Det skotske høylandet
Det skotske høylandet (skotsk-gælisk: A' Ghàidhealtachd, «Gælernes sted»; skotsk: the Hielands) er det historiske området som utgjør den barske nordlige delen av det skotske fastlandet, der hvor de sagnomsuste «highlanders» kommer fra. Regionen ble kulturelt adskilt fra det skotske lavlandet (Lowlands) fra senmiddelalderen av og inn i moderne tid da lavlandsskotsk erstattet skotsk-gælisk over det meste av lavlandet. Begrepet er også benyttet for området nord og vest for highlandforkastningen, skjønt en nøyaktig grense er ikke klart definert, særskilt i øst. Great Glen (en rekke dype daler) deler Grampian-fjellene til sørøst fra det nordvestlige høylandet. Det skotsk-gæliske navnet A' Ghàidhealtachd betyr bokstavelig «Gælernes sted» og tradisjonelt, fra en gælisk synsvinkel omfatter det både de Ytre Hebridene og Høylandet.
Området er sparsommelig befolket med mange fjellrekker som dominerer regionen, og omfatter også det høyeste fjellet på De britiske øyer, Ben Nevis. Før 1800-tallet var høylandet det en langt mer folkerik befolkning her, men grunnet en kombinasjon av faktorer, inkludert at den tradisjonelle levemåten til høylenderne ble gjort fredløs som følge av jakobittenes opprør mot den britiske tronen i 1745 med den beryktede Highland Clearances («utrenskningen av høylandet»), og masse utvandring til urbane områder under den industrielle revolusjon og til Nord-Amerika. Området er i dag et av mest sparsommelige befolkede områdene i Europa. Det bor 232 000 innbyggere i området.[1] Med befolkningstetthet på 9,1 per km² i 2012,[2] for høylandet og øyene mindre enn en sjuendedel av Skottlands som helhet,[2] Det er sammenlignbart med Bolivia, Tsjad og Russland.[3] De seneste tall fra folketelling publisert av National Register of Scotland viser at høylandets befolkning har økt med rundt 23 000 mellom 2001 og 2001 til rundt 232 000 innbyggere.[1]
Rådsforsamlingen for høylandet er administrasjon for det meste av området. Administrasjonssenteret ligger i Inverness. Imidlertid består høylandet av deler av rådsområdene til Aberdeenshire, Angus, Argyll and Bute, Moray, Perth and Kinross, og Stirling. Selv om Isle of Arran administrativ tilhører North Ayrshire, er dens nordlige generelt ansett å tilhøre høylandet.
Det skotske høylandet er den eneste regionen i Storbritannia som har boreal barskog da det har konsentrerte bestander av furu .
Kultur
redigerDet skotske høylandet er kjent for at de gamle, skotske tradisjonene har holdt seg best her. Det skotske klansystemet ble opprettholdt frem til 1700-tallet.
I høylandet snakker fortsatt en del mennesker skotsk gælisk, selv om høylandengelsk også blir brukt, men stadig flere benytter engelsk førstespråk.
Husdyr har tilpasset seg det harde klimaet i høylandet, og en del husdyrraser er oppkalt etter omgivelsene, som skotsk høylandsfe og highlandponnier.
Historie
redigerDen mest dramatiske perioden i høylandets historie blir kalt for The Highland Clearance. Denne hendelsen var en del av en generell endringsprosess i hele det britiske jordbruket, som førte til at de fleste småbøndene ble fordrevet fra bygdene ettersom godseierne ikke trengte dem lengre. I det skotske høylandet kom denne prosessen senere enn i resten av landet, i hovedsakelig på 1800-tallet, den var bråere og enda mer brutal. Folks bosteder ble brent ned, og mange, særlig barn og eldre, døde av sult og sykdom. Mange måtte utvandre eller flytte sørover.
Ennå idag er det flere sauer enn mennesker i Høylandet. Noen mener at det som skjedde var også en form for tidlig etnisk rensning, og hvor hensikten også var å kvitte seg med det gamle klan-systemet sammen med den gæliske kulturen. Godseierne lyktes, med militær støtte fra styresmaktene, i å redusere folkemengden og svekke den gæliske kulturen i området. Fortsatt er det folkelig bitterhet på grunn av disse hendelsene.
Byer og landsbyer i høylandet
rediger- Aberfeldy, Altnaharra, Applecross, Aviemore
- Back of Keppoch, Ballachulish, Beauly, Blair Atholl, Braemar
- Cannich,Coldbackie,Crianlarich, Cromarty Culbokie
- Dalwhinnie, Dornie, Dornoch, Durness
- Fort Augustus, Fort William
- Gairloch, Glencoe, Glenelg, Galnafanaigh
- Inveraray, Invermoriston, Inverness
- Killin, Kingussie, Kinlochleven, Kinlochewe, Kinloch Rannoch, Kyle of Lochalsh
- Lochinver
- Mallaig
- Nairn, Newtonmore, Ballachulish, Nethy Bridge
- Oban
- Plockton, Poolewe
- South Ballachulish, Stornoway, Strathpeffer, Strathy
- Taynuilt, Thurso, Tobermory, Tomintoul, Tongue, Torridon
- Ullapool
- Wick
Verdt å vite
redigerReferanser
rediger- ^ a b «Highland population increasing at one of highest rates in Scotland» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine.. Highland News.
- ^ a b «Highland profile - key facts and figures». The Highland Council.
- ^ «Global Health Facts : Demography & Population : Population Density (Population Per Square Kilometer)». The Henry J Kaiser Family Foundation.
Litteratur
rediger- Baxter, Colin; Tabraham, C. J. (2008): The Scottish Highlands.
- Garnett, Thomas (1800): Observations on a tour through the Highlands and part of the western isles and Scotland, particularly Staffa and Icolmkill, in two volumes Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. fra Linda Hall-biblioteket.
- Gray, Malcolm (1957): The Highland Economy, 1750–1850, Edinburgh.
- Humphreys, Rob; Reid, Donald (2004): The Rough Guide to Scottish Highlands and Islands, 3. utg.
- Keay, J.; Keay, J. (1994): Collins Encyclopaedia of Scotland.
- Kermack, William Ramsay (1957): The Scottish Highlands: a short history, c. 300-1746.
- Lister, John Anthony (1978): The Scottish Highlands.
- Macleod, John (1997): Highlanders. A History of the Gaels, London: Sceptre.
Eksterne lenker
rediger- Am Baile – Highland History & Culture in English and Gaelic
- Community portal site – EU and local authority supported
- Walking guide
- National Library of Scotland: Scottish Screen Archive, et utvalg med arkivfilm knyttet til det skotske høylandet
- Lairds of Battle, krigføing i det skotske høylandet på 1500- og 1600-tallet