Fraates II av Partia

I 130 f.Kr. ble Partia angrepet fra vest. Antiokos VII Sidetes (138–129 f.Kr.), hersker av Selevkideriket, angrep for å gjenerobre områder som var gått tapt tidligere. Etter tre slag hadde Antiokos gjenvunnet Babylonia og Media. Deretter tilbød han en fredsavtale hvor han fikk tilbake Mesopotamia og store deler av Perserriket. Partia ble begrenset til sine kjerneområder og måtte betale en stor tributt. Fraates II kunne ikke akseptere disse store kravene, og avslo tilbudet.

Fraates løslot sin høytstående fange, Demetrios II Nikator, eldre bror av Antiokos, som Mitridates hadde tatt til fange. Håpet var antagelig at da Demetrios kom tilbake til Syria kunne det føre til innbyrdeskrig mellom ham og Antiokos.

I den påfølgende vinteren 129 f.Kr. hadde Antiokos og hans hær satt opp vinterkvarter i Ekbatana (dagens Hamadan i Iran). Her ble han fremmedgjort og avskydd av den lokale befolkningen ettersom ha la kostnadene på underholdet av hæren på dem. Det synes også som om soldatene oppførte seg dårlig overfor lokalbefolkningen.^[2] Da Fraates II overraskende angrep selevkidehæren i dets vinterkvarter hadde han god støtte fra den misfornøyde lokalbefolkningen. Antiokos ble beseiret og drept, og således ble Selevkiderikets styre øst for Eufrat avsluttet.^[3]

Fraates II tillot liket av Antiokos å bli levert tilbake til Syria for kongelig begravelse, etter sigende i en kiste av sølv.^[4] Fraates II skal også ha giftet seg med av Demetrios II Nikator, men hennes navn er ikke kjent, antagelig ikke en som var født av hans egen tante, Rhodogune.

Selevkideriket var nå redusert til et krigsherjet Syria, manglet militær makt og det synes som om Fraates II hadde planer om å erobre det. Det ble det ikke noe av da sakere, nomadiske stammer i øst fra Den eurasiske steppe, strømmet inn over og ødela det gresk-baktriske kongedømme, trengte deretter inn over grensene til Partia i 129 f.Kr. og truet selve det partiske kongedømme. Kongen måtte raskt kom seg tilbake til den østlige fronten. Han installerte Himeros som guvernør i Babylon, som nevnes av flere historikere ved at han raskt ble en tyrann. Fraates marsjerte østover. Hans besto av en stor kontingent av tilfangetagende selevkidesoldater fra hæren til den avdøde Antiokos. Disse nektet å slåss for den partiske kongen, og han ble til sist drept i kamp.

Tradisjonelt har det blitt antatt at Fraates' onkel Artabanes etterfulgte ham som konge, men kileskrift og numismatisk bevis antyder at hans eldre onkel Bakasis styrte i mindre enn et år i 126 før Artabanes overtok tronen.^[1] Til tross for dette er Bakasis ennå ikke innregnet i kongerekken.

• Junianus Justinus: Historiarum Philippicarum libri XLIV (Epitome of the Philippic History Epitome of the Philippic History 42.1)