Don Juan de Austria
Don Juan de Austria (født 24. februar 1547 i Regensburg i Bayern, død 1. oktober 1578 i Bouge som senere er blitt del av byen Namur) var en militær leder fra huset Habsburg. Han er mest kjent som de kristnes leder i slaget ved Lepanto i 1571.
| Don Juan de Austria | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. feb. 1547 Regensburg (Det tysk-romerske rike)[1] | ||
| Død | 1. okt. 1578 (31 år) Namur (De spanske Nederlandene) | ||
| Beskjeftigelse | Condottiere, diplomat, offiser, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Alcalá | ||
| Far | Karl V av Det tysk-romerske rike | ||
| Mor | Barbara Blomberg | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Filip II av Spania
Isabel of Castile Margareta av Parma Maria av Østerrike Johanna av Østerrike Infante Fernando of Austria | ||
| Barn | María Ana av Østerrike Giovanna of Austria | ||
| Nasjonalitet | Spania[2] | ||
| Gravlagt | Panteón de Infantes El Escorial | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden | ||
| Signatur | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Juan blir beskrevet som en elegant mann, ridderlig av sinnelag, storslagen og impulsiv. Dette var i motsetning til den mer grå halvbroren kong Filip, noe som førte til en viss misunnelse fra kongens side.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJuan var uekte sønn av keiser Karl V og Barbara Blomberg, en tysk vertshuspike i Regensburg som var keiserens elskerinne en periode i 1546, da hun var 19 år gammel. Juan ble født i hemmelighet, ble tatt fra moren og vokste opp i en anonym tilværelse i Spania, ukjent også for Karls øvrige familie.
Etter farens avgang som keiser i 1556 ble Karls arving, Filip II, klar over sin ukjente halvbror. Filip kalte Juan til hoffet og gav ham en passende tittel og lot han bo på et av sine slott.
Militær karriere
redigerKeiser Karl og kong Filip ønsket i utgangspunktet at Juan skulle velge en karriere innenfor kirken, men selv ønsket han heller å gå for en militær karriere. Han ble i 1568 leder for en spansk flåtestyrke i Middelhavet, og ble senere også leder for en styrke som slåss med stor fremgang 1569–1570 mot muslimske opprørere i Granada.
I flere uker lurte hans sjøsyrker på den osmanske flåte, for å kunne slå til på gunstig tid og sted. I slaget ved Lepanto i 1571 ledet Juan Den hellige liga i kampen mot de osmanske tyrkerne. Slaget endte med kristen seier, og hindret den videre tyrkiske ekspansjonen i middelhavsområdet.
Dette sjøslaget var det siste sjøslag som ble utkjempet med galeier. Etter sin seier seilte han i triumf tilbake til Messina, og dro deretter til Napoli. Sin andel av krigsbyttet overlot han til de sårede, av hvem også den store spanske dikter Miguel de Cervantes var en, og som hadde mistet sin venstre hånd under slaget. Etter Lepanto aktet pavene Pius V og så Gregor XIII å finne et kongerike de kunne skjenke ham.
I 1573 erobret han Tunis, der han hadde ønske om å grunnlegge et eget rike, men erobringen gikk tapt det påfølgende år.
Stattholder
redigerI 1576 ble Juan utnevnt til stattholder i de spanske Nederlandene, som på denne tiden var herjet av åttiårskrigen. Juan mislikte dette vervet, da det i praksis satte ham på sidelinjen i europeisk storpolitikk. Denne utnevnelsen var et bevisst trekk fra kong Filip, som ønsket å begrense halvbrorens innflytelse.
Det raste da et opprør mot spanjolene i Nederlandene. Juan forsøkte ved mildhet å gjenvinne de opprørskes sympati, men i desember 1577 ga de nederlandske stendene formelt opp sin tro og lydighet til ham. Juan klarte deretter å beseire de opprørske ved Gembloux (31. januar 1578).
Han døde kort deretter, etter bare to år som stattholder.
En plan om å bevirke Maria Stuarts befrielse fra engelsk fangenskap og så giftermål med henne og slik vinne Skottlands krone, forsøkte han aldri å sette ut i livet.
Han ble begravet i San Lorenzo de El Escorial, det vanlige gravstedet for spanske kongelige.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Fernand Braudel: The Mediterranean and the Mediterranean World in the Age of Philip II. 2 vols. New York, Harper, 1972, original La Méditerranée et le monde méditerranéan à l'époque de Philippe II, 2. utg., Paris: 1966
- Niccolò Capponi: Victory of the West: The Great Christian-Muslim Clash at the Battle of Lepanto (2006)
- Luis Coloma: The Story of Don John of Austria, trans. Lady Moreton, New York: 1912. John Lane Company.
- Amarie Dennis: Don Juan of Austria. Madrid, privately printed, 1966. A sensitive study of Don John, by an American long resident in Spain, it rests mainly on contemporary sources and has a lively treatment of Lepanto.
- Léon van der Essen: Alexandre Farnèse, Prince du Parme, Gouverneur Général des Pays-Bas (1578–92), 5 vols., Brussels, 1933–35
- J.F. Guilmartin: Gunpowder and Galleys (revised edition, 2003)
- William Stirling-Maxwell: Don John of Austria. 2 vols. London: 1883.
- Sir Charles Petrie: Don John of Austria. New York: 1967
- P. O. de Törne: Don Juan d'Autriche et les projets de conquête de l'Angleterre (1928)
Eksterne lenker
rediger- (en) Don Juan de Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Don Juan de Austria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons