Herodes Filippos
Herodes Filippos (født 20 f.Kr., død 34 e.Kr.) også omtalt som Filippos, Filippus eller Filip tetrarken,[3] var sønn av Herodes den store og hans femte hustru Kleopatra fra Jerusalem. Han var halvbror av Herodes Antipas og Herodes Arkhelaos. Han overtok etter farens død den delen av riket som lå øst for Jordanelven; Iturea, Golan og Trakonitis (Lajat), som tetrark i 37 år fra 4 f.Kr. og fram til sin død i 34 e.Kr. Han er en av personene i Herodes-dynastiet som har fått et mere positivt ry.
| Filippos Konge av den nordlige delen av Judea | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20 f.Kr.[1] | ||
| Død | 34[2] Betsaida | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Salome | ||
| Far | Herodes den store | ||
| Mor | Cleopatra of Jerusalem | ||
| Søsken | Herodes Boëthus Herod IV Alexander Herodes Antipas | ||
| Barn | Ingen | ||
| Annet navn | Filip | ||
| Regjeringstid | 4 f.Kr.–34 e.Kr. | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerFilippos arvet det nordøstlige området av sin fars kongedømme, hvilket omfattet Iturea og Trakonitis;[4] muligens også områdene Golan (Gaulanitis) og Paneas, som omtalt av Flavius Josefus.[5] Det var de nordlige områdene, åpen østover mot villmarken og som ikke var økonomisk interessant for hans brødre.
Den romerske herskeren Augustus fordelte Herodes’ kongedømme ved å gi en halvdel til Arkhelaos og delte den andre halvdelen i to, og fordelt til Antipas og Filippos. Områdene Batanea, sammen med Trakonitis og Auranitis (Hauran) (med en særskilt del av hva som ble kalt for «huset til Zenodoros») betalte en årlig skatt på et hundre talenter til Filippos.[6]
Ekteskap og styre
redigerFilippos giftet seg med sin niese Salome, datteren til Herodes Boëthus[7] og Herodias. Salome overlevde ham, og ekteskapet var barnløst. Denne Salome opptrer i Bibelen i forbindelse med henrettelsen av Johannes Døperen. Evangeliene til Matteus og Markus slår fast at Herodias som Antipas var gift med, var hustru av Antipas’ bror «Filip», men i henhold til Josefus var hun hustruen til en annen halvbror, Herodes Boëthus.
Det er kjent at Filippos gjenoppbygde byen Cæsarea Filippi (gresk: Καισαρεία Φιλίππεια) sørvest for Hermonfjellet, ga sitt eget navn til byen for å skille den fra Cæsarea ved kysten (som var sete for de romerske myndighetene). og ga navnet Julias til byen Betsaida i nedre Gaulonitis (Golan)[8] til ære for Augustus' datter Julia. Her bygde han et storstilt monument hvor han ble gravlagt ved sin død. Han viste seg som en moderat og fredfylt hersker som styrte med mildhet og likhet.[6] Da han ikke etterlot seg noen barn eller arvinger lot keiser Tiberius hans herredømme bli overført til den romerske provinsen Syria.[6]
Grav
redigerHan ble begravet i det monument han hadde forberedt i Betsaida.[9]
Navnkonvensjon og forvirring
redigerDet er ingen samtidige bevis for bruken av navnet Herodes Filippos ble benyttet som en dynastisk tittel, hvilket var tilfelle med hans brødre Antipas og Arkhelaos som begge tok navnet «Herodes» som en kongelig tittel.[10] Herodes II, som kalles Herodes Boëthus etter sin bestefar på morssiden, blir tidvis kalt Herodes Filippos I eller Filip (ettersom evangeliene kalte ektemannen til Herodias for «Filip»), og av den grunn er Filippos kalt for Herodes Filippos II.[11][12] «Staheten blant mange teologer i å referere til Herodes III som «Herodes Filip» er uten noen verdi... Ingen illusorisk Herodes Filip har noen gang eksistert.»[13] Filip tetrarken, «i motsetningen til sine brødre, brukte ikke Herodes som et dynastisk navn.»[14]
Referanser
rediger- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119143372, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tetrarkiet er gresk for fire personers styre (τετραρχία: av τετρα tetra; fire og αρχι arki; leder); Filippos styrte sin fars rike sammen med sine to brødre. Den fjerde var Salome, søster til Herodes den store.
- ^ Nevnt kortfattet i Det nye testamente, Evangeliet etter Lukas 3:1
- ^ Flavius Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), 17.8
- ^ a b c Madden, Frederic William (1976): Coins of the Jews, Georg Olms Verlag, s. 124
- ^ Flavius Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), 18.5:4 (137).
- ^ «Gaulonitis», Jewish Encyclopedia
- ^ A. Mertens, OFM: Chronological Guide through the times round Jesus (from 63 B.C: Pompey occupied Jerusalem; till 70 A.D.:Titus burned the Temple. Franciscan Printing Press, Jerusalem, 1975, s. 24.
- ^ Bury, J.B. et al. (1965): Cambridge Ancient History, bind 10: The Augustan empire, 44 B.C.-A.D. 70, Cambridge University Press
- ^ Det viser til historikernes vanskeligheter med å etablere forholdene mellom de ulike historiske figurene med samme navn i den samme familie, i særdeleshet Herodes-dynastiet.
- ^ Kokkinos, Nikkos (1998): «The Herodian Dynasty: Origins, Role in Society and Eclipse» i: Journal for the Study of the Pseudepigrapha Supplement Series, Sheffield: Sheffield Academic Press, s. 236–240
- ^ Kokkinos, Nikkos (1998): «The Herodian Dynasty: Origins, Role in Society and Eclipse» i: Journal for the Study of the Pseudepigrapha Supplement Series, Sheffield: Sheffield Academic Press, s. 223-233
- ^ Bowman, Alan K., Champlin Edward, & Lintott. Andrew, red. (2001): Cambridge Ancient History, bind10: The Augustan Empire, 43 B.C.-A.D. 69, Cambridge, Cambridge University Press; denne teksten omtaler ham som «Filip» eller «Filip tetrarken».
Eksterne lenker
rediger- Smith, Mahlon H.: «Philip the Tetrarch», Historical Sourcebook