Hundekamp

Hundekamp (en. dog-baiting) er i utgangspunktet en hvilkensomhelst slåsskamp mellom to eller flere hunder. Arrangerte hundekamper er imidlertid en blodsport, en kamp på liv og død mellom hunder. Slike kamper har blitt arrangert som sport og underholdning siden tidlig på 1800-tallet, men er nå forbudt i de fleste land i verden. Sporten har sin opprinnelse fra de gamle egyptiske, greske og romerske kulturene.

Trolig har også regulære hundekamper foregått siden lenge før romertiden, der man vet at slike kamper ble arrangert. Også i flere østlige kulturer finner man tydelige spor etter arrangerte hundekamper, ikke minst fra Japan, der man vet at det har blitt arrangert slik kamper siden før Kamakuraperioden. Hundekamper beskrives blant annet i det historiske dokumentet Hōjō Takatoki, fra den 14. Shikken (1316–1326). På japansk ble slike kamper kalt inuawase.

På De britiske øyer, der slike slåsskamper mellom dyr har foregått siden romertiden, var såkalt dog-baiting alltid mer populært enn annen baiting, for eksempel bull-baiting (oksekamper) og bear-baiting (bjørnekamper). Arrangerte hundekamper var imidlertid gjerne forbeholdt de rike og velstående før 1800, siden de var de eneste som hadde råd til å holde slike spesialtrente hunder. Omkring århundreskiftet endret dette seg, og flere nye kamphundraser der terrier inngikk oppsto som følge av endringene. I 1835 ble det imidlertid innført en ny lov i England og Wales, som satte en stopper for baiting der dyr inngikk.

Tidlig på 1800-tallet voks det også fram et miljø i USA for hundekamper og oksekamper. Der oppsto det også en rekke nye hunderaser. Disse ble kalt pitbull, men den fryktede pitbullterrieren kan først sies å ha oppstått på et noe senere tidspunkt. Disse hundene ble etter hvert også omtalt som kamphunder, selv om de ikke på noen måte kan sammenlignes med kamphunder alet med tanke på krigshandlinger i antikken og senere. Allikevel var det disse linjene som etter hvert skulle føre fram til de moderne kamphundrasene vi kjenner i dag. Hundene har siden blitt eksportert til andre deler av verden, spesielt mot slutten av 1900-tallet. Regulære hundekamper har på nytt også blitt populært i en rekke land, eksempelvis i Russland og land i fjerne østen, selv om det er forbudt.

I avlsmaterialet for å få fram kamphunder ble det benyttet modige og uredde, store og mellomstore, hunder som manglet naturlige bitehemninger og var spesielt angrepslystne ovenfor andre dyr. Krysninger mellom terriere, bulldogger og mastiffer ga etter hvert ønsket resultat. Etter hvert ble det så arrangert hundekamper der veddemål og fornøyelser var det primære.