Delaware

Delaware
	Basisdata
Hovedstad	Dover
Største by	Wilmington
Areal; - Totalt; - Land; - Vann	; 6 447,18 km²; 5 059,7 km²; 1 387,48 km²
Befolkning; - Tetthet	897 934 (2010); 139,28 innb./km²
Innlemmet	nr: 1 ; år: 1787
Forkortelse	DE
Tidssone	UTC -5/-4
	Politikk
Guvernør	John C. Carney
	Beliggenhet
	; Delaware (rødt) i USA
	Delaware på Commons

Delaware (uttales: /ˈdɛ.ləˌwɛɹ/) er en delstat i USA. Den kalles også «The First State» (Den første delstaten), «The Small Wonder» (Det lille mirakelet) og «Blue Hen State» (Den blå hønens delstat). Delstatens motto er Liberty and Independence (Frihet og uavhengighet).

Delstaten fikk navn etter Delawarebukten og Delawareelven som ble oppkalt etter Thomas West, 3. baron De La Warr (1577–1618).^[1]

Selv om Delaware kom på 45.-plass blant de amerikanske delstatene med hensyn til antall innbyggere i 2005, er den med hensyn til folketetthet på syvendeplass. Folketettheten er på over 320 flere mennesker per kvadrat-mile enn det nasjonale gjennomsnittet. Dermed slår Delaware andre delstater som Florida, California og Texas.^[2]

Delstatens kallenavn

«The First State» («Den første delstaten»)

Kallenavnet viser til at Delaware var den første delstaten som ratifiserte USAs grunnlov.^[3] Selv om delstatene allerede var kjent som delstater før grunnloven ble antatt er mottoet fremdeles historisk sett korrekt. Delaware var også den første delstaten som ratifiserte Konføderasjonsartiklene, det første legale dokumentet som angir de politiske enhetene som «delstater» (selv om uavhengighetserklæringen også kaller dem «Stater»). Til minne om denne ratifiseringen finnes i Constitution Park (et kvartal fra stedet der «Dover's Golden Fleece Tavern» engang befant seg) en kubus, fire fot i kvadrat med hele dokumentets tekst innrisset.

«The Diamond State»(«Diamantdelstaten»)

Ifølge sagnet fikk delstaten dette kallenavnet av Thomas Jefferson, fordi han beskrev Delaware som en «juvel» blant delstatene. Dette takket være dens strategiske posisjon på østkysten.

«Blue Hen State» («Den blå hønens delstat»)

Dette kallenavnet ble delstaten gitt under den amerikanske revolusjonen. Soldatene fra «Delaware Revolutionary War» bragte med seg haner av rasen «blå høns» som de arrangerte hanekamper med som underholdning.

«Small Wonder» («Det lille mirakelet»)

Kallenavnet viser til delstatens størrelse, dens skjønnhet og bidraget den har ytt til landet som et hele.

Geografi

Målt i areal er Delaware den nest minste delstaten i USA etter Rhode Island. Den ligger på østsiden av en halvøy i Atlanterhavet som den deler med Maryland. Delaware har også en kort bueformet grense mot Pennsylvania i nord og tvers over Delawareelven på østsiden ligger New Jersey.

Delaware er for det meste ganske flatt og høyeste punkt er 137 meter over havet.

Bilder fra Delaware
Legislative Hall i Dover

Politikk

Delstatsresultater for presidentvalg (Historisk oversikt)
Year	Republikanerne	Demokratene
2008	37.37% 152,356	62.63% 255,394
2004	45.75% 171,660	53.35% 200,152
2000	41.90% 137,288	54.96% 180,068
1996	36.58% 99,062	51.82% 140,955
1992	35.33% 102,313	43.52% 126,054
1988	55.88% 139,639	43.48% 108,647
1984	59.78% 152,190	39.93% 101,656
1980	47.21% 111,252	44.87% 105,754
1976	46.57% 109,831	51.98% 122,596
1972	59.60% 140,357	39.18% 92,283
1968	45.12% 96,714	41.61% 89,194
1964	38.78% 78,078	60.95% 122,704
1960	49.00% 96,373	50.63% 99,590

Den historiske oversikten (til høyre) viser at demokratene har tydelig holdepunkt i Delaware. Totalt har demokratene vunnet 8 av 13 valg siden 1960, mens republikanerne har vunnet 5. Ved valget i 2008 stemte 62.63 % av befolkningen for demokratene, dette er den høyeste valgsummen delstaten noen gang har gitt til et parti.

Fylker

Mer informasjon i Liste over fylker i Delaware

Delstaten har kun tre fylker («counties»), færre enn noen annen delstat:

Befolkning

Innbyggertallet var i 2005 897 934, noe som gjør Delaware til den 6. minst folkerike delstaten. Befolkningsveksten har imidlertid vært noe over gjennomsnittet for hele USA.^{[trenger referanse]}

Befolkningsutviklingen i Delaware 1790–2023
År	Folkemengde	%±
1790	59 096	- %
1800	64 273	8,8%
1810	72 674	13,1%
1820	72 749	0,1%
1830	76 748	5,5%
1840	78 085	1,7%
1850	91 532	17,2%
1860	112 216	22,6%
1870	125 015	11,4%
1880	146 608	17,3%
1890	168 493	14,9%
1900	184 735	9,6%
1910	202 322	9,5%
1920	223 003	10,2%
1930	238 380	6,9%
1940	266 505	11,8%
1950	318 085	19,4%
1960	446 292	40,3%
1970	548 104	22,8%
1980	594 338	8,4%
1990	666 168	12,1%
2000	783 600	17,6%
2010	897 934	14,6%
2020	989 948	10,2%
2023	1 031 890	4,2%
Kilder: 1910–2020^[4]

Byer og tettsteder

Wilmington er delstatens største by, og dens økonomiske sentrum. Byen ligger innen pendleavstand til Philadelphia og Baltimore. Alle regionene i Delaware opplever en utrolig vekst,^[når?] ledet av Dover og badesteder som utvikler seg hurtig.

Fylker

Byer

Større tettsteder

Større tettsteder (fortsettelse)

Mindre tettsteder

Andre steder

De ti rikeste stedene i Delaware

Oversikten er beregnet på gjennomsnittlig inntekt til innbyggeren som bor på stedene som er nevnt under. Inntekten er oppgitt i amerikanske dollar.

Greenville: $ 83 223
Henlopen Acres: $ 82 091
South Bethany: $ 53 624
Dewey Beach: $ 51 958
Fenwick Island: $ 44 415
Bethany Beach: $ 41 306
Hockessin: $ 40 516
North Star: $ 39 677
Rehoboth Beach: $ 38 494
Ardentown: $ 35 577

Historie

Før europeerne bosatte seg i Delaware, var området befolket av forskjellige indianerstammer, blant annet delaware- og susquehanna-stammene.

De første europeiske bosetterne i Delaware var hollendere som slo seg ned i 1631, men de omkom etter voldelige sammenstøt med de innfødte. I 1638 gikk svenske og hollandske bosettere sammen om å slå seg ned igjen, og et nytt fort ble bygget i 1651 ved det som nå er New Castle. Hollenderne ble kastet ut av engelskmennene i 1664. Nya Sverige var navnet på den svenske kolonien her.

Delaware var den første delstaten som skrev under på den amerikanske grunnloven, og kan derfor smykke seg med tittelen «First State». Slaveri var tillatt i Delaware, men delstatsforsamlingen besluttet i 1861 ved den amerikanske borgerkrigens utbrudd å bli i unionen og forbli lojal mot nordstatene. Delaware nektet likevel å ratifisere grunnlovsendringen som forbød slaveri, og dette ble først avskaffet i 1865 da loven ble ratifisert av 3/4 av de andre statene.

Økonomi

Delawares økonomi er variert. I landbruk er fjærkreindustrien, sojabønner, storfeindustri og korn viktig. I sekundærnæringen er kjemikalie-, medisin-, og bilindustrien de største arbeidsgiverne. Flere banker er også viktige i Delaware. Farmasøytisk industri i USA har sitt kjerneområde i Maryland og Delaware, rundt storbyene Baltimore og Washington, DC.

Luftforsvaret har en av sine største baser, Dover Air Force Base, i Delaware.

Over 50% of de børsnoterte selskapene i USA er offisielt registrert i Delaware. Årsaken til dette er at Delaware har en selskapslovgivning som er svært fordelaktig for bedriftene. Som en følge av det høye antallet selskaper som er underlagt Delawares jurisdiksjon er selskapsretten svært utviklet i denne delstaten, noe som gjør at den ofte er mer forutsigbar enn i andre delstater.

Delaware har fremdeles under en million innbyggere, men over en million registrerte aksjeselskaper. I tillegg er det registrert mange personlige selskaper med begrenset ansvar, LLC (limited liability corporation). Hvor mange det finnes av disse i Delaware, er vanskelig å finne ut, og hvem som eier dem, er umulig å finne ut, siden det ikke er noe generelt krav i USA om å oppgi den reelle eieren av et selskap, ikke engang til myndighetene. Dermed finnes det heller ikke noe offentlig aksjonærregister. I mars 2019 skrev Global Financial Integrity^[5] at «mer personlig informasjon kreves for å få lånekort på et bibliotek enn for å opprette en juridisk enhet som kan brukes til skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon».^[6]

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	60,4 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	3,6%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	9,3%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	39.022 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk

Tradisjonelt har Delaware, med mye forretningsindustri, vært en republikansk delstat, men i de senere år har delstaten vært mer rettet mot demokratene, mest på grunn av en stor, demokratisk velgermasse i det tett befolkede fylket New Castle nord i delstaten.

Med et lavt innbyggertall har Delaware kun en plass i Representantenes hus tillegg til de to plassene i Senatet. Alle tre besettes av demokrater.

Delstatsforsamlingen er todelt. Senatet har 21 medlemmer. Representantenes hus har 41 medlemmer.

Kjente personer

Referanser

^ «Delaware». Online Etymology Dictionary. Besøkt 24. februar 2007.
^ «Årlige beregninger av befolkningen for områder med mer enn 100.000» (CSV). 2005 Population Estimates. U.S. Census Bureau, Population Division. 21. juni 2006. Besøkt 21. november 2006.
^ «Fakta om Delaware fra www.state.de.us». Arkivert fra originalen 20. mars 2007. Besøkt 31. august 2007.
^ «Historical Population Change Data (1910-2020)». Census.gov. Arkivert fra originalen 29. april 2021.
^ https://gfintegrity.org/
^ Terje Erikstad: «Hemmelighold er roten til all kriminalitet», Dagens Næringsliv, 1. oktober 2020

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Delaware – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Delaware turisthjemmeside
Delaware Kartdata
Energi og Miljødata for Delaware
USGS Nytidsfakta, Geografi og annen vitenskapelig fakta for Delaware
U.S. Census Bureau Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine.
Delaware statistikk
2000 Populasjonsstatistikk
Delaware i Open Directory Project
Delaware Database Arkivert 15. mai 2008 hos Wayback Machine.

[1] «Delaware». Online Etymology Dictionary. Besøkt 24. februar 2007.

[popest-2] «Årlige beregninger av befolkningen for områder med mer enn 100.000» (CSV). 2005 Population Estimates. U.S. Census Bureau, Population Division. 21. juni 2006. Besøkt 21. november 2006.

[3] «Fakta om Delaware fra www.state.de.us». Arkivert fra originalen 20. mars 2007. Besøkt 31. august 2007.

[censuspoptable-4] «Historical Population Change Data (1910-2020)». Census.gov. Arkivert fra originalen 29. april 2021.

[5] ttps://gfintegrity.org/

[6] Terje Erikstad: «Hemmelighold er roten til all kriminalitet», Dagens Næringsliv, 1. oktober 2020

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]