på dansk)
• Biografi i Nordisk familjeleksikon fra 1893 (på svensk)
• Grevens tid^{[død lenke]}, Karsten Alnæs skildrer den første delen av livet til grev Herman Wedel Jarlsberg.