[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

Guangxi

autonom region i Kina

Guangxi (forenklet kinesisk: 广西, tradisjonell kinesisk: 廣 西, pinyin: Guǎngxī, også transkribert Kuang-hsi eller Kwangsi, fullt navn Den autonome region Guangxi Zhuang (广西壮族自治区, 廣西壯族自治區, Guǎngxī Zhuàngzú Zìzhìqū) er en autonom region i Folkerepublikken Kina. Før 1949 var den en provins. Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 桂 for Gui.

Guangxi
Den autonome region Guangxi Zhuang
广西壮族自治区

Kart over Guangxi Den autonome region Guangxi Zhuang
Kart over Kina. Guangxi er merket i rødt.

LandFolkerepublikken Kinas flagg Folkerepublikken Kina
StatusAutonom region
Grunnlagt5. mars 1958
HovedstadNanning
TidssoneUTC+8
Areal220 400 km²
Befolkning46 023 761 (2010[1])
Bef.tetthet208,82 innb./km²
Etniske grupperHan (62 %)
Zhuang (32 %)
Yao (3 %)
Miao (1 %)
Dong (0,7 %)
Vietnamesere (0,6 %)
Gelao (0,4 %)
Språk
standard kantonesisk, Northern Qiandong Miao, standard kinesisk, Chadong, Iu Mien, Then, kantonesisk, Biao Min, Cao Miao, Sui, Mulam, Lakkja, Hmong, Bolyu, Hm Nai, Bu-Nao, e, Kam, mandarin, vietnamesisk, Kiong Nai, Younuo, Xiang, hakka, Western Xiangxi Miao, Yerong, Biao Mon, Wusa Nasu, Northern Dong, Hmong Shua, Eastern Xiangxi Miao, Central Hongshuihe Zhuang Rediger på Wikidata
Nettsidewww.gxzf.gov.cn/
Posisjonskart
Kart
Guangxi
23°36′N 108°18′Ø

Hovedstaden er Nanning. Før 1914 var Guilin hovedstad.

Kystlinje

rediger

For det meste av sin historie hadde Guangxi ingen kystlinje. I 1952 ble en liten del av Guangdongs vestligste kyststripe gitt til Guangxi, som slik fikk adgang til havet. Dette ble reversert i 1955, men så justert tilbake på nytt i 1965.

Historie

rediger

Allerede på det 3. århundre før vår tid betraktet det kinesiske Qin-dynastiet regionen som sitt, men uten å kunne utøve noen reell myndighet der. Fra før var regionen i det ikkekinesiske Nanyueriket, og de klarte å hevde seg. Etter hvert klarte etterfølgende kinesiske keiserdynastier å gjøre seg gjeldende og legge under seg området.

Det var stadig oppstander i Guangxi, mange av dem svært voldsomme med store tap av menneskeliv. Det var her Taipingopprøret begynte (som Jintianopprøret), det som ble Kinas blodigste borgerkrig.

Etter keiserrikets fall og sentralmaktrens sammenbrudd var det krigsherrer som styrte. Den såkalte Guangxiklikken under Lu Rongting sluttet seg snart til Kuomintang i naboprovinsen Guangdong. Andre krigsherrer som Li Zongren og en rekke yngre generaler hadde også sine områder, men underkastet seg i 1936 Kuminintangs regjering.

Under annen verdenskrig okkuperte den japanske hær deler av provinsen. I 1945 tilfalt den atter Kuomintang, og i 1949 kom kommunistene til makt.

Befolkning

rediger
 
Karstfjell ved elven Li.

Guangxi er hjem til mennesker fra 12 av de nasjonalgrupper som er anerkjent av Folkerepublikken Kina som egne folk. Regionen er et særlig området for zhuangfolket. Foruten dem har regionen folkegruppene han, yao, miao, dong, mulam, maonan, hui, gin, yi (folk), sui og gelao. Det er også vesentlig mindre grupper fra 25 andre folkegrupper.

Administrative enheter

rediger

Guangxi er delt inn i 14 enheter på prefekturnivå, som alle er byprefekturer.

Kart # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Zhuang Administrativt sete
 
1 Baise 百色市 Bǎisè Shì Baksaek Si Youjiang
2 Hechi 河池市 Héchí Shì Hozciz Si Jinchengjiang
3 Liuzhou 柳州市 Liǔzhōu Shì Liujcouh Si Chengzhong
4 Guilin 桂林市 Guìlín Shì Gveilinz Si Xiangshan
5 Hezhou 贺州市 Hézhōu Shì Hohcouh Si Babu
6 Chongzuo 崇左市 Chóngzuǒ Shì Cungzcoj Si Jiangzhou
7 Nanning 南宁市 Nánníng Shì Namzningz Si Qingxiu
8 Laibin 来宾市 Láibīn Shì Leizbingz Si Xingbin
9 Guigang 贵港市 Guìgǎng Shì Gveigangj Si Gangbei
10 Wuzhou 梧州市 Wúzhōu Shì Ngouzcouh Si Wanxiu
11 Fangchenggang 防城港市 Fángchénggǎng Shì Fangzcwngzgangj Si Gangkou
12 Qinzhou 钦州市 Qīnzhōu Shì Ginhcouh Si Qinnan
13 Beihai 北海市 Běihǎi Shì Baekhaij Si Haicheng
14 Yulin 玉林市 Yùlín Shì Yoglinz Si Yuzhou

Disse 14 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 109 enheter på fylkesnivå (34 distrikter, 7 byfylker, 56 fylker og 12 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 1232 enheter på kommunenivå (699 bykommuner, 369 kommuner, 58 etniske kommuner og 106 subdistrikter).

Se også

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger