[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

Inn

Elv i Sentral-Europa, bielv til Donau

Inn (latin: Aenus;[1] retoromansk: En) er en elv i Alpene som fra sine kilder i Sveits, renner nordøstover gjennom Østerrike og Tyskland, hvor den møter Donau i Passau. Elven er en av de viktigste for Donaus vannføring, er 517 km lang og har et tilsigsfelt på 25 700 km².

Inn
Inn mellom Passau og Wernstein
LandSveits, Østerrike, Tyskland
Lengde517 km
Nedbørfelt25 700 km²
Middelvannføring730 /s
StartLunghinsee ved Maloja-passet
  – Høyde2 484 moh.
MunningDonau
  – Høyde291 moh.
SideelverSanna, Mangfall, Attel, Ötztaler Ache, Sill, Ziller, Alz, Salzach
Inn
Kart
Inn
46°24′50″N 9°40′00″Ø

Geografi

rediger
 
Inn ved Kufstein

Inn begynner i 2484 meters høyde med Lunghinsee ved Maloja-passet i Graubünden (Sveits). I Øvre Engadin passerer den flere innsjøer (Silsersjøen, Silvaplanersjøen og St. Moritzsjøen) og byen St. Moritz. I Nedre Engadin blir terrenget brattere, og Inn passerer flere juv. Det trangeste av dem, ved Finstermünz, er stedet der Inn krysser grensen mellom Graubünden og Tirol (Østerrike).

I dette området ligger faktisk deler av Inns tilsigsfelt i Italia. Dette gjelder fremfor alt for den italienske kommunen Livigno, som geografisk sett er en sidedal til Engadin. Elven Spöl i denne dalen er altså en bielv til Inn.

Inns forløp i Tirol kalles kort og godt Inndalen (Inntal). I midten av Inndalen ligger Innsbruck, den største byen som Inn passerer. Byens navn betyr for øvrig «broen over Inn».[2] Inndalen deles inn i Øvre Inndal (Oberinntal) vest for Innsbruck og Nedre Inntal (Unterinntal) øst for Innsbruck.

I den Øvre Inndalen passeres byene Landeck og Telfs, i den nedre Hall, Schwaz, Jenbach, Rattenberg, Wörgl og Kufstein. Underveis tar Inn opp mange bielver fra sør, som fører med seg smeltevann fra isbreene ved Alpenes hovedkjede. Fra nord er det langt færre og mindre bielver.

Tre kilometer nord for Kufstein blir Inn grenseelven mellom Bayern (Tyskland) og Tirol, før den forlater Tirol helt. Elven beskriver så en stor 90°-bue gjennom det sydøstlige Bayern, før den igjen blir til grenseelven mellom Bayern og Østerrike, denne gang ved delstaten Oberösterreich. På sin vei gjennom Bayern passerer Inn byene Rosenheim, Wasserburg, Mühldorf og Neuötting. Blant bielvene på denne strekningen finner man Mangfall (fra Tegernsee /innsjø)) og Alz (fra Chiemsee).

Der Inn igjen møter Østerrike, tar den også opp elven Salzach. På den resterende strekningen, som begrenser det østerrikske landskapet Innviertel («Innkvartalet»), passerer Inn de østerrikske byene Braunau og Schärding.

I Passau, på 291 meters høyde, møter Inn de to andre elvene Donau og Ilz. Selv om Inn i gjennomsnittlig avløpsmengde per år (730 m³/s) er den største av de tre elvene, gir den her opp navnet sitt til fordel for Donau. Grunnen til dette er at Donau er mye lengre, men også at den fører mer vann de fleste månedene i året. Når Inn likevel inneholder mer vann i løpet av et helt år, skyldes det dens veldig variable vannføring på grunn av isbresmeltingen i Sentral-Alpene.

Vannet fra de tre elvene har tydelig forskjellig farge. Selv flere kilometer nedstrøms for Passau kan man derfor se forskjell på det grønne, blå og svarte vannet fra henholdsvis Inn (smeltevann), Donau og Ilz (myrvann).

Bilder

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Talbert, Richard J.A., red. (2000): Barrington Atlas of the Greek and Roman World: Map-By-Map Directory I. Princeton, NJ and Oxford, UK: Princeton University Press, ISBN 0691049459, s. 171.
  2. ^ «History of Innsbruck», Mother Earth Travel

Eksterne lenker

rediger