[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

Era (sang)

italiensk popsang fra 1975 med Wess og Dori Ghezzi

«Era» (norsk oversettelse: det var) var Italias bidrag i Eurovision Song Contest 1975 og ble fremført på italiensk av den amerikanskfødte sangeren Wess (Wess Johnson) og Dori Ghezzi. Melodien var skrevet av den britisk-italienske sangeren og låtskriveren Shel Shapiro, og teksten var skrevet av Andrea Lo Vecchio.

«Era»
Wess og Dori Ghezzi i 1975.
singel med Wess og Dori Ghezzi
AlbumTerzo Album (Italia)
Era (Norge)
B-side«E siamo qui» (Italia)
«Sempre tu» (Norge)
Format7″ vinyl
Utgitt1975
SjangerPop, soul
PlateselskapDurium Records (Italia)
Philips Records (Norge)
Låtskriver(e)Shel Shapiro og Andrea Lo Vecchio
Plassering(er)
Nummer 3 i Eurovision Song Contest 1975
Nummer 3 på VG-lista
Plass i kronologi
«Un corpo e un'anima »
(1974)
«Era»
(1975)
«E' l'amore che muore»
(1975)

Om sangen

rediger

«Era» er en soulinfluert ballade, hvor begge sangerne beskriver hvor forskjellig sangens jeg-personer nå føler at har et forhold – formodentlig til hverandre – og minnes hvordan «det var» da de først ble forelsket, kysset på kino, fant et skjult hjørne, rødmet offentlig, snakket i hemmelige koder og kom hjem før midnatt.[1]

Eurovision Song Contest

rediger

Som duo fikk Wess og Dori Ghezzi sitt gjennombrudd i 1973 i Sanremo-festivalen med «Tu nella mia vita», som ble den første av rekke suksessfulle singler.[2] I 1975 ble de internt valgt av Italias allmennkringkaster Rai til å representere landet i Eurovision Song Contest i Stockholm.

Sangen ble fremført som nittende og siste bidrag i Stockholm 22. mars 1975, etter Sveriges Lars Berghagen med «Jennie, Jennie». Da avstemningen var ferdig, hadde sangen fått 115 poeng. Med det ble «Era» nummer 3 av 19 deltakere, bak Nederlands «Ding-a-dong» med Teach-In og Storbritannias «Let Me Be the One» med The Shadows.[3]

Andre versjoner

rediger

Duoen spilte også inn sangen på engelsk («Fallin»), fransk («Qui vivra verra ») og spansk («Era»).[4]

Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Leve». Artisten Vivian har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singelen Polydor 2052 112 i 1975.[5][6]

Listeplasseringer

rediger

«Era» ble en beskjeden hit hjemme i Italia med Wes og Dori Ghezzi og nådde en trettendeplass på den italienske singellisten.[7] I Norge ble den imidlertid en større hit og lå 16 uker på VG-lista med en tredjeplass som høyeste notering.[8]

Liste (1975) Høyeste
plassering
Italias flagg  Italia (AFI)[9] 13
Nederlands flagg  Nederland (Single Tip)[10] 23
Norges flagg  Norge (VG-Lista)[11] 3
Sveits’ flagg  Sveits (Schweizer Hitparade)[12] 6
Sveriges flagg  Sverige (Kvällstoppen)[13] 6

Referanser

rediger
  1. ^ «Era - lyrics - Diggiloo Thrush». diggiloo.net (på engelsk). Besøkt 14. februar 2018. 
  2. ^ Sætre, Eivind M. «Wess & Dori Ghezzi - Era - GV-musikk.no». Arkivert fra originalen 16. februar 2018. Besøkt 15. februar 2018. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest Stockholm 1975». eurovision.tv. 1975. Arkivert fra originalen 31. mars 2019. Besøkt 15. februar 2018. 
  4. ^ «Wess & Dori Ghezzi discography». RateYourMusic. Besøkt 14. februar 2018. 
  5. ^ Se plateetiketten
  6. ^ 45-sleeve.com. «Polydor Discography Norway». www.bigboppa.co.uk. Besøkt 14. februar 2018. 
  7. ^ «Hit Parade Italia - Indice per Anno: 1975». www.hitparadeitalia.it. Besøkt 14. februar 2018. 
  8. ^ Hung, Steffen. «norwegiancharts.com - Norwegian charts portal». www.norwegiancharts.com. Besøkt 14. februar 2018. 
  9. ^ «Hit Parade Italia - Indice per Anno: 1975». www.hitparadeitalia.it. Besøkt 14. februar 2018. 
  10. ^ «"Era" på nederlandsk singelliste». Dutchcharts.nl. Besøkt 15. februar 2018. 
  11. ^ «"Era" på VG-lista». www.norwegiancharts.com. Besøkt 14. februar 2018. 
  12. ^ «"Era" på Schweizer Hitparade». www.hitparade.ch. Besøkt 14. februar 2018. 
  13. ^ «Era på Kvällstoppen». Kvällstoppen (på svensk). Besøkt 15. februar 2018. [død lenke]

Se også

rediger
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Italias bidrag i Eurovision Song Contest
1975
Etterfølger
«We'll Live It All Again»
med Al Bano og Romina Power
Autoritetsdata