Elias Akselsen
Elias Marenius Akselsen (født 1947 på Årnes) er en norsk vokalist og tradisjonsformidler, kjent fra flere plateutgivelser.
| Elias Akselsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1947[1] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Barn | Veronica Akselsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Hedmark fylkeskommunes kulturpris (2003) Blanche Majors Forsoningspris (2008) Norsk kulturråds ærespris[2] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Akselsen tilhører den nasjonale minoriteten tater (romani). Han er oldebarn av Stor-Johan og grandnevø av «Tater-Milla».
Liv og virke
redigerSammen med familien ble han i oppveksten utsatt for forfølgelse av myndigheter og kirken.[3] Som tenåring dro han derfor til Sverige. I Sverige var han på vandring gjennom store deler av 1960- og 1970-årene. Her samarbeidet han også blant annet med trubadurene Cornelis Vreeswijk og Fred Åkerström. Han returnerte til Norge og startet en omfattende tradisjonsformidling med flere plateutgivelser.
Akselsen har også opptrådt på konsert sammen med Stian Carstensen på Kongsberg Jazzfestival, der Akselsen for øvrig også opptrådte sammen med Ravi og DJ Løv. Han har opptrådt på Telemarkfestivalen, og Spellemannprisen 2002, hvor han også ble nominert i visesang for albumet Hjemlandsklokker.[4] Han ble også nominert til Spellemannprisen 2003 i samme klasse for Her kommer dine arme små og til Spellemannprisen 2022 i klassen tradisjonsmusikk for Horta sammen med Ola Kvernberg og Stian Carstensen.[5][6]
I 2000 innledet han et nært samarbeid med produsenten Sigbjørn Tveite i plateselskapet Via Music. Tveite har sammen med den norsk-canadiske filmfotografen Benjamin Loeb laget TV-dokumentaren En tater på vandring (NRK 2012) om Akselsens liv. Akselsen har også medvirket i dokumentarfilmen Tradra – i går ble jeg tater, som er regissert av Karoline Frogner og hadde premiere i 2004.
NRK-serien Kampen for tilværelsen (2014-2015) brukte hans låt «Hva gjorde du med ditt liv, Tommy» som introsang.[7]
Akselsen ble utnevnt til statsstipendiat i 2010. Han mottok Norsk kulturråds ærespris i 2023.[8]
Elias Akselsen er enkemann og har tre barn, deriblant musikeren Veronica Akselsen. Han er bosatt på Skarnes i Hedmark.[9] Akselsen er også engasjert som lekpredikant i Pinsebevegelsen.
Utgivelser
rediger- 2002: Hjemlandsklokker – religiøse taterviser, Via Music – med Stian Carstensen
- 2000: Barn av den bortglemte rase, Sylvartun Folkemusikk – med Hulda Johansen i opptak
- 2003: Her kommer dine arme små, Via Music – med Stian Carstensen, Finn Guttormsen, Dag Wolf m.fl.
- 2004: Høstdrømmer, Via Music – med Gjertrud Øklands sigøynerorkester
- 2005: O, Jesus, du som fyller alt og alle, Via Music – sanger av Aage Samuelsen, med Finn Guttormsen, Stian Carstensen og Knut Hem
- 2007: Vandringsmannens beste (samleplate), Via Music
- 2012: Blå julegleder (juleplate), Grammofon – sammen med Akselsens barn Kristine Johansen, Veronica Akselsen Lillesveen og Stig Akselsen
- 2015: Velkommen hjem (juleplate), Grammofon – sammen med Akselsens barn Kristine Johansen, Veronica Akselsen Lillesveen og Stig Akselsen
- 2012: Levd Liv, Intro Music – med Betty Stjernen og Børge Pedersen
- 2013: Sanger jeg har møtt, Grammofon
- 2019: Ved leirbålet, Grammofon
- 2022: Horta, Skøyerstaten – med Ola Kvernberg og Stian Carstensen
- 2024: I tatersymfoni (Heilo/Grappa) - med Veronica Akselsen, KORK, Stian Carstensen og Ola Kvernberg
Priser
rediger- NRK P2s folkemusikkpris i 2001
- Hedmark fylkeskommunes kulturpris 2003
- Rff-prisen fra Rådet for folkemusikk og folkedans 2008[10]
- Blanche Majors Forsoningspris tildelt Akselsen i 2008[11]
- Statsstipendiat fra 2010
- Norsk kulturråds ærespris i 2023[8]
- Folkelarmprisen 2024 i klassen årets album - åpen klasse for I tatersymfoni sammen med Veronica Akselsen[12]
Nominasjoner
rediger- Nominert til Spellemannprisen 2002 i klassen vise for Hjemlandsklokker[4]
- Nominert til Spellemannprisen 2003 i klassen vise for Her kommer dine arme små[5]
- Nominert til Spellemannprisen 2022 i klassnn tradisjonsmusikk for Horta (med Ola Kvernberg og Stian Carstensen)[6]
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Elias_Akselsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturdirektoratet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ noblad.no, 19. oktober 2005: En spesiell vandringsmann
- ^ a b «Fire Spellemannprise». nrk.no. 23. februar 2003. Besøkt 2. april 2023.
- ^ a b «Se alle Spellemann-nominerte». nettavisen.no. 5. januar 2004. Besøkt 2. april 2023.
- ^ a b «Karpe nominert til syv Spellemenn – med nykommerne Undergrunn hakk i hæl». dagsavisen.no. 3. mars 2023. Besøkt 2. april 2023.
- ^ https://www.dagsavisen.no/kultur/2015/05/18/9-gode-grunner-til-at-vi-trenger-en-tredje-sesong-av-kampen-for-tilvaerelsen/
- ^ a b «Kulturrådets ærespris til Elias Akselsen». nrk.no. 23. september 2023. Besøkt 28. september 2024.
- ^ Tatertrubaduren - NTL-magasinet nr. 7-2016
- ^ Nationen – Musikkpris til Elias Akselsen[død lenke]
- ^ «Forsoningspris til Elias Akselsen». Aust-Agder blad. 2. desember 2008. Besøkt 29. februar 2016.
- ^ «Folklarmprisen 2024 - Årets vinnere». folkelarm.no. 16. november 2024. Besøkt 17. november 2024.
Litteratur
rediger- Stein Østbø. Deilig er jorden : historien om tateren Elias Akselsen. Aschehoug, 2004. ISBN 8203229956