Cort Adeler

Cort Adeler het opprinnelig Kurt Sivertsen og han brukte også navneformen Adelaer. Som Ole Henrik Gjeruldsen skriver i sin biografi Cort Adeler • Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet av 2018: «Cort brukte betegnelsen adelborst, som på nederlandsk betyr sjøkadett, som etternavn, ikke så unaturlig siden han hadde vært kadett i den nederlandske marinen. På denne tiden var det ikke uvanlig å ta betegnelsen på det yrke man hadde, som etternavn.» Og: «Da Cort giftet seg [2. gang] med Anna [Pelt] i 1662, skiftet han etternavn. Det er ved inngåelsen av dette ekteskapet at man møter navnet ‘Cort Siwertsen Adelaer’ for første gang. … / Det er forståelig at Cort ville kvitte seg med et etternavn som stod i misforhold til den høye posisjonen han hadde oppnådd, og at det var en passende anledning å gjøre det da han giftet seg med den fornemme frøken Anna Pelt. Cort tok da slektsnavnet Adelaer (Adeler). Adeler betyr ørn på nederlandsk. Navnet var antagelig en nederlandsk oversettelse av etternavnet Ørn, som dengang var kjent som slektsnavn i Telemark. Muligens kan navnet ha tilhørt morsslekten, fordi også hans yngre bror Niels Søfrensen, som senere ble amtmann i Bratsberg (Telemark), tok dette navnet.»

Cort Adeler kom som 15-åring i tjeneste i den nederlandske flåten. Han kjempet i 1639 under admiralløytnant Maarten Tromp i slaget ved The Downs. Senere gikk han inn i venetiansk krigstjeneste og i 1645 ble han kaptein for det innleide nederlandske skipet Grote St. Joris eller San Giorgio Grande. Han ble snart forfremmet på grunn av sin dyktighet og vant stor heder i kampen mot de osmanske tyrkerne, spesielt for sin deltagelse i slaget ved Dardanellene i 1654. Her senket han 15 osmanske galleier. I dette slaget kom Adeler, som fremdeles kommanderte San Giorgio Grande, i nærstrid med flaggskipet til den osmanske øverstkommanderende Ibrahim Pasja. Ifølge senere beretninger havnet Adeler og Ibrahim Pasja i nærkamp. Ibrahim Pasja hugget etter Adelaer og traff ham i høyre arm, men Adeler tok da sverdet i venstre arm og drepte osmanen. Deretter skal Adeler ha brukt motstanderens eget sverd til å skille hans hode fra kroppen. Etter dette overga det osmanske skipet seg. Cort Adeler tok med seg Ibrahim Pasjas sverd og fane, som i dag kan ses i Nationalmuseet i København. Dagen etter dette sjøslaget mottok han også overgivelsen til festningen Tenedos.

Adeler ble for dette belønnet med Markusordenen og en livsvarig pensjon for seg og sine etterkommere. I 1660 ble han utnevnt til venetiansk viseadmiral.

Adelaer forlot Venezia i 1661 og arbeidet frem til 1663 for et nederlandsk handelshus. I 1663 fikk han tilbud fra den dansk-norske unionskongen Frederik III om å komme til København for å ha viktige funksjoner i oppbyggingen av den dansk-norske marinen. Kongen utnevnte ham til generaladmiral og øverstkommanderende for den dansk-norske fellesflåten: Han fikk også adelsbrev og svært god betaling, noe som gjorde han i stand til å kjøpe omfattende godseiendommer i Danmark og Norge.

Den danske flåten hadde gjennom mange år forfalt, og Adelers hovedoppgave ble å lede et stort nybygningsprogram. Han tegnet og konstruerte selv orlogsskip basert på sine erfaringer fra Nederland og Venezia. Flere av dem var galleier etter mønster fra Middelhavet. Mellom 1663 og 1675 ledet han byggingen av rundt 30 nye orlogsfartøyer.

I 1675 brøt den skånske krig ut mellom Danmark-Norge og Sverige. men før Adelaer rakk å løpe ut med flåten, døde han på sitt flaggskip den 5. november, 53 år gammel. På hans gravsted i København står en latinsk inskripsjon som sier at han var «Tyrkerne en skrekk, barbarerne en redsel, Candida et skjold, venetianerne en mur, hollenderne en heder, nordmennene en ære, den danske sjømakt en pryd. Nordens underverk.»

