Verdensmesterskapet i ishockey for menn

Verdensmesterskapet i ishockey for menn (offisielt: IIHF Ice Hockey World Championship), ofte omtalt som ishockey-VM, arrangeres hvert år av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og er en av de viktigste turneringene i internasjonal herreishockey. Regjerende verdensmester, fra VM i 2023, er Canada.

Verdensmesterskapet i ishockey
Idrett		Ishockey
Stiftet		1920 (Sommer-OL 1920) 1930 (første selvstendige turnering)
Første sesong		1920 (OL) 1930 (VM)
Forbund		IIHF
Verdensdel(er)		Alle (internasjonal)
Antall lag		Toppdivisjonen: 16 1. divisjon: 12 2. divisjon: 12 3. divisjon: 12 4. divisjon: 4
Turneringsformat		Toppdivisjonen: Round robin i gruppespillet (2 grupper med 8 lag hver) etterfulgt av utslagsspill (f.o.m. kvartfinaler) Lavere divisjoner: Round robin
Regjerende mester		Canada
Flest titler		Canada (28 titler)
Offisiell nettside		IIHF.com
VM i ishockey for menn 2023

Canada er mestvinnende nasjon med 28 verdensmesterskap. Russland (med forgjengeren Sovjetunionen) har 27 VM-gull, Tsjekkia (og forgjengeren Tsjekkoslovakia) har 12, Sverige har 11, Finland har fire, USA har to og Slovakia og Storbritannia har ett hver.

Ishockeyturneringen ved Sommer-OL 1920 i Antwerpen anerkjennes som det første verdensmesterskapet. Fra 1920 til 1968 ble de olympiske ishockeyturneringene også ansett som verdensmesterskaber, så i de årne ble det ikke arrangert separate VM-turneringer. Bortsett fra i 1980, 1984 og 1988 har det siden 1972 blitt arrangert separate VM-turneringer i OL-år. Det første verdensmesterskapet uten for OL-regi var mesterskapet i 1930, hvor 12 lag deltok. Frem til 1950 ble deltakerne invitert til turneringen. Fra 1951 ble mesterskapet oppdelt i to grupper hvor de beste lagene («A-VM» eller «A-puljen») mens den andre gruppen («B-VM» eller «B-puljen») skulle spille om sekundære plasseringer. Etterhånden som IIHFs medlemstall vokste og flere lag deltok i VM ble verdensmesterskapet utvidet med flere lavere rangerte puljer, med opp- og nedrykk mellom puljene. Siden 1998 er det 16 land som får spille i toppdivisjonen, og i 2001 ble puljene omdøpt til «divisjoner».

Verdensmesterskapet nå av 16 lag i toppdivisjonen, 12 lag hver i 1., 2. og 3. divisjon og fire lag i 4. divisjon. Lagene i toppdivisjonen spiller et innledende gruppespill hvor de åtte beste lagene avanserer til et utslagsspill (sluttspillet) bestående av kvartfinaler, semifinaler, bronsefinale og finale. Vinneren av sluttspillet blir kåret som verdensmester.

Verdensmesterskapet har gjennomgått mange regelendringer og formatforandringer gjennom årene. I 1969 ble kroppstaklinger tillatt på hele banen, og på 1970-tallet ble hjelmer og ansiktsmaske obligatoriske for utespillere og målvakter. I 1992 introduserte IIHF et utslagsformat med dertilhørende spilleforlengelse og straffeslagskonkurranser. Fra 1920 til 1975 var turneringen kun åpen for amatørspillere. Dermed kunne ikke spillere fra National Hockey League (NHL) og andre profesjonelle ligaer delta i turneringen mens Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia kunne anvende «statsamatører», som formelt sett var amatør men ble forsørget av staten og dermed for alle praktiske formål var profesjonelle. Etter at IIHF i 1970 trakk tilbake tillatelsen til anvendelsen av profesjonelle spillere i VM boikottet Canada alle internasjonale ishockeyturneringer inntil 1977. Fra 1976 ble turneringen åpnet for at profesjonelle spillere kunne delta, og Canada returnerte til internasjonal ishockey.

Canada dominerte mesterskapet i begynnelsen og vant 19 VM-titler ved de første 28 mesterskapene i perioden fra 1920 til 1961. USA, Tsjekkoslovakia, Sverige, Storbritannia og Sveits var de andre stormaktene i denne tidsalderen. Sovjetunionen deltok for første gang ved VM i 1954 og ble raskt rivaler til Canada. Fra 1963 til landets oppløsning i 1991 var Sovjetunionen det dominerende laget og vant 20 av 26 mesterskaper. I denne perioden lykkes det kun for tre andre lag å vinne medaljer: Canada, Tsjekkoslovakia og Sverige. Russland deltok for første gang i 1992 mens Tsjekkia og Slovakia begyndte at deltage i 1993. På 1990- og 2000-tallet ble turneringen mere åpen eftersom «Big Six»-lagene – Canada, Finland, Russland, Sverige, Tsjekkia og USA – ble mere jevnbyrdige samtidig med at lag som Slovakia og Sveits etterhvert også blev konkurransedyktige. Finland vant sitt første VM-gull i 1995 mens Tsjekkia opplevde sin gullalder da de vant tre mesterskap på rad fra 1999 til 2001. Fra 2010-tallet har lag som Sveits og Tyskland blitt konkurransedyktige og vunnet flere medaljer.

Siden at VM arrangeres samtidig med de senere stadiene av Stanley Cup-sluttspillet i National Hockey League (NHL) er mange av ligaens beste spillere ikke tilgjengelige for å delta for landslagene deres eller har først blitt tilgjengelige etter at NHL-lagene deres har blitt slått ut av sluttspillet. Antallet av NHL-spillere i turneringen kan derfor variere fra år til år. I Nord-Amerika blir mesterskapet derfor ansett som mindre betydningsfullt enn Stanley Cup. Nordamerikanske lag, og spesielt USA, har derfor blitt kritisert for ikke å ta denne turneringen på alvor. For eksempel har USA ofte sendt lag som har bestått av yngre NHL-spillere sammen med college-spillere, og brukte ikke stjerner på toppnivå selv når de har vært tilgjengelige.