Glottaler

Artikulasjonssteder

Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere.

Glottal konsonant («innlånt»)^[1] er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene),^[2] føres sammen.^[3] Vokaler er av naturen produsert glottalt, men glottale konsonanter behøver ikke å være stemte.

På norsk er det én glottal konsonant, en ustemt frikativ [h].

I Det internasjonale fonetiske alfabetet er det bare tre glottale konsonanter. Det er en stemt og en ustemt frikativ (henholdsvis [h] og [ɦ], og en glottal plosiv [ʔ].

Eksempel

IPA2	Skildring	Eksempel
IPA2	Skildring	språk	Ortografi	IPA	Betydning
ʔ	glottal stopp	Hawaiisk	‘okina	[ʔo.ˈki.na]	ʻOkina
ɦ	stemt glottal frikativ	Tsjekkisk	Praha	[ˈpra.ɦa]	Praha
h	ustemt glottal frikativ	Engelsk	hat	[ˈhæt]	hatt

Referanser

^ «glottal», NAOB
^ «glottis», NAOB
^ Sivertsen (1967), s. 45.

Litteratur

* Sivertsen, Eva (1967): Fonologi. Fonetikk og fonemikk for språkstudenter. Oslo, Universitetsforlaget.

[1] «glottal», NAOB

[2] «glottis», NAOB

[3] Sivertsen (1967), s. 45.

[1]

[2]

[3]