Dølemo

Navnet Dølemo kommer mest sannsynlig av betydningen "Sletta (monen/en mo) i dalen (Døl..)".

Fra gammelt av var Dølemo en plass der mennesker møttes til marked og hesteløp (Skeid). Les mer om Hesteritualer i yngre jernalder. Det finnes fortsatt to gamle skeidsteiner som minner om denne tiden.

Dølemo oppstod som tettbebygd sted rundt 1880. Et overskudd av folk som bodde i gårdsgrendene rundt, sammen med behovet for andre tjenester som kunne være leveveier for mennesker, gjorde til at Dølemo etterhvert ble et naturlig sentrum. Bygging av nye innhus på flere av gårdene på Eppeland førte til at de gamle husene ble flyttet til Dølemo og var starten på en tettstedsutvikling. Sentralt plassert mellom gårdsgrendene ble flere servicefunksjoner etablert og Dølemo hadde i sin tid (flere) sagbruk, kafé, skysstasjon, urmaker, skomaker og posthus. Mange av de som bodde her jobbet også i skogen for skogeiere i grendene rundt Dølemo.

 

Lokal tradisjon definerer ofte hvilke geografiske steder som hører til et sted. Til Dølemo hører naturlig:

• Baas
• Eppeland
• Heggland (Ikke bosatt pr. 2008)
• Homdal
• Håkedal (Ikke bosatt pr. 2008)
• Kleiva
• Landsås
• Monen
• Myhre
• Rostveit
• Selberg (Ikke bosatt pr. 2008)
• Skardmyr
• Skeimo
• Støylen (Ikke bosatt pr. 2008)
• Tviland
• Vehus
• Vehusheia

 

Som for de fleste i Åmli kommune er folk sysselsatt i ulike næringer. Landbruk er fortsatt en viktig hoved- og binæring for en del mennesker på Dølemo. Birøkt har tradisjonelt vært en viktig levevei med mange store produsenter. Vehus Bigård er fortsatt en av de største honningprodusentene på Sørlandet, med en årsproduksjon på opptil 13 tonn i gode år (Ref: Jon Olav Vehus – Eier). En økt og målrettet satsing på turisme (hyttebygging) ser også ut til å kunne gi flere arbeidsplasser på sikt. De fleste arbeidsplassene finnes likevel innenfor offentlig- og privat sektor.

Idag (2008) har Dølemo ca. 200 innbyggere. Bygda har barnehage og barneskole (1-4 klasse), og svært aktive lag og organisasjoner. «Dugnadsbygda» blir Dølemo ofte kalt, og grunnen er nok den innsatsen som alle yter når Dølemo-marknaden arrangeres siste helgen i august hvert år.

 

Dølemo er nok mest kjent for Dølemo-marknaden som ble startet i 1980. Dølemo-marknaden samler hvert år rundt 15 000 besøkende til en tradisjonell marknad der handel og underholdning står i sentrum. Dølemo har også et svært aktivt idrettslag (Dølemo IL) med egne grupper for ski, sykkel, skøyter og barne-og trivselsgruppe. Dølemo Grendelag har ansvar for felles bygninger og uteområder og Dølemo Skyttarlag har samlinger for barn og voksne både om sommeren og vinteren. Egen ungdomsklubb har samling annenhver fredagskveld og er et populært tiltak for ungdommene. Kristne lag er også aktive på Dølemo, med møter for voksne, og samlinger for barn.

Dølemo ligger rett inntil Tovdalselva, som gir muligheter for bading og fiske. Naturlige badeplasser ligger tett i tett nær Dølemo. Kallingsheia gir mulighet for rekreasjon i urørt natur der også Dølemo IL har satt opp en gapahuk som kan benyttes av alle som ferdes på heia. AOT sitt løypenett starter på Dølemo, og man kan gå på oppmerkede løyper sammenhengende til Klakksetra på Nordmøre (Ref: Turistforeningens planleggingskart). Hillestadgalleriet ligger kun 15 km fra Dølemo (Tovdal).

• Hesteritualer i yngre jernalder
• Dølemo Arkivert 11. desember 2008 hos Wayback Machine.
• Dølemo-marknaden
• Dølemo IL
• Dølemo Skyttarlag