Dame (kortspill)

De persiske og arabiske kortstokkene hadde ingen kvinnelige billedkort. Mange europeiske kortstokker hadde, og har, derfor heller ingen kvinnelige kort. Tradisjonelle tyske kortstokker opererer f.eks med konge, «Obermann» og «Untermann».

Allerede i middelalderen begynte man å innføre kvinnelige billedkort, muligens fordi kortspill var en populær fritidssyssel blant adelskvinner. Kortprodusentene i Frankrike, som begynte å masseprodusere kortstokker ved hjelp av tresnitt på slutten av 1400-tallet, tok dette til seg og innførte damene som et fast inventar mellom kongene og knektene.

På 1700-tallet var det vanlig å gi spillkortdamene navn etter kjente historiske eller mytologiske kvinner. Disse kunne variere fra land til land. I Norge var disse navnene i bruk:

• spardame – Pallas (Athene)
• hjerterdame – Judit
• ruterdame – Rakel
• kløverdame – Arcine.

Denne navngivningsskikken gikk ut av bruk i Norge omkring 1850, men er fremdeles i bruk i Frankrike. Her har kortene disse navnene:

• spardame: Pallas (Athene)
• hjerterdame: Rachel (Rakel, bibelsk figur)
• ruterdame: Argine (et anagram av regina, som er latin for dronning)
• kløverdame: Judith (bibelsk figur)

Opprinnelig ble damene fremstilt i helfigur, med ben og underkropp, men i Napoleonstiden begynte en å produsere todelte kort med to hoder. I Skandinavia begynte en å produsere slike på 1830-tallet.

• Spardam, der spardame gir 100 minuspoeng når man tar det inn ved stikk.