Hovmod
Hovmod (på latin superbia) er overdreven stolthet og selvhevdelse med ringeakt for andre. Det motsatte er ydmykhet. Hovmod regnes som en av de sju dødssyndene i katolsk teologi.
Ordbakgrunn
redigerOrdet hovmod kommer etymologisk fra det middelnedertyske ho(g)mod som betyr «høyt sinnelag».
Norske synonymer til hovmod er overlegenhet, selvopphøyelse, arroganse, overdreven stolthet eller selvfølelse.
Syn på hovmod i religion og kulturhistorie
redigerI antikkens Hellas mente man at gudinnen Nemesis straffet selvhevdende handlinger som gikk over grensen for det passende (derav uttrykket nemesis om negative virkninger av hovmod).
Alle de store abrahamittiske religionene, det vil si jødedommen, kristendommen og islam, ser på hovmodet som et moralsk problem, fordi det er en synd mot de guddommelige forventninger til menneskene.
Innenfor den romersk-katolske kirke regnes hovmod for å være en av de såkalte sju dødssynder. I tillegg til hovmod er disse grådighet (avaritia), latskap (acedia), fråtseri (gula), misunnelse (invidia), vrede (ira), og begjær (luxuria). I de protestantiske kirker anses hovmod, som andre synder, å være en variant av grunnsynden: opprør mot Gud.
Et gammelt ordtak fra bibelen lyder på norsk «hovmod står for fall»,[1] i oversettelsen fra 2011 «hovmod [kommer] før fall».[2]. Ordspråket hevder at den som er hovmodig, er særlig utsatt for å falle fra sin posisjon og miste anseelse.
Hovmod framstilt i kunsten (eksempler)
rediger-
Superbia («forfengelighet» eller «hovmod») framstilt av Hieronymus Bosch 1475-1480. Djevelen lokker den hovmodige med speil, stivet hodelin og smykker i kista. Original i Pradomuseet i Madrid
-
«Alt er forfengelig tomhet» (All is vanity) illustrerer at livet og skjønnheten er forgjengelig og døden uunngåelig.
-