Ján Sokol

Ján Sokol gikk på videregående skole i Topoľčany. Han studerte teologi og filosofi i Bratislava og ble ordinert til katolsk prest av biskop Ambróz Lazík, apostolisk administrator av Trnava, den 23. juni 1957 i det som senere ble erkebispedømmet Bratislava-Trnava. Han var først pastoralt aktiv i Šurany til 1958, og deretter i Levice fra 1958 til 1960. Fra 1960 til 1966 tjenestegjorde han som sogneprest i Bratislava-Nové Mesto, deretter fra 1966 til 1968 i Štúrovo. Fra 1968 til 1970 tjente han som prefekt i presteseminaret i Bratislava. Fra 1970 til 1971 var han sogneprest i Sered, til 1975 som dekan der.

Den 14. november 1987 ble han utnevnt til apostolisk administrator av bispedømmet Trnava.

Sokol ble deretter utnevnt til hjelpebiskop i Trnava 19. mai 1988, samtidig også titulærbiskop av Luni. Bispevielsen ble foretatt av den daværende apostoliske nuntius til Polen og senere kardinal Francesco Colasuonno den 12. juni 1988. Medkonsekranter var biskop Jozef Feranec av Banská Bystrica og biskop Jan Pasztor av Nitra. Utnevnelsene av biskoper i 1988 (av Antonín Liška, Jan Lebeda og Ján Sokol) var de første på mange år som kunne fremforhandles mellom stat og kirke. Dette ble sett på som et kompromiss mellom det kirken trengte og det kommunistregimet ønsket å tillate.

Ján Sokol ble utnevnt til erkebiskop av Bratislava-Trnava 26. juli 1989. Den offisielle innsettelse i embedet fant sted den 10. september 1989. Fra 31. august 2000 var Sokol også leder av den slovakiske bispekonferanse.

Den 14. februar 2008 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av det gjenopprettede erkebispedømme Trnava - som ble utskilt fra hans gamle erkebispedømme. Trnava beholdt rang som erkebispedømme, skjønt det ikke lenger var noe metropolitansete.^[2]

Pave Benedikt XVI aksepterte 18. april 2009 Ján Sokols alderbetingede avskjedssøknad, som forventes ifølge kanonisk lov ved 75 års alder, og utnevnte redemptoristen Róbert Bezák som hans etterfølger.

Forholdet mellom Ján Sokol og hans etterfølger var ikke særlig godt, noe som fremgår av et svært skarpt brev fra Róbert Bezák til Ján Sokol datert 13. september 2009, publisert i februar 2010 av Markíza TV og senere av andre pressemedier.^[3] I brevet advarer Bezák erkebiskopen emeritus om ikke å betrede i lokalene til erkebiskopens administrasjon vilkårlig, for ikke å «representere» ham i Bezáks fravær, og beordrer at han ikke skulle feire offentlige masser i Trnava erkebispedømme uten hans samtykke.

Ifølge presserapporter var Sokol en informant for statssikkerhetspolitiet StB frem til fløyelsrevolusjonen i 1989.^[4] Dette skulle fremgå av en oppføring i Ústav pamäti národa (ÚPN, Nadjonerns minneinstitutt). Men Sokol nektet for å ha samarbeidet.^[5]

I en minnemesse for Jozef Tiso i 2008 sa han at Tiso-tiden var en «periode med relativ velstand» i Slovakia.^[6]

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
• Pave Pius X (1835-1914) *1884
• Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
• Kardinal Corrado Ursi (1908-2003) *1951
• Kardinal Francesco Colasuonno (1925-2003) *1975
• Erkebiskop Ján Sokol (1933-) *1988^[7]