Cort Adeler var sønn av den norsk-danske slekten Adelers stamfar Søren Jensen i Brevik. Hans etterkommere bodde dels i Norge – der slekten er utdødd i mannslinjen, og dels i Danmark, der først en mannslinje og så en kvinnelinje, ble utnevnt til friherrer. Medlemmer av disse linjene eide Dragsholm slott, kjøpt 1694, som de fikk omdøpt til «Adelersborg» i sin eiertid. Også barna til hans bror, amtmann i Bratsberg Niels Sørensen (død 1694 i Kragerø), brukte slektnavnet Adeler eller Adelaer. Blant dem var medlem av Slottsloven og stiftamtmann i Kristiansand Henrik Nielsen Adeler (1660–1718).^[7]

Cort Adeler kjøpte blant annet godseiendommen Gjemsø kloster ved Skien. Hans etterkommere eide denne inntil 1800-tallet da den ble solgt til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen. Blant Cort Adelers etterkommere var stiftamtmannen Fredrik Georg Adeler (død 1810) som titulerte seg blant annet «Herre til Giemsøe Kloster».

På Rød herregård i Halden oppbevares fremdeles noen av Cort Adelers eiendeler, fordi hans tippoldebarn Annette Beate von Wackenitz, hvis mor var født Adeler, giftet seg med Niels Anker (1764–1812). Blant annet Cort Adelers skipskiste fra tiden i den venetianske flåten, står utstilt i hallen. Hans danske adelsbrev og andre dokumenter skal finnes på Marinemuseet i Horten. Andre gjenstander fra ham, som Ibraham Pasjas forgylte fanetopp, kan ses på Nasjonalmuseet i København.^[8] Han ble begravet i Vor Frue kirke i samme by.

Flere norske kommuner har hedret ham med Cort Adelers gate.

 

Cort Adelers danske adelsvåpen er et firedelt våpenskjold med i 1. felt en halv flakt ørn (= Adelaer på nederlandsk), i 2. felt et tyrkerhode på spissen av en kårde holdt av en arm fra en sky (vanlig sørøsteuropeisk merke for kriger med tyrkerne), i 3. felt en befestet by eller borg (Venezia eller forsvars-symbol), og i 4. felt tre halvmåner (symbol for tyrkerne^[9]). Midt på er det et hjerteskjold med et skip for fulle seil. Hjelmtegnet har sjøfartens gudinne, Fortuna, med et skipsseil i hendene over hodet og stående på en kule, mellom henholdsvis tre og fire standarter, hver med tre halvmåner og med stengene stukket ned i små oppvoksende skipsstevner.

Cort Adelers etterkommere har brukt dette våpenet som slektsvåpen, og det finnes blant annet malt på gallerifronten i Solum kirke, og skåret ut i tre på en portfylling fra Gjemsø kloster. Hans etterkommere som ble danske friherrer, har våpenet med flere tilleggsfigurer.

I Venezia, før adlingen i Danmark, brukte Cort Adeler dette våpenet, men uten hjerteskjoldet. Hans brorsønn Henrich Adelaer, brukte i segl 1706-07 et skjold med bare en ørn som ser bakover og sitter på en gren, og som hjelmtegn en Fortuna mellom to ørnevinger.

• Adeler (slekt)

• Bruun, Christian, Curt Sivertsen Adelaer, København 1871.
• Danmarks Adels Aarbog 1906, København 1906.
• Flindt, Anne Marie, Cort Adlers krigsbytte – sandhed eller myte? Det Indianske Kammer, Nationalmuseet 1979.
• Gjeruldsen, Ole Henrik, Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet, Oslo 2018.
• Holck, Preben, Cort Adeler, København 1934.
• Krag, Hans, Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Kristiansand 1955.
• Steffens, Haagen Krog, Kragerø by's historie 1666-1916, Kristiania 1916.
• Trætteberg, Hallvard, Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933.
• Aas, L., Cort Adeler. Den norske sjøhelt, Oslo, 1944.
• Hans Cappelen, «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» Ætt og Annet nr 112, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2020, side 25-27. Nettversjon her:[1]

Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted