Grenseleden

 

 

Grenseleden har sitt utgangspunkt i den avfolkede grenda Sørfjorden i bunnen av Sørfjorden, en fjordarm av Tysfjorden. Sørfjorden kan nås med rutebåt eller privat båtransport.^[1] På norsk side går leden via Brynvatnet, Kjerringvatnet, Krokvatnet og Røysvatnet til grensestein nummer 251.^[5]

På svensk side krysser Nordkalottleden før Grenseleden fortsetter langs innsjøene Sårgåjávrre og Áhkájávrre til fjellstasjonen i Ritsem.^[5] Fra Ritsem kan man befordres videre med offentlig busstransport.^[6]

Leden har en total lengde på 65 kilometer.^[7] Alternativt kan man gå 42 kilometer til vestenden av Áhkájávrre og derfra befordes videre med privat båttransport til Ritsem.^[1]

Turleden går i helhet over fjell og i hovedsak over et høyfjellsplatå som ligger mellom 400 og 1 000 meter over havet.^[8] Langs den merkede leden ligger det rasteplasser, hvilehytter og det er bygd broer over elvene.^[1]

Befolkningen i grenseområdene mellom Tysfjord og Gällivare har hatt kontakt med hverandre så lenge det har vært befolkning i området, og leden ble benyttet til handels- og næringsvei. Frem til 1920-tallet foregikk det en intensiv reindrift i området, og langvarig beiting har preget kulturlandskapet.^[4]

Fra 1940 til 1945 ble Grenseleden benyttet som en av rutene for flyktninger fra Tysfjord til Sverige. Flyktningene ble fraktet i båt fra Kjøpsvik til bunnen av Sørfjorden, og de ble deretter loset over grensa av samer. Et kompani hadde blitt sendt, blant annet til Sørfjorden, for å undersøke fjellovergangene, og forholdene ble ansett å være slik at eventuelle flyktninger ville omkomme på veien. Dette førte til at rutene i Tysfjord ikke fikk like godt vakthold fra tyskerne som andre fjelloverganger.^[9]

Fra Sørfjorden måtte flyktningene ta seg til utposten Suorva ved østbredden av Áhkájávrre.^[10] Suorva var den eneste bosetningen på ruten, og dit kom flyktninger som hadde tatt seg over fra Ballangen, Tysfjord og Sørfold.^[10]

Rundt tre tusen mennesker flyktet over grensa langs de ulike rutene fra fjordbunnene i Tysfjord.^[11] Narviks daværende ordfører, Theodor Broch, var blant de mange som benyttet seg av Grenseleden.^[12]

Frem til 1960-tallet ble området benyttet som beiteland for sauer. Befolkningen i Indre Tysfjorden benyttet området til bærplukking og jakt, og reingjetere fra samebyene Sørkaitum og Sirges dro motsatt vei til Sørfjorden.^[4] Området benyttes fremdeles som beiteland av Sørkaitum sameby.^[4] I 2002 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Tysfjord og Gällivare og Sørkaitum sameby med det formål å bygge opp infrastrukturen langs leden med hytter, toaletter, broer og bedre merking, og i august 2007 ble leden offisielt åpnet i Sørfjorden.^[13] Utviklingsarbeidet har senere foregått med blant annet oppsetning av lavvoer i 2012.^[14]

• Grenseleden Arkivert 19. mars 2013 hos Wayback Machine. på Tysfjord kommunes nettside. (nb)
• Gränsleden Arkivert 19. november 2015 hos Wayback Machine. på Gällivare kommunes nettside. (sv)(en)